11. mai 2022: Kronerulling for vestkanten

Det har blitt tydelig at vestkanten strir med stadig dårligere råd og utbredt pengemangel. Bærum er blitt kommunenorges fillefrans, og det er jo strengt tatt en skam for landet. Jeg vil derfor ta til orde for en kronerulling slik at fattiglappene på vestkanten kan få litt leveligere og romsligere kår. Vi her i Groruddalen har jo nok av alt og er vant til å tenke på våre medmennesker. Vi har lang og god tradisjon i å forsake stort og smått slik at andre kan få det bedre.

Vi trenger ikke gå lenger tilbake i tid enn til 2013 da de nye ladestasjonene skulle fordeles i byen. Hele 517 stykker skulle plasseres, men vi trengte oss ikke på, vi i Groruddalen. Vi maste ikke for å komme først i køen. Vi gjorde ikke det. Vi nøyde oss med 2 stykker vi, slik at bydel Frogner kunne få 186 og ytterligere 64 året etter. Det er klart, når fattigfransene ikke hadde råd til å reise med kollektivtransport, men måtte nøye seg med elektriske Teslaer, var vi nødt til å trå til. Du vet jo hvor dyrt det er å reise med trikken, så det er ikke rart de måtte ty til Teslaene. Problemet er at det ikke var nok. Vestkanten er fortsatt en slum. Vi er nødt til å gjøre mer for dem. Derfor kronerulling. Les hele innlegget...

16. januar 2019: Ironisk Folkeparti stiller til kommunevalg i 2019!

Det er ikke til å stikke under stol: Norsk politikk preges av knusktørre gubber som knirker fram sine enda tørrere budskap, testosteronfylte broilere som aldri har gjort et annet enn å skryte av egen fortreffelighet eller kaklende intrigemakere som sykemelder seg ved første tegn til motstand. Norsk politikk trenger fornyelse, og det er nettopp den fornyelsen Ironisk Folkeparti (IFP) skal stå for.

Ironisk Folkeparti har hentet inspirasjon fra filosofene Platon og Sokrates som begge er opphavet til ironien, hvilket beviser at partiet ledes av kulturelle og intellektuelle personer og at det følgelig må være noe i det vi sier. I daglig språkbruk er ironi å tilkjennegi vår mening ved å uttale det stikk motsatte av hva vi mener, men på en slik måte at vår sanne mening skinner igjennom. Takhøyden er ikke tilstrekkelig i den eksisterende partifloraen, derfor vil Ironisk Folkeparti fylle en viktig rolle. Nemlig som den politiske narr. På bakgrunn av dette har vi i partiet utviklet et slagord: «Ironisk Folkeparti lover ingenting, men vi holder det til punkt og prikke.» Et slagord som, i motsetning til de øvrige partiers floskler, i det minste er mulig å holde.

Ironisk Folkeparti er tilhengere av kommunesammenslåing og vil arbeide for at Oslo blir slått sammen med kommuner som kan tilføre byen andre verdier. Vi går inn for at Oslo blir slått sammen med Meland kommune i Hordaland, Verdal kommune i Trøndelag og Ballangen kommune i Nordland; slik at vi får tak i kraftpengene til Meland, lottoflaksen til Verdal og kan legge alle upopulære etater og foretak til Ballangen, for eksempel Posten, Skatteetaten og NAV ettersom dette ligger innenfor arbeidsgivers styringsrett. Vi tror også at beboerne i Meland, Verdal og Ballangen vil være positive til sammenslåingen, ettersom de omsider vil få minst én kaffebar.
Navnet på den nye kommunen skal være «Osloball» og Osloball kommune skal ha en hvit «o» på hvit bakgrunn som kommunevåpen, hvilket gjør det helt unødvendig å forhåndstrykke visittkort eller andre kommunale papirer. Hvite ark gjør nytten.

Selv om vi i Ironisk Folkeparti ikke vil love noe som helst, er vi naturligvis opptatt av en rekke saker som vi vil fremme når vi blir valgt inn i bystyret. For syklistene vil vi kjempe for utforbakker i alle retninger, alltid medvind på sykkelveiene og lovfestet forkjørsrett på rødt lys. Vi vil også påby at fotgjengere må bruke hjelm og ringeklokke, slik at de kan varsle syklistene når de kommer gående.

Til gjengjeld vil vi øke prisene på kollektivtransport, ettersom de andre politiske partiene mener vi ikke kan ha gratis kollektivtransport fordi vi har råd til å betale for å reise med kollektivstransport. Vel, hvis du har råd til å betale, har du også råd til å betale mer. Derfor går vi for å fordoble prisen hvert år i løpet av neste byrådsperiode og dermed gjøre kollektivtransporten selvfinansierende.

