En oversikt over historisk industriproduksjon på Breivollen (1)

Breivoll var opprinnelig en gård i den sørvestre delen av Groruddalen, men forbindes i dag mest med de store næringsområdene på Alnabru, ikke minst de store varehusene på Alnasenteret. Breivollområdet er i ferd med å begynne på sin fjerde transformasjon. Først fra landbruk til ulike produksjonsbedrifter, så fra produksjon til detaljhandel og tjenesteytende næringer og i disse dager fra detaljhandel og tjenesteytende næringer til den produktive boligbyen. Nærhet mellom boliger, et mangfold av arbeidsplasser og tjenestetilbud som skaper en levende by der folk vil gå og sykle mer. Kort sagt; 10-minuttersbyen. I påvente av den fjerde transformasjon, her er en oversikt over noen av de produksjonsbedriftene som har ligget på Breivollen. Les hele innlegget...

Skreppa 1: Teisen skole – kjært barn med mange navn

Dette er den første i en serie historiske artikler fra Teisenområdet, følgelig er det naturlig å oppkalle den etter den første skoleavisen på den såkalte middelskolen – eller Bryn høyere skole som den het før den til slutt fikk navnet Teisen skole. Den første skoleavisen var noe for seg selv, i det minste sett med dagens øyne. Skreppa utkom i bokform, med ett eneste eksemplar som opplag. Redaksjonen hadde en stor og tykk protokoll der de tegnet omslaget til første utgave av avisen, og lot resten av innholdet komme fortløpende utover. Alt laget for hånd, tekst og illustrasjoner. Fordi opplaget bare var én, måtte Skreppa leses på omgang. Den gjorde den riktignok lite tilgjengelig, i det minste når vi sammenligner med medier i dag, men den var like fullt svært populær. Det første nummeret ble utgitt i 1943, med Per Nyhus og Ivar W Rydberg som redaktører. Les hele innlegget...

3. oktober 2018: Legg ned 76-bussen!

«Legge ned 76-bussen hos oss?» sa Michele, lederen i Fjellhus hageby vel, vantro da jeg snakket med ham over hagegjerdet. «Har du fått deg en pils for mye? Nå som vi har kjempet som løver i to år for å få bussen tilbake, så vil du legge den ned? Har du blitt sprø? Det kommer til å bli skuddpremie på deg!»

Foto: EasyMiile

Jeg må medgi at tanken umiddelbart virker søkt, men den har sine grunner. Det var ikke akkurat en suksess da Ruter la ned bussen gjennom Fjellhus, Teisen og Ulven, og det hjalp ikke at de gjorde det den 1. april. I begynnelsen trodde de fleste av oss at det var en dårlig aprilspøk, men det viste seg å være ramme alvor. Lederen i velforeningen hadde helt rett da han sa at vi kjempet som løver for å få bussen tilbake. Det resulterte i et utall møter med beslutningstakere og -påvirkere, en underskriftskampanje som på tolv minutter samlet over ett tusen underskrifter og at Fjellhus hageby vel arrangerte en «buss-for-buss-aksjon» der en av Ruters egne busser (!) ble leid inn for å kjøre folk gratis til skole, t-bane og kjøpesenter. Saken fikk stor medieomtale, men Ruter lot seg ikke rikke.

I et forsøk på å sukre pillen lanserte Ruter bussrute 61C. Denne ruten skulle fungere som en slags erstatning,og planen var at den skulle ha Tveita som hub og være samkjørt med rutene 61A og 61B. Ruten skulle gå fra Tveita senter, ned Tvetenveien, opp Teisenveien, inn Prost Hallings vei, bort Duggveien og deretter Rimveien før den svingte ut igjen i Teisenveien og tilbake til Tveita. Fødselen skulle vise seg å bli like trang som veiene, og selv ikke et keisersnitt kunne redde ruteplanleggerne fra flausen. For det første viste alle kryssene seg å være for små, for skarpe og for trange til at det ville være mulig å tre en buss gjennom. Det var lettere å få kamelen gjennom nåløyet. Dessuten tålte ikke veidekket vekten av bussene, og en forsterkning ville heve høyden på veien slik at vi ikke lenger ville kunne få bilene våre inn i eller ut av garasjene. Problemene sto mildt sagt i kø, men Ruter la likevel inn en bestilling på 61C til Unibuss som skulle betjene ruten fra garasjen på Rosenholm. Slik gikk det altså ikke.

