Stikkord: grådighet

29. november 2023: De grådige får aldri nok

Jeg vet ikke når det begynte, men jeg innbiller meg at det var lyspærene som var først ute. Eller, ikke lyspærene som sådan, men lyspærepusherne. I gamle dager, det vil si på åttitallet og tiden før det, hadde lyspærer stort sett én av to typer sokler og kom i tre-fire ulike wattstyrker. Det fungerte greit. Vi visste alltid hva slags lyspærer vi skulle ha, og hva de kostet.

William Hope Harveys illustrasjon er fra 1894, men fortsatt like aktuell og treffende.

Men så var det noen som fant opp sparepærene, og på nittitallet og utover var det sparepærer som gjaldt. De skulle nesten ikke bruke strøm og vare i tusenvis av år, så det var et under at ikke alle lyspærefabrikkene gikk konkurs. Naturligvis varte pærene bare marginalt lenger, eller i hvert fall lenge nok til at vi hadde glemt når vi kjøpte dem og dermed ikke kunne reklamere fordi de varte kortere enn garantitiden. Det verste var imidlertid at lyspærepusherne innførte et nytt prisregime, nå som ingen visste hva en lyspære skulle koste lenger. De kunne koste 250 kroner eller 385 kroner, om det var dyrt eller billig, var umulig å si. Denne pulveriseringen har bare ført til én ting; lyspærer har blitt mye dyrere enn de noen gang har vært, og det kan de gjøre fordi ingen vet hva de skal koste. Ikke rart, når det finnes minst 1078 ulike lyspærer på markedet. Ja, jeg har holdt opptelling. Les hele innlegget...

3. februar 2021: Å svømme med armene innover

Jeg innrømmer at jeg er tilhenger av beboerparkering. Villparkering har alt for lenge herjet med bomiljøer og skoleveier, og det har alltid vært den sterkeste som har vunnet. En sjuåring på sparkesykkel har ikke en snøballs sjanse mot et førti tonn tungt vogntog.

Slik kunne skoleveien for førsteklassingene se ut tidligere,
og bare de færreste ønsker seg tilbake til den tiden.

Den sikreste måten å bli belønnet på har vært å ta seg til rette, og så lenge bilene sto lovlig parkert, var det ingen som kunne si eller gjøre noe. Sommerkvelden kunne bli skyggelagt av en toetasjes turistbuss som parkerte nærmest oppi hagemøblene. Å få en tankbil fra Esso med 25 tonn høyeksplosiv bensin under soveromsvinduet var ikke den beste sovemedisinen. Transportfirmaer brukte skoleveien til seksåringene som lasteterminal, folk har eid et tosifret antall kjøretøyer i gata, de færreste EU-godkjente. Utleie av bobiler, oppstilling av bruktbiler fra bilforhandlere, svart utleie av garasjer, skraphandlere som brukte gata til oppbevaring av søppel og skrot, horder av reisende som parkerte gratis, tok flybussen til Gardermoen og ble borte i tre uker. Å jo, det er ingen tvil om at beboerparkering har ryddet opp og gjort det betydelig sikrere å ferdes gatelangs for store og små samtidig som bomiljøet har blitt langt hyggeligere. Dessuten er det betryggende for mange av oss å vite at brannbiler ikke blir hindret under utrykning, for det brenner tross alt i snitt én gang årlig i dette vesle området. Les hele innlegget...