Ironisk Folkeparti vil ha badetemperaturer på alle innsjøer og sjøbad året rundt. Det er meningsløst at hovedstaden i verdens rikeste land ikke skal ha råd til jevne og gode badetemperaturer og dermed kan vi legge til rette for en bedre folkehelse. Det vil også medføre det ikke lenger er fare for å gå gjennom isen og drukne.

Vi i Ironisk Folkeparti er ivrige tilhengere av bompenger. Vi mener at hver eneste gate i Oslo skal få egne bomstasjoner og at det er beboerne i gaten som skal bestemme hvor mye det skal koste å kjøre gjennom akkurat den gaten. Inntektene skal øremerkes tiltak i den gaten bommen står i, og slik kan vi få penger til å gjennomføre alle veiprosjektene i byen i løpet av neste periode. Hvilket beviser at det nytter å tenke utenfor boksen! På denne måten vil vi for eksempel ha finansiert Nedre Kalbakkvei på rekordtid og vi kan bygge den seksfelts motorveien beboerne ønsker og som er nødvendig for å få flyt i trafikken. Jo høyere bomsatser de setter, jo fortere kan de få motorvei. Inntektene kan også brukes til å betale bompenger andre steder.

Alnabruterminalen må bygges ytterligere ut, og plassbehovet er så enormt at det ikke nytter å bygge ut klattvis. Ironisk Folkeparti mener at arealet må mangedobles så snart som mulig, og foreslår at vi bygger i høyden. Det er ingen grunn til at en godsterminal ikke skal være like høy som andre høyhus i Oslo, derfor foreslår vi at den må bli byens høyeste hus med så mange etasjer som det måtte bli plass til innenfor. På denne måten kan godsterminalen bli et signalbygg for hele Groruddalen hvor det på toppen skal det være plass til et skikkelig stort juletre.

Kongsgården på Bygdøy vil vi gjøre om til trailerparkering og drive-in motell. Den ligger strategisk plassert i forhold til Europaveiene, og ettersom flesteparten av alle varer likevel skal til Oslo vest og Bærum, er det bare rett og rimelig at vestkanten tar sin del av trafikken. Derfor vil vi også legge den fjerde rullebanen på Gardermoen til Fornebu.

Ironisk Folkeparti vil døpe om gater og plasser i Oslo, ettersom det finnes personer som har hatt langt mer å si for byen enn de dagens gater og plasser er oppkalt etter. Eksempelvis vil vi døpe om Sigrid Undsets vei til Henry Fords gate, Parkveien til Pamela Anderssons Alle, Hallingsgate til Halloweengata og Tryms vei til Trumps vei. Dette er i tråd med den norske fasinasjonen for alt som er amerikansk, og Ironisk Folkeparti finner det helt naturlig å ta skrittet helt ut. Rikspolitisk bør Norge søke om å få bli den 51. amerikanske delstat. Ironisk Folkeparti foreslår også å nedlegge 17. mai som nasjonaldag fordi det nesten alltid er kaldt, regn, sludd og dårlig vær den dagen, og heller feire grunnloven den 4. juli, som er en langt mer populær dato å feire nasjonaldag på. Varmere vær er det også.

Videre vil vi gjøre Llanfairpwllgwyngyllgogerychwyrndrobwllllantysiliogogogoch kommune i Wales til vennskapskommune og døpe om Rådhusplassen til Llanfairpwllgwyngyllgogerychwyrndrobwllllantysiliogogogochsplassen for å vise vårt oppriktige ønske om å forstå andre kulturer. Wales er rart nok.

Ironisk Folkeparti er også opptatt av å privatisere og vi finner det naturlig å begynne på toppen. Byrådet skal settes ut på anbud, og den aktør som tilbyr lavest pris, vil få oppdraget. Noen vil være engstelige for sosial dumping, med ikke vi i Ironisk Folkeparti. Lønningene i byråd og bystyre er allerede alt for høye, så her er det store penger å hente inn. Overskuddet skal øremerkes rødvin, øl og snaps i eldreboliger.

Vårt parti er ditt parti!
Vi lover ingenting, men holder det til punkt og prikke.
Ironisk Folkeparti

 

 

 

1. november 2017: Fengselsbyen

Rådhuset har planer om å anlegge 56 nye bomstasjoner som vil vil gjøre Oslo til en fengselsby. Digitale barrierer kommer til å gjøre livet surt og utrivelig for oss som bor her, for mens politikerne tror de straffer bilene, er det i virkeligheten oss innbyggere som straffes for å bo i Oslo og for at politikerne gjennom alle år har satset på bilen. Og nå legger de skylden for sine egne avgjørelser på oss.

