13. februar 2019: La Manglerudtunnelen bli valgkampsak!

I disse dager er det tjuefem år siden ideen om Manglerudtunnelen ble født, og allerede den gangen var støy- og luftforurensingen så stor at beboerne krevde at kommunen måtte gjøre noe. Prosjektet fikk etter hvert navnet «Operasjon Solside» fordi det pekte på alle de mulighetene som åpnet seg dersom tunnelen ble bygget.

… og verre skal det bli, hvis Arbeiderpartiet og MDG får det som de vil.

Tiden er ikke bare moden for Manglerudtunnelen, eller E6 Oslo Øst som prosjektet nå heter, den er overmoden. Den sterke trafikkveksten de siste femten årene har medført økt belastning på lokalmiljøet og gitt betydelig reduksjon i framkommeligheten, men det stopper ikke med det. Allerede i 1999 ble det besluttet at E6 og E18 skal ha felles trasé inn fra Vinterbro og inn til Oslo, slik at Mosseveien kan nedbygges. Det betyr, i rene ord, at all trafikk til og fra Oslo havn skal tvinges til å kjøre opp til Ryen og ned igjen. Ryen ligger 124 meter over havet, og i dag kjører om lag 10 000 trailere her hver eneste dag. Det tallet vil stige hvis Mosseveien nedbygges, så la oss si det blir 12 000 trailere, i snitt hver dag. Søndag, julaften og 17. mai. Men det stopper ikke der. Godstransport på tog er i ferd med å kollapse, containertransport på jernbane kan bli historie i løpet av 2019 i følge et brev fra NSB-sjef Geir Isaksen, LO, Posten, Spekter og flere jernbaneforeninger sendte samferdselsminister Jon Georg Dale 19. desember i fjor. Det betyr at minst tusen nye trailere skal inn på veiene, hver eneste dag, hele året. CO2-utslippet vil øke med 175 000 tonn, i tillegg til at vi får flere alvorlige veiulykker. Samtidig vokser den generelle trafikken kraftig. Mesteparten av dette skal forbi Abildsø, Ryen, Manglerud, Høyenhall, Bryn, Teisen og Ulven, fordi E6 er veien til og fra Europa. Når fisk fra nordvestlandet skal til Europa, blir den kjørt gjennom E6 Oslo Øst. Når fiskerne på nordvestlandet skal ha ny flatskjerm-TV i sjarken, blir den fraktet gjennom E6 Oslo Øst. Fisk, møbler, skruer, muttere, kaffetraktere, vaskemaskiner, joggesko, alt skal gjennom E6 Oslo Øst, den ene eller andre veien. Men boligmiljøet kan ikke ofres på transportens alter. Det har gått et kvart århundre med tomprat, nå må politikerne slutte med jabbingen og sette handling foran ord.

Etter krevende forhandlinger ble partene i Oslopakke 3 den 6. juni 2016 enige om en revidert avtale der det står at E6 Oslo Øst kan vente en byggestart i perioden 2023-27. Det er også prioritert i Nasjonal Transportplan. Det betød at den seriøse delen av planleggingen kunne begynne. Tusen på tusen av mennesker gledet seg over avgjørelsen.

Men 2. januar i år fikk Arbeiderpartiet kalde føtter! Hadde de våknet barbeinte i snøen etter tidenes fyllekule på nyttårsaften, eller hva feilte det dem? De hadde jo i sitt kommunevalgprogram for inneværende periode sagt at «Oslo Arbeiderparti vil arbeide for å realisere Manglerudtunnelen.» Det var reinspikka løgn, det altså? Partiets miljø-og samferdselspolitiske talsmann Andreas Halse sier det er fordi prosjektet blir dyrere og dyrere og større og større. Ja, det kan i hvert fall ikke de ungene som bor langs veien noe for! Men det er greit at titusenvis av mennesker skal bo og vokse opp ved det helvetet som den veien er, uten fnugg av utsikter til annet enn en stadig økende trafikkmengde som genererer støy og forurensing? Mener Arbeiderpartiet virkelig det? Vil Arbeiderpartiet mene det også etter at jernbanetrafikken har kollapset? Kan den miljøpolitiske talsmannen fortelle velgerne sine hvor skadelig miljøet skal få lov til å være og likevel være innafor i Arbeiderpartiets terminologi? Det kan være fint å få vite før valgkampen, slik at vi vet hvem vi ikke skal stemme på.