Ruter ga etter for press fra beboerforeningene i området, bydelspolitikere og Miljø- og samferdselskomiteen på Rådhuset, og valgte til slutt å føre 76-bussen tilbake til sitt opprinnelige, nordgående løp, ut av sentrum. Likevel levde 61C sitt eget liv en stakket stund både på trasekartet og rutetabellen, men noen jomfrutur fant aldri sted.

Selv om vi kjempet som løver, vant vi bare en halv seier. Bussen gårdessverreikke sørover, hvilket har gjort livet mer trasig for de som bruker bussen for å reise til Østre Aker kirkegård. Det kan høres bagatellmessig ut, men husk at alle menighetene langs denne bussruten springer ut fra Østre Aker. Det finnes hundretusen mennesker,minst,som har et familiemedlem på denne kirkegården, men det finnes også andre gode grunner til å kjøre en sørgående rute. For eksempel det faktum at halvparten av alle som bor her har postkontor på Etterstad, så i stedet for å ta bussen helt fram som vi gjorde før, må vi nå ta bussen opp til Hellerud og bytte til T-bane derfra til Helsfyr.

Muligens så noen på løsningen som et uavgjort resultat, men det er ikke derfor jeg foreslår å legge ned 76-bussen på Fjellhus og Teisen. Tvert i mot, jeg er stor fan av buss. Saken var den at jeg leste at Ruter har inngått avtale om leie av opptil femti selvkjørende busser og at alt er lagt til rette for at de skal komme til vinteren. I første omgang skal det være et prøveprosjekt over tre år, men jeg tenker at det blir med autonome busser som det ble med fargefjernsynet,de er kommet for å bli. Disse bussene kan ta opptil fjorten passasjerer i slengen, men selv om de er å regne som selvkjørende vil de ha en vert om bord. Vedkommende skal ikke styre bussen, men påse at alt går greit for seg. Alt nytt er jo uvant, men det går over. Jeg husker da bankkortet kom, da sto folk ved hver kasse i dagligvarebutikkene for å lære kundene hvordan kortet skulle brukes. I dag klarer jo de fleste av oss det uten hjelp, så da finner vi garantert ut av de nye selvkjørende bussene om litt, også.

Og da jeg leste at det ennå ikke er bestemt hvor bussene skal settes inn, tenkte jeg umiddelbart at et supert sted å sette inn disse, er på Fjellhus og Teisen, for da kan vi få buss i begge retninger igjen! Her er det en anledning til å opprette rute 61C, men med den vrien at bussen snur inne på Solvang, som er et sted mange reiser til. Det er en idé ingen har noe imotog som vi skape mye entusiasme, selv om autonome busser kjører litt saktere. Det gir oss bedre tid til  prate sammen, hvilket kan være en kjærkommen avveksling fra kjeftinga i sosiale medier.

Ruter ser for seg at bussene i første omgang skal kjøre langs en rute, for eksempel til og fra en T-banestasjon eller et lokalt senter. Vel, her ligger alt til rette for et utmerket område å prøve ut disse bussene på, ettersom vi kan by på to kjøpesentre og tre T-banestasjoner. Jeg har regnet litt på en rute som vil dekke de fleste behov og ønsker, nemlig fra Tveita til Solvang, fra Solvang til Helsfyr og fra Helsfyr tilbake til Tveita. Det blir 8,1 kilometer, og da gjør en buss ruten unna på en drøy halvtime. Si tre kvarter med god tid til å stoppe for å slippe folk på og av. Alt vi trenger da er tre autonome busser for å få buss hvert kvarter. Det hadde vært noe!