At politikerne er enige, betyr ikke at velgerne er det. Når vi hører påstander om at flere må være med å betale, kan det virke som om bilistene ikke betaler fem flate øre. Ingenting kan være mer feil. Vi betaler avgifter i bøtter og spann når vi kjøper bil. Vi betaler avgifter og skatter i bøtter og spann for å eie bilen vi har kjøpt. Vi betaler bøttevis med bompenger. Vi betaler avgifter i bøtter og spann når vi tanker drivstoff. Vi betaler avgifter i bøtter og spann for å få lov til å parkere bilen og blodpenger om vi skulle parkere et par minutter for lenge. Og alt dette av nettopengene våre, som vi først har betalt inntektsskatt av. Men mer skal det altså bli når byen hakkes opp i enklaver som du betale for å forlate eller komme inn i.

Skal du til legen? Ja, da må du betale bompenger. Skal du på apoteket? Ja, da må du betale bompenger. Skal du besøke din gamle mor? Ja, da må du betale bompenger. Skal du levere i barnehagen? Ja, da må du betale bompenger. Skal du gå tur i marka? Ja, da må du betale bompenger. Skal du hente barnebarn? Ja, da må du betale bompenger. Skal du handle mat? Ja, da må du betale bompenger. Skal du til tannlegen? Ja, da må du betale bompenger. Skal du på postkontoret? Ja, da må du betale bompenger. Skal du kjøre ungene til fritidsaktiviteter? Ja, da må du betale bompenger. Skal du på helsestasjonen med barnet ditt? Ja, da må du betale bompenger. Skal du på kino? Ja, da må du betale bompenger. Skal du til biblioteket? Ja, da må du betale bompenger. Skal du på polet? Ja, da må du betale bompenger. Skal du til fysioterapeuten? Ja, da må du betale bompenger. Skal du til bydelsadministrasjonen? Ja, da må du betale bompenger. Skal du i begravelse? Ja, da må du betale bompenger. Skal du til NAV? Ja, da må du betale bompenger. Skal du kjøre tråsykkelen til reparasjon? Ja, da må du betale bompenger. Skal du til seniorsenteret? Ja, da må du betale bompenger. Skal du til gjenbruksstasjonen? Ja, da må du betale bompenger. Sånn kan jeg fortsette. Det er slik hverdagen vil bli. Samme hva du skal, samme når du skal det, må du betale bompenger. Ja, du må til og med betale bompenger hver vei hvis du ikke er tilbake innen én time. Det betyr slutten på å være sosial og ta en kaffe med kjente.

Sånn vil vi få det. Samme hva du skal, så må du betale bompenger. En gang, to ganger, tre ganger, fire ganger, det kommer helt an på. Boligområde etter boligområde vil bli sperret inne av digitale barrierer og der disse ikke er nok, blir det satt opp fysiske sperringer. Oslo blir ikke bare en fengselsby, det blir en by av utrivelige glattceller.

Ulovlig kjøring på gang- og sykkelveier er allerede et problem, og med alle nye bomstasjoner blir neppe problemene mindre. Men det er meningsløst å kreve inn bompenger for å bruke pengene på å kontrollere om folk sniker seg unna å betale bompenger.

Det skal bare koste en tier. Eller tjue kroner. Eller tretti. Gudene vet, for hvis det er én pris som fyker i været fortere enn alt annet, så er det takstene i bomringen. Det har vi med tydelighet fått bevist i år og det blir garantert ikke annerledes i framtiden. Men det er rart med de små tallene, en tier her og en tier der om dagen, blir fort femten tusen kroner av bruttolønna i året. Et par tiere til, og du har brent en månedslønn. En tolvtedel av inntekten på bompenger. De kronene må nødvendigvis tas fra et sted ettersom det bare er Norges Bank som trykker penger, og personlig har jeg bestemt meg for at jeg ikke lenger kan støtte TV-aksjonen, Norsk Folkehjelp, Amnesty, Redd Barna, Kirkens Nødhjelp eller Røde Kors. Synd, men sånn er det. Jeg har allerede meldt meg ut av Skiforeningen og Turistforeningen. Jeg har sagt opp Dagsavisen.