Leder i Oslo MDG Einar Wilhelmsen sa på et folkemøte arrangert av SV 29. januar i år at prosjektet har blitt for dyrt og at «de penga finnes ikke.» Der tar han feil. De pengene finnes og brukes i dag, men de tas fra et annet rom i lommeboka. Det rommet som heter at barn, eldre og syke får helseplager, sykdom eller for tidlig død. Det rommet som heter at biltrafikken i Oslo skal ned, men bare ikke når det gjelder tungtransport. Tungtransporten skal få lov til å fortsette å forurense og støye så mye den bare vil. Joda Wilhelmsen, pengene finnes. Du bruker de pengene i dag, og du vil likevel fortsette i uoverskuelig framtid å bruke penger på menneskers unødige lidelser og sykdom? Ta fram kalkulatoren du, og regn på dette i et litt lenger perspektiv. La oss si femti eller hundre år fram i tid. Hvor mye tror du at du har brukt på sykdom da? Finn det ut før valget, slik at vi vet hvem vi ikke skal stemme på. Men husk, barn, unger og syke folk betaler ikke bompenger. De finansierer ikke miljøskadene, men bilistene vil betale for tunnelen.

Arbeiderpartiet og MDG er i ferd med å si nei til noe som er svært viktig for titusenvis av mennesker. Det handler ikke om pengebruk, for disse menneskene har allerede betalt kostnadene i minst tretti år. De har betalt med helseplager og dårlig bomiljø og må snart få noe for pengene. Det hjelper ikke å bygge ny t-banetunnel, for tungtransporten kommer ikke til å kjøre der. Prosjektet handler om å legge forholdene til rette for import og eksport til Europa. Prosjektet handler om å gi innbyggerne langs den eksisterende traseen et bedre bomiljø. Prosjektet handler om å få bygget et sammenhengende, sikkert og attraktivt gang- og sykkelveinett. Prosjektet handler om å gi kollektivtrafikken bedre kapasitet og fremkommelighet. Og dette er Arbeiderpartiet og MDG motstandere av? Kan ikke Arbeiderpartiet lytte til sin egen BU-leder Kristin Sandaker i Østensjø bydel som går av dersom partiet hennes velger å svikte velgerne og løpe fra løftene sine? Der har dere i hvert fall én politiker med ryggrad. Dere kan trenge flere.

Så hva med de andre partiene? Hva mener Høyre og Fremskrittspartiet? Hva mener Rødt? Foreløpig er det bare Venstre som vil ha miljøprosjektet gjennomført, vedtatt på Oslo Venstres årsmøte 3. februar i år. De ønsker prosjektet gjennomført snarest mulig, de sier E6 utgjør en stor barriere og er et stort miljøproblem og at E6 er et hinder for byutvikling. Venstre har forstått hva dette handler om. Vil de andre partiene forstå det også?

Still politikerne til ansvar! La oss gjøre Manglerudtunnelen til en valgkampsak!

15. februar 2017: Legg dritten til Groruddalen!

Jeg har hatt gleden av å skrive biografien til et par profilerte politikere og i den forbindelse har jeg også intervjuet andre politikere. Rikspolitikere med stortingsplass. Bystyrepolitikere. Ordførere i Norge. Noen av dem spurte jeg: «Hva kommer det av at all dritten blir lagt til Groruddalen?» Jeg formulerte meg ikke så direkte, men det var slik spørsmålet var å forstå. Svaret jeg fikk overrasket meg egentlig ikke: «Det er fordi dere aldri lager noe bråk.»

«Det er trygt å legge dritten til Groruddalen, for dere tar ikke igjen. Dere finner dere i det. Et sted må det ligge, sier dere, og biter tenna sammen. Men på vestkanten? Der kan ikke en bystyrepolitiker nyse uten at minst seksti advokater med møterett for Høyesterett sender rekommanderte brev inneholdende dårlig skjulte trusler og krav om erstatning og hint om at de kan hver eneste krinkel og krok av lovverket bedre enn kommunen. Da kryper det fram flisespikkere fra hver eneste stein og stubbe. Du vil ikke tro hvor mange flisespikkere det finnes på vestkanten og hvor gode de er til å spikke fliser. Det blir alt for mye bråk å legge dritt på vestkanten, så da velger vi minste motstands vei. Vi velger Groruddalen.»

Det finnes både stortingsrepresentanter og Bystyrerepresentanter fra Oslo, men nesten ingen av dem kommer fra Groruddalen. En enslig svale gjør ingen sommer og Jan Bøhler er heller ikke tung nok til å vippe oslobenken på Stortinget i Groruddalens favør. Selv for politikere er engasjement omvendt proporsjonalt med avstand, derfor er vestkantpolitikere mest opptatt av vestkanten. Jo nærmere egen dørstokk, jo mer engasjert blir de.

