Hvert sted beboerparkering blir innført, bryter diskusjonene ut. Noen vil ha det, andre vil ikke ha det. Noen hater biler, andre elsker dem. Ikke minst reagerer mange på at gjøkungen Oslo kommune aldri blir mett, men må stadig ha mer penger. Det er ikke vanskelig å være enig i denne undringen. Vann- og avløpsavgiften skal økes med 17 % hvert år de neste fire årene. Moms kommer på toppen. Søppeltømming øker med 12 % i år. Flere må betale eiendomsskatt. Flere må betale mer eiendomsskatt. I tillegg har strømmen blitt bloddyr, og kommunen eier Hafslund som håver inn hundrevis av millioner på strøm mens innbyggerne flås levende, bompengene galopperer av sted, matprisene fyker i været med rakettfart samme hva dagligvarebransjen hevder, renteøkningene har stått i kø og ingenting tyder på at det stopper med det første. Å toppe dette med avgift for beboerparkering er ikke akkurat et vinnende sjakktrekk. Mer og mer av pengene våre går til å mate kommunen og de utallige budsjettoverskridelsene.
Stikkord: Arbeiderpartiet
2. november 2022: Se – jeg kan sykle uten hode!
I Oslo Arbeiderpartis forslag til nytt valgprogram vil partiet prøve ut en ordning der syklistene kan svinge til på rødt lys, det vil si å ikke komme i konflikt med bilister. Programmet er ikke endelig vedtatt og skal sikkert kvernes gjennom partiorganisasjonen først, men det gir jo en pekepinn på hva vi fotgjengere kan vente oss i de kommende årene.
I Paris har det siden 2015 vært tillatt å svinge til høyre på rødt i bestemte kryss, der tydelig skilting viser at det er lovlig. Meningen er å herme etter danskene, for Danmark endret regelverket i 2016 etter et vellykket prøveprosjekt. Forskjellen mellom Danmark og Norge, er jo at danskene til en viss grad faktisk har sykkelkultur. Det er like mange kondomkledde terrorsyklister i København som i Oslo, men de utgjør et mindretall, så de synes ikke like godt som her hjemme.
7. september 2022: Gi Groruddalen 300 milliarder!
Det er så mye snakk om penger for tiden. Ikke minst fordi stat og kommune bærer ryggen skakk på inntekter fra strømsalg og drivstoffavgifter og pengebingene deres eser ut som gjærdeiger og må skjøtes på i både høyden, bredden og høyden nesten daglig. Stat og kommune vasser i penger til godt over navet.
Det er kanskje derfor staten hadde råd til å la Nordøyane nord for Ålesund få landets dyreste fastlandsforbindelse, det dyreste stykke vei vi har kostet på oss noensinne. 5,6 milliarder blanke kroner har den kostet, pluss minus, fordelt på 2700 beboere. Det gir en investering på 2.074.074 kroner per innbygger. En familie på fire vil dermed bli påspandert 8.296.296 kroner for litt vei. Det foreløpige resultatet er at 6 % av innbyggerne, 162 stykker, har stukket av gårde. Ser vi en smule ironisk på det, har samfunnet betalt 34.567.901 kroner for at hver enkelt av dem skulle kunne pakke flyttelasset og få det med seg i én håndvending. De pengene kunne vært brukt på en smartere måte, spør du meg. Problemet til folk på Nordøyane var at de måtte ta et par ferjer for å komme til Ålesund, men det har de altså ikke funnet seg i. De har nå fått i både pose, sekk og veske og ransel. Flotte veier, frisk luft, ingen forurensing eller støy, men mye natur. I motsetning til folk i Groruddalen, er jeg fristet til å si, for jeg tror mange av oss kunne tenke oss en kort ferjetur på vei hjem, der vi kan stå ved rekka og spise svele og drikke kaffe mens vi trekker inn den deilige havlufta, og ikke eksos og svevestøv.
22. juni 2020:
Raymond Johansen sier det er for mange prosjekter på vestkanten. Hvor mange tips til prosjekter på østkanten trenger du, sa du?
Skreppa 8: Hvem var Harald Halvorsen?
Harald Halvorsens vei ble oppkalt etter telefonmontør Harald Halvorsen i 1954, men hvem var han egentlig? For det kan ikke ha vært nok å være telefonmontør for å få en vei oppkalt etter seg?
Telefonmontøren Harald Halvorsen
Harald Halvorsen ble født 13. september 1877. Foreldrene Halvor Kristiansen (1838-1904) og Anne Kristine Olsdatter (1836-1913) var et par år tidligere kommet til Aker fra Høland. Faren var tømmermann og fikk arbeid med å føre opp en rekke arbeiderboliger i Oslos nærhet. Harald Halvorsen kom til å bli boende i Østre Aker hele sitt liv, den lengste tiden i huset Haugan i Teisenveien 12. Han begynte å jobbe som fyrstikkarbeider allerede i niårsalderen, fra 1886 til 1894 og fortsatte ved Elektrisk Bureau fra 1894 til 1898 da han begynte ved Kristiania Telefonanlegg. Han utdannet seg som montør og virket som telefonkontrollør fra 1911 og hadde samtidig stilling som lærer i praktiske telefonfag ved Rikstelegrafens skole.