Men det er verre enn som så. Mange barn kjøres på kryss og tvers for å delta i forskjellige fritidsaktiviteter, og når politikerne uten å blunke slenger på noen tusenlapper i kostnader, vil mange barn måtte slutte på fritidsaktivitetene. Jeg har selv erfaring fra styrearbeid i Teisen Idrettsforening og vet godt hvor skoen trykker. Men hey, ungene kan jo sitte hjemme og spille dataspill i stedet? Litt dagligdags vold der de kan skyte hjernemasse og gørr ut av hodene på folk? Er det så nøye hva ungene holder på med, da?

Eller hva med de sosiale møteplassene? Seniorsentrene, eldreuniversitetene, kafeene og mye annet. De som i dag er gratis å oppsøke, men som kanskje vil koste femten tusen kroner om et drøyt år? Hva da? Vil folk fortsette å oppsøke møteplassene sine som før? Neppe. Men hey, de kan jo sitte hjemme og se på såpeoperaer i stedet! Litt hjernedød underholdning slik at de holder seg passive? Sånn at de ikke opponerer mot bompengene? Sitte i stresslessen og pimpe portvin? Er det så nøye hva pensjonister holder på med, da? Og hva skal samfunnet egentlig med sosiale nettverk?

Svartmaling? Jeg tror ikke det. Problemet er at politikerne er i ferd med å rote oss inn i en økonomisk modell som kommer til å bli så uoversiktlig og komplisert at de aldri klarer å knyte opp knuten. Vi har priser for når på døgnet vi kjører. Vi har priser for hvor miljøvennlig bilen liksom er. Vi skal ha bilfrie soner. Lavutslippssoner. Dieselforbud. Piggdekkoblater. Til slutt er det knapt noen som vet når de kan reise og hva det vil koste.

Det finnes et annet ord enn bompenger på disse avgiftene og som er mye riktigere fordi det forteller hva dette faktisk handler om. Vi skattlegges for å forflytte oss. Vi skattlegges for å være sosiale.

Vi ilegges en bevegelsesskatt.

4. oktober 2017: Det er for billig å bo i Oslo

Jeg var neppe den eneste som satte kaffen i vrangstrupen da jeg leste at byrådet jobber for enda en ny avgift for alle bensin- og dieselbiler.

Jeg trodde det holdt med inntektsskatt og bompenger, men så vedtok bystyret at vi skal betale eiendomsskatt i tillegg selv om bolig ikke gir eieren betalingsevne. Men så, etter et par år, strammes avgiftsskruen igjen, denne gangen med differensierte bompenger der elbiler slipper unna, og hvor bensin- og dieselbiler får et ekstra påslag fordi de er bensin- eller dieselbiler og hvor dieselbilene får enda et påslag fordi eierne fulgte politikernes råd om å kjøpe dieselbil. Men heller ikke det er nok, så vi har fått en egen avgift for dem som er nødt til å reise i rushtiden. Men heller ikke det er nok, så nå settes spaden i bakken for et femtitalls nye bomstasjoner og når de står ferdige har Oslo blitt en fengselsby. Samme hvor du skal eller hva du skal, må du betale bompenger. Skal du til legen? Vel, det har Oslo en avgift for. På apoteket? Det har Oslo også en avgift for. Ut i marka? Det har Oslo en avgift for. Besøke en gammel tante? Det har Oslo en avgift for. Til gjenbruksstasjonen? Det har Oslo en avgift for. Og du kan være trygg på at disse avgiftene kommer til å øke mer enn prisstigningen.

Men heller ikke dette er nok, nå har byrådet tatt mål av seg til ytterligere en avgift, nemlig å innføre lavutslippssoner. For å gjøre det enkelt, og for å kunne kreve inn penger fra hver eneste en av oss, går forslaget ut på å gjøre hele Oslo om til en eneste diger lavutslippssone. Byrådet har ennå ikke bestemt seg for om den nye avgiften skal innføres, men det ville forbløffe meg om de ikke gjør det når de først har kommet på ideen. Vi kjenner lusa på gangen. Slik forslaget fremstår i media for tiden, viser byrådet seg å stå til stryk hva differensiering angår. I august i år kunne Tysklands største forbund for bilister ADAC (Allgemainer Deutscher Automobil-Club) vise til undersøkelser der enkelte nye dieselbiler slipper ut 240 ganger mer NOx enn andre nye dieselbiler. Det betyr at eierne av de reneste bilene i Oslo må betale opptil 240 ganger så mye for sine utslipp som andre, dersom takstene ikke differensieres. Men differensiering er så vanskelig, derfor er det enkleste ofte det enkleste. Alle skal blø like mye. Og så lenge svaret uansett er skatt, spiller det ingen rolle hva spørsmålet måtte være.