Slike ting kan vi ikke ha her hos oss, sier de. Vi kan ikke bygge boliger ved Holmenkollen, sa de, for det vil ødelegge profilen på åsen. Så laget de fotomontasjer som viste hvor stygt det ville bli og at profilen på åsen ville bli ødelagt. Bygg i Groruddalen i stedet, der har de så mye dritt fra før at det ikke spiller noen rolle om de får litt til. Der er det ingen ås å ødelegge profilen på. De tre store Tveitablokkene var opprinnelig foreslått som én eneste lang blokk, og prosjektet fikk det klingende navnet «den kinesiske mur» uansett hvor mye profilen på åsen ble ødelagt. Om ikke annet, så ble arkitekten i det minste berømt. Eller beryktet, det kommer helt an på øynene som ser. Men ingen har noen gang foreslått foreslått en kinesisk mur på Bygdøy, Montebello eller Gråkammen, og straks det dukker opp en tanke om en blokk, står beboere fram med ansiktene fulle av bekymringsrynker og sier «Det kan jo ikke bli Manhattan akkurat her heller, da.»

Det er kanskje derfor vi har fått tre parallelle motorveier gjennom Groruddalen. Trondheimsveien, Østre Aker vei og E6/Strømsveien. Det er borti tjue parallelle kjørefelter til sammen! Du vil ikke tro hvor mange biler det er plass til på disse veiene, hvor mye støy og svevestøv de lager – enten de er fossilbiler eller elbiler. Men det er likevel ikke nok! Nei, da! Nå skal Groruddalen få en fjerde motorvei, åtte nye felter med åpent støyhelvete er foreslått anlagt ved foten av Tveita. I tillegg til en tofelts lokalvei. Ti nye felter skal vi få! TI FELTER! Da er vi oppe i minst tretti kjørefelter tvers gjennom et område med flere innbyggere enn Stavanger. Jeg skulle gjerne sett den suicidale politikeren som tør å foreslå å rasere Stavanger for å tvinge fram fire parallelle motorveier gjennom byen. Tvers gjennom Vålandsparken og med Breiavatnet i rør. Da hadde selv ulvejegerne fra Hedmarken reist til sørvestlandet for å redusere litt på politikerbestanden. Men i Groruddalen er det liksom greit. Fordi vi bråker ikke. Vi finner oss i det. For ett sted må jo veiene gå, liksom.

Den nye motorveien skal bli så bred at de må sprenge vekk halve Tveitaåsen, det blir så mye stein at hvert eneste lille øysamfunn i Norge kan få seg fastlandsforbindelse. Motorveien blir liggende i dagen like under Sigrid Undsets vei, og lyden bærer oppover, så på Tveita blir det garantert mange billige leiligheter etter hvert. Kanskje noe for medlemmene av Norges Døveforbund? Men trailerne må jo fram til Alnabruterminalen, og da spiller det ingen rolle om helvete bryter løs på Tveita.

Tunneler kan ikke være lenger enn fire kilometer, må vite. Tunneler som er mer enn fire kilometer lange, er fryktelig farlige. Særlig når de ligger i Groruddalen. Operatunellens samlede lengde er 15,938 kilometer, men det går greit! Statens Vegvesen har likevel funnet ut at den nye motorveien må gå i dagen, selv om gjennomsnittsmåling med radar helt sikkert vil få hastigheten ned til akkurat det vi vil.

Likevel finnes det 47 tunneler i Norge som alle er mer enn fire kilometer lange, og enda flere er på beddingen. Og det finnes 34 tunneler som er mer enn fem kilometer lange. Ja, disse siste måler faktisk 7,594 kilometer i gjennomsnitt, og så skal vi altså la en tullete regel som byråkratene har funnet opp ødelegge bomiljøet for tusenvis av mennesker? Har noen blitt fullstendig, rablende gale? Det er som å slenge en motorvei i fleisen på en tiendedel av Tromsøs befolkning med et overbærende flir og si at ett sted må jo veien gå, og da kan den like gjerne gå gjennom Tromsø sentrum. Hadde du ikke blitt kalt hæstkuk før, så vil du i hvert fall bli det da. Men i Groruddalen er det greit. At det går til helvete med Smalvollbyen, Alnaelva og friluftsområdene, spiller ingen rolle. Det er så mye dritt i Groruddalen fra før av, at litt til ikke spiller noen rolle. Navere og pakistanere og afrikanere og innfløtta trøndere og folk som liker Rune Rudberg og skiftestasjoner og transportterminaler og tyggegummiklyser og kulegriller og folk som går på bingo og toyotaer og halvspiste rosinboller og tujabusker og pudler at det spiller ingen rolle om det kommer litt dritt til.

