
Politikernes løfter er som formskrift i vann.
Kronikk annenhver onsdag i Akers Avis Groruddalen siden 2013. Litt snill. Litt slem. Litt morsom.

Politikernes løfter er som formskrift i vann.
Det nærmer seg stortingsvalg og det er vanskeligere enn noen gang å vite hvem som skal få stemmeseddelen. Partiene blir likere og likere, de stjeler hverandres saker og synspunkter med begge hender. Det eneste som skiller dem, er innpakningspapiret. Rødt, gult, grønt eller blått papir gjør liten forskjell på innholdet.

Arbeiderpartiet og Høyre er to alen av samme stykke, og hvis det er noe partiene har felles, så er det at de sitter med sugerør i statskassa og har ordnet seg på måter vi andre ikke engang tør drømme om uten å havne i arresten. I debattene snakker de dannet sammen de første to minuttene, deretter gyver de løs på hverandre, snakker så stygt de kan om motstanderne mens de forherliger seg selv og sine ideer. Jeg orker ikke mer. Det er likevel det samme hvem som vinner valget, for på Stortinget er de enige om det meste – så vi har ikke mange måte å protestere på. Jeg har hatt stemmerett i 51 år, og for første gang har jeg besluttet å stemme blankt. Jeg finner ikke ett parti som fortjener min stemme. Hvis vi er mange nok som stemmer blankt, så kanskje en og annen politiker våkner. Skjønt jeg har mine tvil om det, også.
På Høyenhall skole er støyen så utålelig at de ikke kan ha vinduene åpne, selv på de aller varmeste dagene er de lukket og mangelen på oksygen er til å ta og føle på. Elevenes konsentrasjonsevne synker som en stein og læringsutbyttet blir deretter.

Manglerudtunnelen vil gi minst 50 000 innbyggere i Oslo bedre luft, mindre støy og tryggere skolevei. I over tretti år har Bryn miljøforum langs E6 Oslo Øst kjempet for prosjektet, som har hatt navn «Operasjon Solside» fordi det er her kveldssola skinner. Underveis har statsråder, politikere, byråder, ordførere og byråkrater blitt invitert til å ta problemet i øyensyn, og vi har møtt forståelse og alle slags motargumenter. Statens vegvesen står for det mest originale, da en saksbehandler i et tidlig møte uttrykte sin motstand fordi «bilistene hadde krav på dagslys». I slike situasjoner kjentes det tungt å kjempe for en sak, for vi kunne ikke ta hodet til vedkommende og dunke det i bordet – selv om lysten var der. Men hvis bilistene skal ha krav på godene, bør de også ha krav på ulempene, for eksempel støy. De burde kjøre med alle vinduene åpne, slik at støyen kommer inn i bilen? Eller hva? Det ville ikke vært annet enn rettferdig. Heldigvis har diskusjonen bare hatt få avsporinger av denne typen.
Det stunder mot kommunevalg, og det er viktig å bruke stemmeretten. For oss langs E6 Oslo Øst er det én sak som overskygger de fleste andre saker; nemlig igangsettelsen av det prosjektet som opprinnelig het Manglerudtunnelen. Det var en sak Arbeiderpartiet gikk inn for å bygge før kommunevalget i 2019, en sak dere vant mange stemmer på fra velgerne på østkanten, for trafikk- og miljøproblemene har ridd denne siden av byen som mare siden før begynnelsen av 1990-tallet. Bare Arbeiderpartiet kom til makta, så skulle E6 Oslo 6 bygges, det var ingen tvil om det. Så stemte vi da, satt oppe hele valgnatta og jublet da det gikk vår vei og det så ut til at tunnelen ville bli realisert.