Ikke trenger vi å ofre 76-bussen heller for å få det til. Nærmiljøet blir jo et levende test- laboratorium, og det er ikke noe i veien for å kjøre både 76 og 61C parallelt mens forsøksperioden pågår. Og når forsøksperioden er over og de autonome bussene har fått opp farten, kan vi snakke om hvilke bussruter som skal få leve videre.

20. juni 2018: Når Bilen bestemmer

I 1972 debuterte forfatteren Åsmund Forfang med science fiction-novellesamlingen «Bilen med det store hjertet,» der tittelnovellen handler om Hubert, en ensom mann som gifter seg med en bil og gjør alt den ber om. Science fiction er et dramaturgisk grep som tar utgangspunkt i en observasjon, forflytter utviklingen fram i tid og får polarisert problemstillingen. Jeg vet ikke om Åsmund Forfang klarte å se fram til 2018, men hvis han gjorde det, må han ha sett tilstandene i Caspar Storms vei.

For slik er fortauet i Caspar Storms vei, at hver den som forsøker å komme fram, skal gå seg vill.

I Caspar Storms vei er det nemlig Bilen som befaler, ikke bare litt, men i ett og alt. Bilen er den store og allmektige Gud som krever og får det han peker på og Oslo kommune ved Plan- og bygningsetaten er Bilens sanne profet. Bilen, profeten og industrien i Caspar Storms vei er den hellige treenighet som ofrer barn, unge og gamle beboere til lyden av amerikansk countrymusikk, på et alter laget av et tysk bilpanser som hviler på fire søyler av resirkulerte bildekk på aluminiumsfelger. Ære være Bilen i det høyeste, sier profeten, og ber Bilen se i nåde til ham, den syndige profet, som har krenket Bilen med tanker og ord og kjent den onde lysten til å hjelpe beboerne i Caspar Storms vei i sitt hjerte. Tilgi meg, sier profeten, og gi meg å frykte og elske Bilen, og Bilen alene.

Det begynte med en hvit varebil, en hvit varebil der forgasseren hadde trukket sitt siste sukk, en hvit varebil som ikke skulle begraves men som skulle stå i Caspar Storms vei, dit de hvite varebilene kjører når de skal dø. Etter den første hvite varebilen, kom det en til. Og en til og en til og en til og en til, men ingen kan flytte på dem, for de står lovlig parkert. Dag og natt står de der, måned etter måned, årstid etter årstid og fyller opp gaten og fortauet og oppkjørslene og venter på at Henry Ford skal kalle dem til seg.

Noen ganger kommer Bymiljøetaten med sine rosa blokker, skriver varsler om fjerning av hvite varebiler og så går tiden. Dager blir til uker, ukene blir til måneder, månedene blir til vår, sommer og vinter. De rosa lappene blekes av solen og snart er det ingen som kan lese om den hvite varebilen var et registreringspliktig kjøretøy uten lovlig kjennemerke som har stått parkert utover fjorten dager, jamfør vegtrafikklovens paragraf sytten. Bymiljøetaten er Bilens demente tjener som ikke husker hvilket kjøretøy som skal fjernes i henhold til frister som fremgår av den samme trafikklovens paragraf og hvilket kjøretøy som ikke skal fjernes. Derfor lar Bymiljøetaten de hvite varebilene stå. Ja, ikke bare de hvite, men også de røde, de oransje, de gule, de grønne, de blå, de indigo og de fiolette – for i Bymiljøetatens mørke er alle varebiler grå. Ja, ikke bare varebilene, men også personbilene, stasjonsvognene, lastebilene, kassevognene, bussene, tilhengerne og campingvognene, alle ønskes velkommen til et liv i Caspar Storms vei.

En gang hvert år setter Bymiljøetaten opp et skilt der de forkynner budskapet om at gatene skal feies og rengjøres og at Biler som ikke er flyttet når gatene skal feies og rengjøres vil bli tauet bort. Så ikke i Caspar Storms vei, for her vasker Bymiljøetaten, Bilens demente tjener, rundt de parkerte Bilene, fordi det er ikke så farlig med Caspar Storms vei og menneskene som bor der. Har menneskene valgt å bo i Caspar Storms vei, kan de bare ha det så godt.