Når vi kan bygge tunneler som er mer enn fem kilometer lange hvor som helst ellers i landet, så kan vi gjøre det i Groruddalen også. Ferdig snakka!

Egentlig er det på tide at vi begynner å bråke, vi også. Kanskje det er på tide å få den bygdelista på beina? Vi har kanskje ikke altfor mange høyesterettsadvokater eller frimurere å skilte med, men kanskje vi skal samle en gjeng, ta med oss noen tomater og neper og poteter og rødbeter slik at vi kan si det med grønnsaker? Lære litt av folk i Frankrike? Fortelle at det er nok nå? Et par råtne tomater taler sitt tydelige språk og de kan være ganske hurtigløpende når det kommer til stykket.

For ikke å snakke om egg. Nevnte jeg egg? Egg kan være veldig overtalende. Eller er det noen høyesterettsadvokater som kan tenke seg å flytte til Tveita og ta saken pro bono?

17. februar 2016: Folkeaksjonen Redd Teisenveien!

En gang, og det er heller ikke mange år siden, trodde byråkratene i byen vår på motorveier. Store, feite motorveier der bilene skulle suse fram og tilbake i høye hastigheter, uten kø eller kork eller forurensing eller støy eller noe som helst. Selv opp langs Karl Johans gate skulle motorveien gå, og gjennom Slottsparken. Hvis du ikke tror meg, ta en titt på Tvetenbrua. Den ble bygget som et element i et framtidig motorveinett, og er så bred at det er vanskelig å se hva det skal være godt for.

Men så gikk tiden. Flere og flere folk ville bo i byen, og dermed ble bilene flere og flere, og køene vokste og jo bedre veier vi fikk, jo flere biler fikk vi og jo lenger ble køene og eksosgrøten tykkere.

Oslo valgte å satse på bilen, og hva fikk vi? Jo, bil! Big surprise!
I begynnelsen av 1970-årene var den stadig økende biltrafikken blitt et alvorlig problem for beboerne på Fjellhus, Teisen og Ulven. I dette området, som tidligere hadde dannet en naturlig enhet, bodde det den gang omlag 10 000 mennesker, hvorav 867 var barn under 15 år. Skolebarna fra Ulven måtte krysse Strømsveien med fare for liv og lemmer, og en ustanselig strøm av biler i Teisenveien gjorde skoleveien utrygg også for Teisenbarna. Forurensning og et altfor høyt støynivå bidro til å gjøre bomiljøet utrivelig, og verre så det ut til å bli. Dobbelt så mange biler ville passere i og rundt boområdet bare myndighetene fikk satt i verk sine planer om å bygge ut Store Ringvei og Teisen-, Tveten-, Strøms- og Ulvenveien til fire felt. Bilen skulle fram. Bilen var framtiden. Bilen var frihet.

Etter planen skulle Teisen- og Ulvenveien knyttes sammen med en bro over Strømsveien. Dette var urovekkende, for her dundret det allerede tungtlastede trailere fra klokka fire om morgenen på langs Ytre Ringvei til bedrifter og lagerlokaler på Ulven. Støynivået kunne være opptil 72 desibel, over det dobbelte av hva som ble regnet som forsvarlig i boligstrøk. Langs Teisenveien lå det dessuten to skoler og en helsestasjon, og her var kommunen forlengst i gang med å forberede veiutvidelsen. Hus, haver og trær skulle ofres for å gi plass til en sytten meter bred trafikkåre, planlagt med fortau og sykkelsti helt inntil husveggene. Gjerdet til Teisenveien 8 var allerede flyttet et godt stykke inn i hagen, og deler av den staselige lønnealléen ble hugget ned, før det kom i gang en sterk motoffensiv. Den startet ved at fem unge menn på eget initiativ arrangerte et møte på Klosterheim 22. juni 1972 for å diskutere den oppseilende katastrofen med beboerne i området. Det ble et folksomt møte som endte med at en miljøkomité på åtte personer ble valgt for å arbeide med trafikksaker som angikk hele bomiljøet. Og helst være mer pågående vis-à-vis myndighetene enn det Fjellhus vel og Teisen borettslag hadde vært. Med i komiteen var: Karin Dyrlund, Morten Falck, Tor-Even Heltorp, Frode Svane og Arve Thendrup fra Teisen, Åshild Paulsen og Erling Strømberg fra Fjellhus og Inga-Solrunn Husum fra Ulven.