Vi må likevel ikke gi oss her. Det er så mye mer som kan skattlegges, og etter hvert som folk slutter å kjøre bil og utenbys folk ikke gidder å besøke Oslo, må vi finne nye inntektskilder. Vi kan for risikere å mangle penger til å vedlikeholde veiene og da vil det bli naturlig at alle brukere må betale det det koster. Vi kan ikke vente til problemet oppstår, men må innføre avgifter og gebyrer gradvis slik at innbyggerne kan venne seg til å bli flådd.

Syklister må betale det det koster. Sykkelveier er ikke gratis, de skal vedlikeholdes og har fortrinnsrett til å bli brøytet om vinteren. Alle sykler bør følgelig utstyres med et sykkelskilt og en bombrikke som kan registrere hvor mye de bruker gater og sykkelveier. Tatt i betraktning at en sykkel bare har to hjul mens en bil har fire, vil halv pris av bil være et passende gebyr. Vintersykling med piggdekk må skattlegges ytterligere, fordi piggene sliter mer på sykkelveiene og graver opp svevestøv. Vi har allerede piggdekkoblater for bil, så det vil være en smal sak å innføre samme ordning for sykler. Rullestolavhengige og brukere av rullator bør heller ikke slippe unna, for dette er mennesker som krever egne veier og som vil ha dem brøytet om vinteren. At folk sitter i rullestol eller bruker rullator er ikke kommunens skyld. Men vi kan ikke la det stoppe med dette …

Så er det fotgjengernes tur, for de vil også fram. Halvparten av hva en syklist må betale kan være en passende pris, eller som ett bilhjul. Gangveier skal bygges, ofte kreves det gangbroer over motorvei eller underganger under tog og bane. Dette koster. Det kan være vanskelig å beregne hvor langt ett menneske går i forhold til et annet, derfor vil en stykkavgift per skopar være rettferdig selv om det slår skjevt ut for kvinner. Imidlertid må joggesko skattlegges hardere, for folk som trener bruker jo langt flere kilometer enn folk som ikke gjør det. Det er bare fantasien som setter grenser, og politikerne har jo allerede oppvist en eventyrlig fantasi når det gjelder avgifter, så dette er en oppgave jeg er trygg på at de vil klare. Men vi kan ikke la det stoppe med dette …

Piggsko og brodder er nødvendig om vinteren og sliter mer på fortauene enn sko uten pigger eller brodder. Dessuten skaper også disse svevestøv, og svevestøvet skal bekjempes for enhver pris. Krykker har gjerne en pigg til å felle ut, og denne piggen er ikke bedre enn andre pigger. En pigg er en pigg. At det ofte er eldre som benytter brodder og krykker får så være, de er ikke i etableringsfasen og har langt på vei nedbetalt gjelden sin og tåler godt en skatt eller to eller tre til. Dette er helt i tråd med prinsippet om eiendomsskatt. Men vi kan la det ikke stoppe med dette …

Både fotgjengere, joggere og syklister puster og peser, og når de puster og peser, puster og peser de ut karbondioksid, CO2. FNs klimapanel har slått fast at det er en sammenheng mellom global temperaturøkning og menneskeskapte utslipp av klimagasser, som karbondioksid er én av, i følge Store norske leksikon. Det er helt opplagt at en jogger eller en syklist puster og peser ut store mengder klimagasser, og dette er vi nødt til å få redusert hvis vi ønsker å redde klimaet. En egen CO2-avgift vil være et utmerket verktøy til å få ned utslippene, for det er grunn til å tro at en syklist som sykler mellom Trondheim-Oslo slipper ut like mye karbondioksid som en bilist som kjører samme veien. Følgelig bør syklisten straffes i samme størrelsesorden som bilisten. Karbondioksid er karbondioksid. Vi er rett og slett nødt til å få en slutt på sykling og jogging, men kan tillate langsom gange. Dessuten kan for eksempel sukking koste ekstra, og syting over politikere kan få en egen sats slik at folk slutter å syte over politikere. For ikke snakke om hva byen kan kreve for aktiviteter i sengehalmen. Men vi kan ikke la det stoppe med dette …

Naturligvis må de fattigste innbyggerne også ilegges eiendomsskatt, for bystyret har jo vedtatt at betalingsevne er irrelevant. Derfor er det logisk at enhver som ikke kan betale eiendomsskatt må betale eiendomsskatt slik at de som kan betale eiendomsskatt, slipper å betale eiendomsskatt. Om du skjønner?

Men vi kan ikke la det stoppe med dette …