Mellom trestammene i parkbeltet gjemmer de små bilene seg, hvis de er smarte.

Når Caspar Storms vei er full av Biler, gjerne to i bredden, krever Bilen mer plass. «Lebensraum,» sier Bilen og retter frontlysene mot parkbeltet som skiller boligområdet i Caspar Storms vei fra industriområdet i Caspar Storms vei. «Det er ingen som bruker parkbeltet likevel,» sier Bilen og plasserer seg mellom trestammene, hvor det er svalt når det er varmt og der trekronene beskytter Bilen fra regnet. Og der én Bil først er kommet, vil det alltid komme en annen Bil etter den, og der en annen Bil er kommet, vil det det komme en tredje Bil og en fjerde Bil og en femte Bil. Helt til parkbeltet er fullt av Biler. For hva skal vi med et parkbelte, når det viktigste er at Bilen har et sted å være?

Bilen har sådd gress og plantet trær i parkbeltet og alt er såre vel.

Når parkbeltet blir for trangt, er det bare å hugge ned trærne og legge betongdekke på gresset. Bilen sier at målet helliget midlet, og ikke noe mål er så hellig at ikke Bilen skal få den plassen den krever. Bilens demente tjener Bymiljøetaten har ikke ansvar for parkbeletet mellom boligene og industriområdet i Caspar Storms vei. Det er det Bilens profet Plan- og bygningsetaten som har, og i all vennskapelighet spør profeten sin allmektige Hersker og Gud og hva den har gjort med parkbeltet i Caspar Storms vei, jamfør reguleringsplan S-2274. Da svarer Bilen at den dessverre hadde liten mulighet til å søke om etablering av parkeringsplasser, og at den antok at det heller ikke var nødvendig. At de ubetydelige beboerne i Caspar Storms vei undrer seg over at Bilen får lov til å forsyne seg av parkbeltet skyldes kun at de ikke er rett-troende bilister. Når Bilen sier at det er greit som det er og at Bilen anser saken for avsluttet, så er det naturligvis greit som det er. Da hever ikke Plan- og bygningsetaten stemmen, da løfter Plan- og bygningsetaten en eneste liten pekefinger, for Plan- og bygningsetaten er Bilens profet og Bilen er profetens eneste og sanne Gud. Halleluja!

For i Caspar Storms vei bor mennesker som er underlagt Bilen, og de må forstå at arealet som er avsatt til fortau må vike når Bilen trenger plassen. Så får det være det samme med skoleunger og folk som skal lufte hunder, de må lære å passe seg. For passe seg må de, når Lastebilene skal fram, det er noe alle biler skjønner. Så kostbare som Lastebilene er i drift, må de bruke tiden effektivt og da kan de ikke ta hensyn til smålige fartsgrenser som tretti kilometer når det er mulig å kjøre både i seksti, sytti og åtti. Da kan de ikke ta hensyn til hvor de kjører, men må ta den raskeste veien, den mest effektive veien. Nåde den fotgjenger som beveger seg inn på Bilens enemerker og nåde den skoleelev som trår på Bilens eiendom, det være seg i gaten, på fortauet eller i parkbeltet.

«Jeg, meg og Bilen min,» synger menigheten mens den kneler foran alteret og ber om at parkeringsplassene ikke skal tas fra dem. Og profeten sier til dem: «Hvis dere frykter Bilen, tjener den og lytter til dens signalhorn, og hvis dere ikke setter dere opp mot Bilens ønsker, men følger Bilen deres Gud, skal det gå dere godt og dere skal få parkere lenge i Caspar Storms vei. Amen.»

7. september 2016: Ruter er som en trassig tre-åring

1. april ble 76-bussen nedlagt gjennom Teisen og Fjellhus, og dermed mistet et boligområde på omtrent ett tusen husstander det eneste praktiske kollektivtilbudet de hadde. Bussen har vært forbindelsesleddet til omverdenen helt siden De Blå Omnibussers tid, men er en saga blott etter mange tiår i fast trafikk. Saken er et stjerneeksempel på at Ruter synes det er fint å kjøre buss, om det ikke hadde vært for passasjerene.