Også andre steder i Oslo oppsto det på denne tiden miljøkomiteer som aksjonerte mot ødeleggelse eller total sanering av gamle boligstrøk, blant annet på Rodeløkka. Du kan bare kikke til høyblokkene på Enerhaugen for å få en anelse om hvordan noen tenkte det skulle komme til å bli.

Beboeravisen var nøkkelen
For å orientere om arbeidets gang sendte komitéen med jevne mellomrom ut en beboeravis. Finansiert av reklame, annonser og pengegaver kunne den deles ut gratis til de de mange hundre husstandene i området. Kreftene ble først og fremst konsentrert om å redde Teisenveien, for her var det størst sjanse til å lykkes. Det passerte seks tusen biler i døgnet den gangen, og katalysatoren var ikke en gang påtenkt. En underskriftskampanje mot Teisen- og Ulvenveiens utvidelse ble straks satt i gang og fikk 95 % oppslutning blant de spurte. En nittiåring som hadde bodd hele sitt liv ved Teisenveien, nektet å skrive under med følgende argument: «Vi må ikke gå imot framskrittet!» Miljøkomitéen la frem protesten og fikk drøfte saken med ordfører Brynjulf Bull i et møte godt dekket av Dagbladet. Komiteen arrangerte deretter et møte på Teisen skole, hvor beboerne kunne diskutere planen med en kommunalråd og en overingeniør fra Byplankontoret. Og etter mye mas og purring på myndighetene skjedde det utrolige – Teisenveiens utvidelse ble tatt ut av veiplanen. I en periode oppnådde de også at veien ble stengt for gjennomkjøring unntatt for buss, men det varte bare til Politiet oppdaget at de gadd å gjøre noe for at gjennomkjøringsforbudet ble overholdt – som om alle bilister ga blaffen.

De fleste sakene ble tapt

Miljøkomiteen fikk ikke gjennomslag for noen av de andre sakene den tok opp. Den foreslo blant annet å legge E 6 i tunnel eller få den flyttet til Loelvdalen, slik at hele det rivingstruede eneboligområdet Toppen langs Strømsveien kunne bli bevart. Det var jo aldri snakk om å rive Vålerenga? Men Toppen ble revet og folk kastet ut av hjemmene sine, slik jeg skrev om i Onsdagspihlsen 7. oktober i fjor.

Så når Arbeiderpartiet i dag snakker om lokk over E6, er det med andre ord en over førti år gammel idé. Tunnelforslaget ble støttet av den gang Arbeiderbladet. Komiteen fikk heller ikke gehør for ønsket om å bevare Tvetenbråten som lå i veien for den planlagte rundkjøringen nederst i Teisenveien, og bruke ett av dem til aktivitetshus for strøkets beboere. Husene ble revet, og kommunen bygget en rundkjøring som heller til den ene kanten og er områdets største trafikkfelle på glatte dager. Og overgrepene fortsatte. Uten forvarsel ble Ulvenalléen delvis hugget ned våren 1973, utbyggingen av steinbruddet på Ulven ble utført uten å ha blitt forelagt naboer, formannskap eller bystyre. Snart forsvant den gamle frukthaven på Solvang, og gangbroen i Ulvenkrysset kom først etter at en skolejente ble påkjørt. Den har for øvrig stått midlertidig siden 80-tallet.

Ildsjelene fikk nok
Det ble etterhvert vanskelig å få utgitt Beboeravisen som kom ut med tilsammen syv numre frem til juni 1974. Da hadde flere av Miljøkomiteens aktive medlemmer flyttet fra strøket, slik at den etterhvert gikk i oppløsning, noe desillusjonert, men i det minste med en viss stolthet over å ha bidratt til å redde Teisenveien.

Men. Kan noe slikt skje igjen?
At kommunale eller statlige byråkrater finner fram kartet og lar blikket falle på Teisenveien? At her er det plass til både fire, fem og seks felter? At de tenker det vesle boligområdet på Teisen kan vi godt ofre på framkommelighetens alter? At hva er en boligblokk eller to eller tre fra eller til? Eller en skolehage? Eller en håndfull eneboliger?

Det skulle ikke forundre meg.

24. juni 2015: Skal Statens Vegvesen ødelegge Teisen for all framtid?

For snart 20 år siden begynte Bryn miljøforum å arbeide for Manglerudtunnelen. I årenes løp er det nesten ikke tall på hvor mange saksbehandlere, politikere, bystyremedlemmer, komiteer og statsråder som miljøforumet har hatt møter med og presentert beboernes synspunkter.