19. januar 2022: Avviklingen av Arbeiderpartiet
Jeg skal innrømme at Arbeiderpartiet har en plass i hjertet mitt. Eller, kanskje ikke partiet som sådan, men de sakene det har kjempet for. Fordi det har stått på de svakestes side. Kjempet mot de sterke som ville utnytte de svake. Grådige og hensynsløse arbeidsgivere. Ågerkarler og opportunister. Forsvart dem som ikke har klart å forsvare seg selv. Fordi vi som klarer oss selv, som har nettverk rundt oss og som har sisu til å gyve løs på den ene møkkahaugen etter den andre, må hjelpe dem som ikke har den samme energien eller evnen.
Skreppa 1: Teisen skole – kjært barn med mange navn
Dette er den første i en serie historiske artikler fra Teisenområdet, følgelig er det naturlig å oppkalle den etter den første skoleavisen på den såkalte middelskolen – eller Bryn høyere skole som den het før den til slutt fikk navnet Teisen skole. Den første skoleavisen var noe for seg selv, i det minste sett med dagens øyne. Skreppa utkom i bokform, med ett eneste eksemplar som opplag. Redaksjonen hadde en stor og tykk protokoll der de tegnet omslaget til første utgave av avisen, og lot resten av innholdet komme fortløpende utover. Alt laget for hånd, tekst og illustrasjoner. Fordi opplaget bare var én, måtte Skreppa leses på omgang. Den gjorde den riktignok lite tilgjengelig, i det minste når vi sammenligner med medier i dag, men den var like fullt svært populær. Det første nummeret ble utgitt i 1943, med Per Nyhus og Ivar W Rydberg som redaktører.
23. juni 2021: Takk for ingenting
Jeg har vært arkeolog på min egen harddisk, for å finne ut når kampen for miljøprosjektet Manglerudtunnelen opprinnelig begynte. Ingen av filene jeg fant er lenger kompatible med dagens programvare, men mye tyder på at ideen ble unnfanget på første halvdel av 90-tallet. Det betyr at den nærmer seg tretti år med stormskritt, og at trafikken nødvendigvis må ha vært et problem lenge før. Odd Einar Dørum sa da vi i Bryn mijøforum møtte ham som samferdselsminister 10. august 1999 at E6 over Manglerud var Norges mest trafikkerte vei gjennom et tett befolket boligområde. Siden den gang har trafikken bare økt, blant annet fordi trafikken fra Mosseveien er flyttet hit.
31. mars 2021: …noen barn er likere enn andre
Før påske dumpet en reklameblekke for Miljøpartiet de grønne ned i postkassa. På forsiden sto det at «En grønnere by er en bedre by å bo i» og «Byutvikling for barna». Jeg ble nysgjerrig, jeg gjorde jo det, og åpnet blekka for å se hva de mente.
Der inne sto det: «En by som er bra for barna, er bra for alle. Men i mange tiår har byutviklingen skjedd på bilens premisser. Dette skal vi snu. Vi vil heller prioritere det store flertallet av fotgjengere, syklister og kollektivreisende. Det vil også gi mer plass til byliv, renere luft og tryggere skole- og sykkelveier.» Det sto også: «Barn skal kunne leke ute i ren luft og ha tilgang til natur. Eldre skal ikke trenge å kjøpe en kaffe for å finne seg et hyggelig sted å sitte.» Dessuten sto det: «Sammen tar vi vare på nærmiljøet.» Reklameblekka var trykket på miljøvennlig papir, som seg hør og bør. Det har alle politiske partier for lengst skjønt.
25. november 2020: Byrådet lyver så de tror det selv
Jeg har skrevet biografier, blant annet for høyt profilerte politikere. En av de mange tingene jeg lærte, er at en politiker er et ombud. Det er et offentlig verv hvor innehaveren har til oppgave å ivareta en gruppes interesser. En politiker skal med andre ord ivareta interessen til de innbyggerne som har valgt ham eller henne til å ivareta denne oppgaven.
Arbeiderpartiet gikk til valg i 2019 på å gjennomføre Manglerudtunnelen. Partiets representanter sto langs hele traseen og lovet dyrt og hellig at bare Arbeiderpartiet kom til makta, ja da ville miljøprosjektet bli gjennomført. Velgerne ga dem den tilliten de ba om og stolte på at de ville holde valgløftene, og sammen med Miljøpartiet de grønne og SV fikk Arbeiderpartiet flertall.