Først sa Ruter
at bussrute 76 måtte nedlegges fordi Teisenveien skulle stenges ut mot E6, men det var faktisk ingen i Statens Vegvesen som kunne bekrefte dette. Stengingen fantes bare i fantasien til Ruter, og selv om Ruter trakk tilbake påstanden etter hvert, har de likevel gang på gang brukt løgnen som standardsvar til beboere som har henvendt seg på e-post.

Så sa Ruter
at grunnen til nedleggelse skyldtes at bussjåførene var engstelige for å kjøre ut på E6/Strømsveien fordi utkjørselen er «farlig.» Imidlertid er det ingenting som hindrer busser som «ikke er i trafikk» i å benytte utkjøringen. Hver dag kjører et hundretalls busser gjennom denne «farlige» utkjøringen. Påstanden fra sentralt Ruter-hold har bussjåførene selv effektivt avslørt som oppspinn.

Så bør heller ikke Ruter bli overrasket over at folket på Fjellhus og Teisen finner det provoserende at Ruter kan bombe boligområdet med tomme busser, når de samtidig ikke vil plukke opp passasjerer. Og Ruter bør vel heller ikke være overrasket over at folket på Fjellhus og Teisen finner det like provoserende at mange av disse bussene parkeres i Teisenveien, hvor det er forbudt å parkere, for at sjåføren skal å gå inn på Kiwi og handle røyk og cola?

Så sa Ruter
at grunnen til å nedlegge bussen var at det var så tungvint å kjøre om Ole Deviks vei. Ja da, Ruter, det er noe dritt det med passasjerer. Det er mye morsommere å kjøre tomme busser, og det gjør dere riktig mye av i Ole Deviks vei også. Men hvorfor er det ikke tungvint å kjøre tomme busser i Ole Deviks vei når det er tungvint å kjøre der med passasjerer?

Så sa Ruter
at grunnen til å nedlegge bussen i området var at tilbudet var så forvirrende. Bussruten hadde ulik trasé til og fra Helsfyr, og det var det ikke alle som forsto. Neimen, stakkars liten, da! Folk som reiste med 76-bussen har aldri hatt problemer med å forstå i hvilken retning bussen går, så da må det vel være Ruter som ikke skjønner det, da? Men ærlig talt, dere kan jo bare spøøre en av beboerne på Fjellhus eller Teisen om hjelp? Dere hadde ikke trengt å legge ned bussruten bare fordi dere ikke forsto om bussen skulle svinge til venstre eller høyre?

Forvirringen er det Ruter selv som har skapt. Ruter har ikke engang klart å gi riktig stedsnavn til et par av holdeplassene, men forsvarer fortsatt feilaktig bruk med at «folk har vent seg til det.» Nei, det er kanskje ikke rart Ruter er forvirret.

Så sa Ruter
at bussen ble lagt ned for at passasjerene skulle komme raskere mellom Tveita og Helsfyr. Men ærlig talt, det går t-bane mellom Tveita og Helsfyr, og du skal være bra bussinteressert for å gidde å reise med buss det ekstra stykket. Det er bare å telle hvor mange som går av på Tveita og se hvor tom bussen kjøres videre, så skjønner du at det argumentet bare er pølsevev. I mellomtiden står 76-bussene og stamper i kø fra Helsfyr til Tveita og kommer seinere fram enn de gjorde da de kjørte via Fjellhus og Teisen. Men det spiller for så vidt ingen rolle, for bussene har sjelden mer enn et par passasjerer.