Selv om kampen har vart lenge, og endelig er den langt på vei kronet med seier. Manglerudtunnelen er nå en prioritert del av Oslopakke 3 og beslutningen om hvilken løsning som skal velges, blir fattet inneværende år. Men, hvis Statens Vegvesen velger feil løsning nå, er Teisen ødelagt for all framtid. Da vil denne opprinnelig vakre bygda for alltid være delt av et støy- og forurensingshelvete. Det er, mildt sagt, en dårlig løsning.

Bryn miljøforum har gang på gang invitert politikere og byråkrater på frokost i Teisen Park Borettslag, der de skal få sitte ute på verandaen og innta både et nydelig måltid og et ikke like nydelig morgenrush. Til dags dato er det ingen som har takket ja til tilbudet. Hvorfor ikke? Jeg vil tro det er fordi de vet miljøforumet har rett. Det er et helvete å spise frokost på verandaen når det passerer én bil hvert sekund døgnet rundt, statistisk sett. Bortsett fra at de fleste av dem kommer i morgen- og ettermiddagsrushet.

Invitasjonen står imidlertid ved lag. Enhver politiker eller ansatt ved Statens Vegvesen er velkomne til å invitere seg selv på frokost. Mat og drikke blir servert, men hørselvern må dere holde selv.

Hvor skal tunellen begynne? Eller slutte?
Trafikken på innfartsveiene til Oslo går visstnok ned. Kanskje ikke så mye, men pilene peker i riktig retning, det vil si nedover. Med ett unntak: Veien østover. Mot Sverige. Mot Europa. Her øker trafikken ganske betydelig, og ikke mye tyder på at denne utviklingen skal stoppe med det første. En av grunnene er at trailerne kan nå kjøres i 25 meters lengder mot bare 18 meter tidligere, og når en speditør kan plusse på 50 % mer godt med stort sett de samme utgiftene sier det seg selv at dette er lukrativt. Derfor taper toget. Og når toget taper, taper også boligområdene.

Men vi kan også forspille en rekke andre muligheter ved å velge feil. Bryn stasjonsby med de tilhørende gamle industrianleggene kan bli østkantens svar på Bærums verk. Her finnes historiefortellende bygninger i bøttevis og en fantastisk mulighet til å skape et makeløst område. Men ikke hvis det drukner i støy og forurensing. Det sier seg selv.

Derfor må Bryn miljøforums forlag til løsning velges. Ikke bare fordi den gjør det mulig å bo på Teisen, men fordi den også har mange andre fordeler som byen og miljøet vil nyte godt av. Vi skal ikke bare bo i byen, vi skal også leve her!

Statens Vegvesen mener det er utfordrende med mange lokale påkoblinger
En av grunnene til skepsisen er at flere ramper vil redusere kapasiteten for dem som allerede befinner seg i tunnelen. Dette er bare delvis riktig, fordi kapasiteten er vel så mye styrt av den kapasiteten veien vil ha nord og sør for tunnelen.

En tunnel uten ramper til å ta lokaltrafikken, blir en tunnel for dem som bare skal gjennom området. Det vil i praksis si godstransport, alt fra den som skal til Alnabruterminalen og til den som kommer med fisk fra nordvestlandet. Det er ingen tvil om at tid er penger når du skal til Europa med varer, men det er heller ingen grunn til at vi ikke skal få alle veggene mot syd.

Bryn miljøforum mener lokale påkoblinger har mange fordeler
Først og fremst vil flere muligheter til å komme inn og ut av tunnelen medføre at flere bruker den. Og jo flere som bruker tunnelen, jo færre biler blir det utenfor. Det vil også gi kortere og mer effektiv reisetid, og dermed også et lavere forurensingsnivå. Følgelig vil også tunnelen bli utnyttet bedre, og hele hensikten med å bruke alle disse milliardene er vel nettopp at tunnelen skal bli best mulig utnyttet?

Færre biler på overflaten åpner dessuten for en helt annen og større plass for byutvikling. Den eksisterende veien kan bygges ned til ett felt i hver retning og åpne nye områder for en bymessig utnyttelse som i seg selv trolig har høyere verdi enn selve tunnelen. Arealer innenfor bompengeringen er typisk mangelvare, og hvilke verdier som kan tilføres byen her, trenger du større kalkulator enn min for å regne ut. Men det synes ganske idiotisk å ikke gripe muligheten når den først byr seg.

Færre biler på overflaten gjør det dessuten langt mer attraktivt å være fotgjenger og syklist. Nettopp støyhelvete fra veien gjør at mange lar være å ferdes langs de gang- og sykkelveier som finnes på Teisen – med mindre de er pukka nødt.

