Dette er den første i en serie historiske artikler fra Teisenområdet, følgelig er det naturlig å oppkalle den etter den første skoleavisen på den såkalte middelskolen – eller Bryn høyere skole som den het før den til slutt fikk navnet Teisen skole. Den første skoleavisen var noe for seg selv, i det minste sett med dagens øyne. Skreppa utkom i bokform, med ett eneste eksemplar som opplag. Redaksjonen hadde en stor og tykk protokoll der de tegnet omslaget til første utgave av avisen, og lot resten av innholdet komme fortløpende utover. Alt laget for hånd, tekst og illustrasjoner. Fordi opplaget bare var én, måtte Skreppa leses på omgang. Den gjorde den riktignok lite tilgjengelig, i det minste når vi sammenligner med medier i dag, men den var like fullt svært populær. Det første nummeret ble utgitt i 1943, med Per Nyhus og Ivar W Rydberg som redaktører.Les hele innlegget...
Jeg begynte i skolehagen på Trasop våren 1965 og gikk der ut høsten 1968. Etter fire år hadde jeg gjort meg fortjent til både diplom og skolehageknappen i sølv, men den viktigste belønningen var alle blomstene, grønnsakene og frukten jeg bar hjem hver høst. Eller syklet, for det var en altfor tung bør å bære helt hjem til Oppsal.
Skolehagen på Bryn i glansdagene. Låven på Teisen gård i bakgrunnen, overlærer Ole Devik med hvit hatt til høyre i bildet.
Blomkål, epler, gressløk, gulrøtter, hodekål, istappreddiker, kålrabi, løk, neper, persille, poteter, purre, pærer, rabarbra, reddiker, ringblomster, rips, rosenkål, salat, selleri, solbær, sukkererter og tagetes. Det var ikke bare et bevis på den innsatsen jeg hadde lagt ned gjennom året, det var også et kjærkomment tilskudd til husholdningen. Dessuten var skolehagen en læringsarena og sosial møteplass der gutter og jenter flørtet og sa det med poteter. Jeg kan fortsatt ikke sette fra meg en spade eller et greip uten å vaske det først og jeg kan ikke skrelle poteter uten å tenke på mine agrare erfaringer.Les hele innlegget...
Jeg har sagt det før, men jeg kan gjerne si det igjen. Vi har for mye penger i denne byen. Det sløses over en lav sko uten at noen blir stilt til ansvar, og det er bare kombinasjonen av mye penger og ansvarsfrihet som gjør det mulig at stat og kommune strør om seg med midlertidige løsninger når vi faktisk trenger permanente.
Noen centimetre under føttene dine dundrer trailerne forbi. Legg til 100 desibel lyd.
Ulempen med permanente løsninger er at da er jobben gjort og de ansvarlige blir nødt til å finne på noe annet å gjøre. Kanskje de i noen tilfeller vil bli overflødige og da er det jo lite fristende å gjøre jobben ferdig.
Mellom Teisen og Ulven ble det satt opp en midlertidig gangbro i 1985. Det har blitt mer enn 32 år siden nå og de første småungene som krysset broen den gangen har for lengst blitt foreldre. Det ligger i begrepet at midlertidige løsninger ikke er optimale eller at de han svakheter, men ettersom midlertidighet i utgangspunkt er ment å være kortvarig, skal vi liksom klare å leve med det. Bare ikke i Oslo. Her er «midlertidig» synonymt med «permanent.»
Den midlertidige gangbroen er gjennomsiktig, det vil si at noen tynne rister er det eneste som skiller deg fra monstertrafikken på motorveien. Rett under føttene dine dundrer trailerne av gårde, og hvis du legger til hundre desibel til bildet, får du et lite inntrykk av hvordan det er å gå over. Legg til at ribbene er knivskarpe, slik at den som er dum nok til å snuble her blir blodig merket for livet. Mange hundeeiere bærer dyrene sine over for at potene ikke skal skjæres opp. Men Statens veivesen er fornøyd, for snøen går rett gjennom ribbene og de slipper å brøyte broen. Sånt sett hadde det vært enda enklere å ikke ha noen gangbro her i det hele tatt!
Men nå skal broen visstnok byttes ut. Ikke med en permanent løsning, men med en ny, midlertidig gangbro. Så da kan vi regne med at denne blir stående minst like lenge og at en permanent bro kanskje kan påbegynnes i år 2050. Det betyr i tilfelle at vi har hatt midlertidig løsning i rundt 70 år. Med mindre det kommer en midlertidig erstatning for den midlertidige erstatningen for den midlertidige broen, altså.