Valget nærmer seg. Mon tro hvilket parti som tør finne fram valgløftene fra 2019 og sjekke hva de faktisk leverte?
Jeg har stundom lurt på hva vi skal leve av i Groruddalen etter oljen. Slik oljepengene spruter opp av bakken i Groruddalen, er det grunn til å være bekymret for hva vi skal leve av når kilden begynner å tørke inn og det blir kamp om kronene. I begynnelsen vil vi bli nødt til å prioritere, for alle kan ikke få alt de peker på slik de gjør i dag.

Heldigvis viser det seg at Groruddalen har en rekke ressurser som kan utnyttes i framtiden, men som det kanskje kan være smart å begynne å planlegge allerede nå. Kanskje vi bør opprette et ressurskontor i dalen, som skal ha ansvaret for at ressursene og mulighetene brukes på beste mulige måte, og til fordel for innbyggerne. Groruddalen for framtiden, kan det for eksempel hete.

Flertallet i Lillestrøm kommunes hovedutvalg (AP, H og FrP) gikk 31. mai inn for å bygge skytebane i Gjelleråsmarka. Da er det 3 partier som ikke kan stemmes på ved kommunevalget til høsten.

Det snakkes så mye om økende ulikheter i samfunnet og at vi må utjevne forskjellene i større grad enn vi klarer. Arbeiderpartiet sier at «økende ulikhet er grunnleggende urettferdig og kan bidra til å undergrave det norske samfunnets største fortrinn: et velorganisert og tillitsbasert samfunn med like muligheter for alle». Det er, som kjent, ofte forskjell på liv og lære.
Den gangen Norge var gode i fotball og deltok i EM, fikk Norges fotballforbund en bunke penger som skulle brukes til å anlegge kunstgressbaner i Groruddalen. Bydelsutvalget fant ingen grunn til å melde Brynbanen på konkurransen om pengene, så hadde det ikke vært for at beboerne var bedre til å kjenne sin besøkelsestid, hadde vi hatt den gamle grusbanen ennå. Sandstorm i solskinn og ti centimeter vann i regnvær.
Hvert sted beboerparkering blir innført, bryter diskusjonene ut. Noen vil ha det, andre vil ikke ha det. Noen hater biler, andre elsker dem. Ikke minst reagerer mange på at gjøkungen Oslo kommune aldri blir mett, men må stadig ha mer penger. Det er ikke vanskelig å være enig i denne undringen. Vann- og avløpsavgiften skal økes med 17 % hvert år de neste fire årene. Moms kommer på toppen. Søppeltømming øker med 12 % i år. Flere må betale eiendomsskatt. Flere må betale mer eiendomsskatt. I tillegg har strømmen blitt bloddyr, og kommunen eier Hafslund som håver inn hundrevis av millioner på strøm mens innbyggerne flås levende, bompengene galopperer av sted, matprisene fyker i været med rakettfart samme hva dagligvarebransjen hevder, renteøkningene har stått i kø og ingenting tyder på at det stopper med det første. Å toppe dette med avgift for beboerparkering er ikke akkurat et vinnende sjakktrekk. Mer og mer av pengene våre går til å mate kommunen og de utallige budsjettoverskridelsene.
I Oslo Arbeiderpartis forslag til nytt valgprogram vil partiet prøve ut en ordning der syklistene kan svinge til på rødt lys, det vil si å ikke komme i konflikt med bilister. Programmet er ikke endelig vedtatt og skal sikkert kvernes gjennom partiorganisasjonen først, men det gir jo en pekepinn på hva vi fotgjengere kan vente oss i de kommende årene.

I Paris har det siden 2015 vært tillatt å svinge til høyre på rødt i bestemte kryss, der tydelig skilting viser at det er lovlig. Meningen er å herme etter danskene, for Danmark endret regelverket i 2016 etter et vellykket prøveprosjekt. Forskjellen mellom Danmark og Norge, er jo at danskene til en viss grad faktisk har sykkelkultur. Det er like mange kondomkledde terrorsyklister i København som i Oslo, men de utgjør et mindretall, så de synes ikke like godt som her hjemme.