Det er vel ikke til å unngå å snakke om sikkerhet og ulykker, men det bør vel være opplagt for de fleste at en tunnel med flere utganger og innganger gjør det enklere for utrykningskjøretøyer å komme til og fra, samtidig som en evakuering vil gå betydelig lettere. Det virker unektelig som en god idé.

Skal Teisen bli et åpent sår?
Hvis Manglerudtunnelen stopper før Teisenområdet, blir Teisen liggende som et åpent sår som aldri vil gro. Derfor er det viktig at dere som skal ta beslutningen, er ansvaret bevisst. Byen vår mangler ikke eksempler. Hvor mange ganger har vi bygget om Sinsenkrysset de siste førti årene? Tre? Fire? Og hva med Storokrysset? Er det ikke like greit å velge den riktige og varige løsningen med én gang?

Det blir, tross alt, det billigste i lengden.

18. mars 2015: Få fortgang med Manglerudtunnelen!

Har du sett noen av programmene i serien «Der som ingen skulle tro, at nokon kunne bu?» Du vet, der folk klorer seg fast oppe i lia, henter vann i neverbutter, melker geiter og selger brukskunst nede i bygda? Vel, det slo meg at NRK burde lage en urban versjon av programmet, fra Gullhaug borettslag som ligger i veikrysset mellom riksvei 120 og E6, for her kjører det minst ett hundre og femti tusen biler, busser og trailere forbi hver eneste dag hele året i gjennomsnitt. Færre i helgene og på julaften, flere på hverdagene.

Her ville NRK få en sjanse til å spille inn en versjon av programmet som setter dagsorden i et viktig miljøspørsmål, fra Norges tettest trafikkerte veikryss, men tror du de grep sjansen? Nei, jeg fikk ikke engang svar. De trodde sannsynligvis at jeg bare var en byoriginal som ikke forsto noe som helst. Dem om det – men sjansen er fortsatt til stede.

Veien til og fra Europa går gjennom Teisen, Bryn og Manglerud.
På folkemøtet Bryn Miljøforum arrangerte 20. november i fjor, kunne veivesenet fortelle at tellingen av biler gjennom bomringen viste en nedgang i antall passeringer. Trafikkveksten hadde stoppet opp kunne de gledesstrålende avsløre. Bortsett fra på én strekning – E6 gjennom Teisen, Bryn og Manglerud. Der øker trafikken, ganske betydelig. Og hvorfor?

For det første er E6 reisevei for titusenvis arbeidstakere hver eneste dag. Arbeidstakere som har flyttet til landlige omgivelser i Oppegård eller Ski, for å slippe å bo i områder som er plaget av bilkjøring, støv, støy og forurensing. De kjører gjennom Teisen, Bryn og Manglerud og tenker vel at «pokker, der er jeg glad jeg ikke bor.» Så når noen foreslår å sette opp en ny bomstasjon på bygrensa her på østkanten, akkurat slik de har gjort på vestkanten av byen, reiser jeg meg og applauderer. Har du flyttet til Ski eller Oppegård for å slippe å forurense, skal du i hvert fall måtte betale for å komme inn til oss med syndene. Og de pengene skal vi bruke til å bygge Manglerudtunnelen.

Dernest må vi se på hvilken funksjon denne veien har, bortsett fra å være reisevei for utenbys folk som skal inn til hovedstaden for å jobbe. Dette er forbindelsen til og fra Europa. Det er gjennom Teisen, Bryn og Manglerud at fisken og møblene fra Sunnmøre blir sendt til det europeiske markedet, og det er gjennom Teisen, Bryn og Manglerud at vaskemaskiner, flatskjerm-TV’er og serranoskinke blir sendt til det norske markedet. Tusenvis av trailere, hver dag. Norske eksportbedrifter er konkurranseutsatte og vil ha mest mulig effektive transportsystemer til markedene. Tilsvarende ønsker norske importører. Denne pulsåren går gjennom Teisen, Bryn og Manglerud.

Det er dessverre ikke slik at mer og mer transport skjer med miljøvennlig jernbane. Tvert imot. Etter at det har blitt tillatt med 25 meter lange trailere – mot tidligere 18 meter lange, har trailertransporten overtatt en stadig større andel. Det kommer naturligvis ikke som noen overraskelse på noen, fordi trailere i seg selv er mer fleksible enn førerløse godsvogner. Monstertrailere kalles de gjerne, og NHO vil ha dem inn på alle norske riksveier. Derfor har trailertrafikken gjennom Teisen, Bryn og Manglerud økt, luftforurensingen har økt og støyen har økt. For tusenvis av beboere peker pilene feil vei.