Gangbroen er ikke det eneste eksemplet. Vi trenger bare smette innom brakkebarnehagen i Teisenparken som har stått der midlertidig i 10 år. Som du skjønner, det kommer til å gå enda flere tiår før en permanent barnehage vil se dagens lys her og at flere generasjoner skal vokse opp i midlertidige brakker.
Vi har lang erfaring med midlertidige brakker på Teisen og Fjellhus. I 1952 ble det satt opp midlertidige brakker på Bryn skole, og de ble ikke revet før etter 46 år. Det var først med Reform-97 at svineriet ble erstattet av en permanent bygning. Brakkene var så ille at ungene ikke orket å gå på toalettet der, men gikk hjem i stedet. Dessverre var storefri den eneste pausen som var lang nok til at de rakk tilbake til skolen i tide, så de hadde bare én mulighet til å gå på do i løpet av hele skoledagen. Innelufta var råtten fordi vinduene kunne ikke åpnes, men heldigvis blåste det gjennom veggene så de fikk frisk luft den veien. Vinduene var dekket av veritable isbreer om vinteren og på gulvet i korridorene lå det skøyteis. Det var mange unger som ikke fikk oppleve særlig annen barneskole enn dette. Vi rakk vel aldri takke rette midlertidighetsansvarlige i kommunen, så jeg håper det er greit at jeg gjør det her og nå på vegne av de mange hundre ungene som fikk sitt første møte med det offentlige her.
Nå vil kommunen bygge midlertidige brakker på Bryn skole igjen og til de som mener det er en god idé, vil jeg anbefale å lese det forrige avsnittet på nytt. De nye, midlertidige brakkene er tenkt å stå der ballbingen ligger nå, som om ungene ikke trenger ballbingen lenger! Som om de har sluttet å spille fotball! Her fikk området omsider et permanent anlegg for uorganisert aktivitet, og så vil kommunen rive det etter snaue 17 år? Alvorlig snakket, hvis ballbingen hadde vært midlertidig, så ville den jo i det miste ha fått leve i 30 år til! Dette betyr at i praksis at permanente anlegg i kommunen har kortere levetid enn midlertidige. Det er vel bare Utdanningsetaten som forstår denne logikken. Dessuten, med et begrenset fritidstilbud er det neppe noen som ønsker at ungene skal ta den kjappe veien ned til sentrum?
Bryn skole er stappfull av elever og det er tvingende nødvendig å utvide skolens kapasitet. Å spise av det eneste idrettsanlegget som finnes i området må i tilfelle skyldes en annen midlertidighet; sinnssyk i gjerningsøyeblikket. Det er direkte frekt av Utdanningsetaten å forgripe seg på ungenes oppvekstsvilkår når det faktisk er Utdanningsetaten selv som er skyld i miseren. Vi er mange hundre foreldre som husker at vi protesterte høylytt mot den knøttlille gymsalen som ble bygget i 1999 og som nå altså er for liten til å samle hele skolen i allmøter og fellesarrangementer. Vi ble ikke hørt, men så kan det virke som om sunn fornuft har blitt mangelvare. Etaten skulle spare et par millioner kroner den gangen og bygget en ny gymsal som ikke var særlig større enn den gamle. Resultatet ser vi nå, etter knappe 17 år vil etaten igjen innføre midlertidighet og vi vet alle hva det betyr. De kommer til å bli stående like lenge som de forrige brakkene, og det blir det ingen ny ballbinge der den gamle stod før i 2063. Tidligst.
Bryn skole trenger ikke flere midlertidige løsninger. Bryn skole trenger en permanent løsning, og det kan etaten bare få til ved å rive den nye gymsalen som de i utgangspunktet aldri burde ha bygget. En flerbrukshall slik Bøler og Grefsen skoler har, med klasserom i annen etasje, er den eneste fornuftige løsningen og den kan etaten like gjerne sørge for først som sist.
Jeg vet ærlig talt ikke hvor mye midlertidig det finnes i Oslo kommune, men du kan sikkert gange Bryn skole med 100. Og så kan du gange det igjen med noen titalls millioner kroner, og dermed har prisen for midlertidigheten kommet opp i milliardbeløp. Det er, som nevnt innledningsvis, fordi kommunen har altfor god råd. Eller kanskje sløsingen rett og slett skyldes manglende forståelse og respekt for pengenes verdi? Kanskje vi skal ta kantinebudsjettet til Utdanningsetaten og la de ansatte smøre matpakke i stedet? Vil de forstå det da?
Det handler om våre felles penger. De som forvalter dem, får vær så god å bruke dem med fornuft!