Så sa Ruter
at bussen ble lagt ned fordi det var blitt viktig å ha så «lineære» strekninger som mulig, fordi det er mer effektivt. Derfor står nå 76-bussen i kø på Tvetenveien og bruker lenger tid på å komme fram enn den gjorde da den svingte innom Fjellhus og Teisen. Ja, køen på Tvetenveien er tidvis så treg at bussene likevel kjører Teisenveien, bare for å spare tid. Slik blir passasjerene på Klosterheim holdeplass stående å se den ene bussen etter den andre forsvinne over Tvetenbroa uten at de kommer med. Men er det så nøye med passasjerene, bare bussen kjører lineært?

Så hvis innbyggerne i byen vår vil reise med Ruter, er det best at vi bor så lineært som mulig. Det store spørsmålet er imidlertid om Ruter har fortalt Plan- og Bygningsetaten at de, altså Ruter, planlegger at Oslo skal være en lineær by?

Så sa Ruter
at folket på Fjellhus og Teisen egentlig fikk et bedre tilbud enn før, fordi 66-bussen til Grorud fikk et par ekstra avganger. Så noen ekstra avganger på en buss som praktisk talt ikke brukes skal forestille en forbedring? Hvor lettlurte tror Ruter at folk er? 66-bussen er omtrent like betydningsfull for folket på Fjellhus og Teisen som bybanen i Bergen.

Så sa Ruter
at det bare er en halv kilometer ekstra å gå til Tvetenveien, for å komme til 76-bussens nye trasé. En halv kilometer er jo ingenting når du er avhengig av rullator og skal kjempe deg gjennom snødrev og ubrøytet fortau i motbakke, med paraply. Er du så dum å bli gammel, kan du i hvert fall ikke regne med hjelp fra Ruter.

Så sa Ruter
at det bare var én holdeplass som ble lagt ned, men i virkeligheten var det seks. Det kan være vanskelig å telle på fingrene når det blir mer enn fem holdeplasser.

Så sa Ruter
at det finnes to bussholdeplasser ved Tvetenbroa, men for å komme til eller fra må Tvetenveien krysses – og det rekker du bare på ett grønt lys hvis du er sprinter. Dessuten er trafikken så tett, bilene kjører så fort at overgangene så farlige at barnehagene har sluttet å reise kollektivt. Og de som nå skal på eldretreff på Tveten gård, blir nå fraktet med bil til og fra i stedet. (Send meg en e-post hvis du trenger telefonnummeret til tranporttjenesten, eller kjenner noen som trenger det. Så kommer det bil!)

Så sa Ruter
at det er lett å komme til sentrum ved å ta 401 eller 411-bussen fra Ulvenkrysset. Kanskje det, hvis du liker å stå på Norges mest forurensede bussholdeplass? Eller hvis du er så heldig å ikke har blitt kjørt i hjel i veikrysset.

Så fikk Ruter
overlevert omtrent ett tusen underskrifter fra misfornøyde kunder, men dette brydde de seg naturligvis ikke det spøtt om. Ruter trenger ikke fornøyde kunder. Hvis du ikke er fornøyd med Ruter, så velg et annet busselskap, er parolen. Men folk velger ikke et annet busselskap eller en annen bussrute, vi velger bil i stedet. Bil er, i det hele tatt, et undervurdert transportmiddel i Oslo og forurenser langt mindre enn tomme busser. Ruter gjør alt de kan for å fremme bilismen blant folk på Fjellhus og Teisen, og de er godt på vei til å lykkes.

Så hva handler det da egentlig om?
Prestisje.

Så skal Ruter
få denne saken servert som innbyggerinitiativ i Bystyret. Fra saken ble lagt ut på nett til den hadde tilstrekkelig mange underskrifter, tok det tolv minutter. Tolv minutter! Så la oss håpe at Bystyret bruker omtrent like kort tid på å fortelle Ruter at de er til for passasjerenes skyld og at det ikke er passasjerene som er til for Ruters skyld.

Men
vi fått lov til å beholde busskurene våre, det skal Ruter ha. Der kan vi sitte under tak i regnværet, skrive bilnummer og telle tomme busser som kjører forbi.

Bildet: Teisenveien har busskur, men det går ingen buss. Ruter annonserer for hvor lett det er å betale på bussen, men det er ikke brått sikkert at mottagerne har sans for budskapet.