Motorveien er vår tids berlinmurer. De splitter bomiljøer og begrenser bevegelsesfriheten til dem som bor på begge sider, og det ironiske er at dagens motorveiløsninger tvinger flere til å bruke bil, og dermed forsterkes problemet.

Da hjelper det lite at Statens vegvesen har foreslått en tunnelløsning der mye av trafikken går oppe i dagen, og etterlater Bryn, Teisen og deler av Manglerud til en skjebne i fortsatt støy og forurensing. Denne salamitaktikken, det vil si å bygge ut småbiter i stedet for å gjøre hele tunnelen ferdig med én gang, vil påføre samfunnet enorme kostnader over tid. Se bare på Sinsenkrysset. Da er det betimelig å spørre om saksbehandlere i Statens vegvesen skal tillates å pålegge samfunnet titalls milliarder kroner i unødvendige framtidsutgifter?

Det kan komme overraskende på noen, men det bør ikke komme overraskende på Statens vegvesen, at det bor nesten like mange mennesker inntil E6 på Teisen, Bryn og Manglerud som i hele Askim. Jeg er overbevist om at hvis noen foreslår å utsette hele Askims befolkning for tilsvarende forurensing som folk på Teisen, Bryn og Manglerud utsettes for, ville det være politisk selvmord – så hvorfor er det da ikke det i Oslo?

Helvete? Det er gangveiene langs E6, det.
Å gå langs E6 er helvete på jord. Det støver så du tygger småstein. Det bråker så du ikke kan snakke med noen, eller høre mobiltelefonen ringe. En trailer som passerer har en støytopp på 105 desibel. Som fotgjenger utsettes du for omtrent 85 desibel i gjennomsnitt – og i følge Statens vegvesen opplever 95 % av oss 75 desibel som plagsomt. Derfor er det knapt noen som bruker disse gangveiene hvis de ikke er pokka nødt mens bilistene kan sitte i støyisolerte kupeer og lytte til tonene av Vivaldi. Det finnes bare ett ord som beskriver gangveiene: Mislykket.

Nå må Manglerudtunnelen realiseres!
Alt for lenge har byutviklingen i Oslo først og fremst tatt hensyn til dem som ikke bor i byen. Boligområde etter boligområde, ikke bare på Teisen, Bryn og Manglerud er ødelagt for å få bilister fortere fram og tilbake. Oslo Fremskrittsparti tar til orde for å løfte Manglerudtunnelen over til Staten for å få fortgang i prosjektet fordi det har vært nok prat og endeløse diskusjoner. Jeg tror dermed at jeg med sikkerhet kan si det er tverrpolitisk enighet om tunnelen. Så hva venter dere på, politikere?

Bryn Miljøforum har jobbet for denne miljøtunnelen i over sytten år og har æren for at tunnelen er løftet inn i Nasjonal Transportplan. De har besøkt politikere fra Samferdselsministeren og nedover til den enkelte saksbehandler i Statens vegvesen og lagt fram saken på en konstruktiv måte. Få, om noen, vet bedre hvor skoen trykker enn de som bor langs veien. Staten vegvesen og politikerne gjør klokt i å lytte til gode råd. Bryn Miljøforum påpeker at Statens vegvesens løsning motvirker en bærekraftig byutvikling fra Bryn og nordover mot Ulven, et område som har tilgang på jernbane, tre t-banelinjer og flere bussruter og følgelig kan bli en meget attraktiv bydel for framtiden.

Manglerudtunnelen er en miljøtunnel!
Manglerudtunnelen skal ikke bare bygges fordi den forbedrer miljøet for tusenvis av mennesker, men også fordi den vil redusere drivstofforbruket til de 55.000.000 bilene som presser seg opp til Ryen og ned igjen hvert år. Dersom Manglerudtunnelen bygges slik Bryn Miljøforum foreslår, slik at mesteparten av biltrafikken føres gjennom tunnelen og det meste av dagens veinett omgjøres til lokalveier, åpner det for bærekraftig byutvikling i flere områder.

Målet er ikke at flest mulig skal kaste bort livet sitt på jobbreiser. Målet er at folk skal ha gode liv. Den tanken må det være mulig å ta med seg, selv når tunneler skal planlegges.

Bildet: Fra Teisen, tatt i retning Bryn og Manglerud. Rushtiden begynner tidligere og tidligere og slutter senere og senere for hvert år som går, men antallet trailere og lastebiler er også høyt.