4. juli 2018: Stedsnavnet skjemmer ingen

Jeg tror nordmenns eventyrtrang er oppskrytt. Vi er egentlig trygghetsorienterte mennesker og kampen mot isbjørner på bare never er noe vi brasker oss med. Når det kommer til stykket, foretrekker vi å overnatte i Danmark. Annen forklaring har jeg ikke på det faktum at nordmenn er det folk som overnatter suverent mest i Danmark per capita. Bortsett fra danskene selv, altså.

Som forholdsvis erfaren Danmarksfarer har jeg utviklet en fremgangsmåte der vi nordmenn kan få i både pose og sekk. Der vi kan leve ut opplevelsestrangen innenfor trygge og sikre rammer og samtidig føle oss litt gær’ne, men likevel vite at det kommer til å gå bra til slutt. Litt sånn som i amerikanske filmer. Denne metoden går i all enkelhet ut på å oppsøke et sted med et snodig navn. Det vrimler nemlig av steder med snodige navn. Ikke det at de nødvendigvis er så snodige på dansk, men de blir det på norsk fordi norsk og dansk er så like, men også så forskjellige språk. Derfor oppstår det morsomme misforståelser eller rare dobbeltbetydninger.

Les hele innlegget...

5. juli 2017: En gang var Himmelbjerget Europas høyeste fjell

Hver gang jeg holder foredrag om danske fjell, pleier jeg å spørre publikum om hva som er Danmarks høyeste punkt. Da svarer de nesten uten unntak Himmelbjerget. En gang var det riktig, og en gang var Himmelbjerget også Europas høyeste fjell, selv om det naturligvis aldri har vært noen av delene.

La oss like gjerne begynne på Europatoppen. I 1843 utkom boka Bidrag til kundskab om de danske Provindsers nærværende Tilstand i oeconomisk Henseende av geolog og senere bestyrer i den chilenske nasjonalbanken Jørgen Christian Schythe. Ingen typisk bestselgertittel, kan vi vel slå fast. I boka heter det: «Det mærkeligste Punkt i dette Herred er dog ubestrideligt Himmelbjerget, der danner Rye Sogns nordlige Udfald mod Juul Sø. Ligesom allerede dets Navn vækker en uklar Forestilling om en betydelig højde, saaledes finder man ogsaa denne behørigt forfoldiget i ældre og nyere Skrifter. Jonge angiver den til ikke mindre end 3000 Favne, 18 000 Fod. Ifølge heraf fik Danmark Æren af at besidde Europas højeste punkt inden sine Grænser, thi Montblanc i Schweiz, der ellers anses for det højeste Bjerg i Europa, er kun 14 500 Fod.» Eller for å gjøre det om til noen mer forståelige tall, Himmelbjerget målte angivelig 5649 meter over havet mens Mont Blanc bare målte 4550 meter. Ja, selveste Elbrus med alle sine isbreer ville vært 7 meter lavere enn Himmelbjerget.

Les hele innlegget...

30. mars 2016: Hvis danskene kan lage vin, må månen være en gul ost?

Litt vest for Skanderborg, omtrent midt på Jylland, ligger området som heter Ejer Bjerge, og her finner du alle de høyeste punktene i Danmark, Møllehøj, Ejer Bavnehøj, Møgelhøj og Rodebuske. I all beskjedenhet foreslo jeg navnet Ejer Bjerge i 2005, og ti år senere ble det en realitet. De danske veimyndighetene er ferdige med å skru opp nye navneskilter, og akkurat her passer det med en pause når du er på vei til Legoland. Toppen av tårnet på Ejer Bavnehøj er det høyeste punktet du kan komme i Danmark.

Les hele innlegget...

8. juli 2015: Er det mulig å gå seg bort i Danmark?

Siden ferietiden står for døren, har jeg tenkt å svare på et spørsmål jeg får mange ganger: Er det mulig å gå seg bort i Danmark? Vi nordmenn er jo kjent med fjellvettreglene og vet at vi ikke skal legge ut i ukjent terreng uten kart og kompass. Vi vet at vi også skal veksle noen ord med kjentfolk som sitter på en benk utenfor Samvirkelaget og tygger skrå. Det er barnelærdommen, så vi vet godt at mennesker kan bli borte. De fleste blir også funnet, ofte i live, men ikke alltid.

– Men er det slik i Danmark også? spør folk meg.
– Er det mulig å gå seg bort i Danmark?
– Ja, svarer jeg da, det er absolutt mulig å gå seg bort i Danmark. Og så sier jeg at hvis jeg skal anbefale ett sted å gå seg bort, vil jeg uten forbehold anbefale Jyske Ås.

Les hele innlegget...

18. februar 2015: Har du noe å fortolle?

Jeg har et litt anstrengt forhold til tollerne. Ikke fordi jeg har noe å skjule, men fordi denne yrkesgruppen har det med å stoppe meg hver gang jeg passerer landegrensene.

dsc_0450I mange år kjørte jeg en Chrysler P/T Cruiser, en svart bil med mørke sideruter og mafioso-look, og som innbød til kontroll. Hadde jeg gått ut av bilen ikledd svart dress, hvit hatt og med en fiolinkasse i hånda, ville ingen bli overrasket. Hvis jeg personlig skulle smuglet noe inn i landet, ville jeg for min del ha valgt en kjedelig japansk eller koreansk bil, som signaliserer statsansatt og som ikke tiltrekker seg oppmerksomhet. Chrysleren var stikk motsatt. «Bandittbil» kunne det stått på siden av den.

Les hele innlegget...

5. februar 2014: Løype! Om min danske alpindebut …

Antagelig er jeg den eneste nordmann som har debutert på alpinski i Danmark. Og meningsløst som det kan høres ut, det hele begynte med en spøk som har vokst til uanede dimensjoner.

La meg like gjerne begynne med begynnelsen.

Alpint har aldri vært min greie. Da jeg vokste opp på Oslos østkant, var nedoverski forbeholdt de velstående og deres bortskjemte og tildels ufordragelige barn. Jevnaldrende som sjelden lot en sjanse gå fra seg til å fortelle om hvor rike fedre de hadde, og hvor mye de hadde betalt for sine Pro-ski eller sine Le-coque-sportif-jakker. Vi andre måtte nøyes med bortoverski, nikkers og anorakker. Mens noen satt i baren med sine after-ski-before-dancing-while-drinking-shoes, satt andre med beksømstøvler ved et leirbål i en solhelling i Østmarka. Og mens noen betalte for å bli trukket opp en bakke, tråkket vi andre våre egne løyper. Alpint var soss. Dette var, med andre ord, før oljepengene begynte å strømme inn i Norge og den vertikale integreringen skjøt fart. Før alpinsporten ble almueliggjort, så og si. Dette var på første halvdel av 70-tallet.

Les hele innlegget...