Her en morgen fikk jeg det de som har greie på sånt, kaller flashback. Ut fra ingensteds dukket det opp en erindring om minneboka fra barneskolen, og jeg måtte finne den fram. Et sted i det store arkivet hadde jeg boka liggende, der klassekameratene mine hadde skrevet sine mer eller mindre bevingede minneord, og akkurat som jeg trodde, ett av disse gullkornene har blitt til praktisk politikk i Oslo. «Når du blir gammal og ingen vil ha deg. Sett deg på taket og la kråka ta deg», var kanskje ikke tidenes beste rim, men det forteller hva kommunen synes om gamle mennesker og hvor de skal gjøre av seg.
Stikkord: Høyre
18. februar 2026: Hvordan kan vi hindre leirskred i Groruddalen?
Vi kunne lese i denne avisen 6. februar i år om kvikkleire og faren for kvikkleireskred i Groruddalen. Den gamle sjøbunnen har hemmeligheter den helst ikke vil dele med oss, og kan by på overraskelser vi gjerne vil være foruten.

En av de første overraskelse i moderne tid var kvikkleireskredet i Trøgstad, 29. oktober 1967, som tok med seg tolv hus og fire mennesker døde. Det kom som lyn fra klar himmel, og knapt noen skjønte hvordan det kunne gå et skred der. Landskapet var jo nesten flatt? Dessuten var skred en hendelse som naturen selv skapte, så hvordan kunne det gå ras på flatmark?
7. januar 2026:

Politikernes løfter er som formskrift i vann.
3. september 2025: Sett politikerne ut på anbud!
Det nærmer seg stortingsvalg og det er vanskeligere enn noen gang å vite hvem som skal få stemmeseddelen. Partiene blir likere og likere, de stjeler hverandres saker og synspunkter med begge hender. Det eneste som skiller dem, er innpakningspapiret. Rødt, gult, grønt eller blått papir gjør liten forskjell på innholdet.

Arbeiderpartiet og Høyre er to alen av samme stykke, og hvis det er noe partiene har felles, så er det at de sitter med sugerør i statskassa og har ordnet seg på måter vi andre ikke engang tør drømme om uten å havne i arresten. I debattene snakker de dannet sammen de første to minuttene, deretter gyver de løs på hverandre, snakker så stygt de kan om motstanderne mens de forherliger seg selv og sine ideer. Jeg orker ikke mer. Det er likevel det samme hvem som vinner valget, for på Stortinget er de enige om det meste – så vi har ikke mange måte å protestere på. Jeg har hatt stemmerett i 51 år, og for første gang har jeg besluttet å stemme blankt. Jeg finner ikke ett parti som fortjener min stemme. Hvis vi er mange nok som stemmer blankt, så kanskje en og annen politiker våkner. Skjønt jeg har mine tvil om det, også.
24. april 2024: Fyll Groruddalen med flere biler!
Er det noe vi har mer enn nok av, så er det det biler i alle størrelser, former og farger. Groruddalen er preget av tre monstrøse hovedveier som går på langs. Trondheimsveien, Østre Aker vei og E6, som til sammen har seksten kjørefelter eller mer. To ganger i døgnet er trafikken så tett at den knapt nok flytter seg, og hvis det skjer et uhell eller det kommet et snøfnugg, et det bom stopp. Denne trafikken bidrar til å skape dårlige bomiljøer for tusenvis av innbyggere, med støy, støv og annen dritt.
7. juni 2023:

Flertallet i Lillestrøm kommunes hovedutvalg (AP, H og FrP) gikk 31. mai inn for å bygge skytebane i Gjelleråsmarka. Da er det 3 partier som ikke kan stemmes på ved kommunevalget til høsten.
23. juni 2021: Takk for ingenting
Jeg har vært arkeolog på min egen harddisk, for å finne ut når kampen for miljøprosjektet Manglerudtunnelen opprinnelig begynte. Ingen av filene jeg fant er lenger kompatible med dagens programvare, men mye tyder på at ideen ble unnfanget på første halvdel av 90-tallet. Det betyr at den nærmer seg tretti år med stormskritt, og at trafikken nødvendigvis må ha vært et problem lenge før. Odd Einar Dørum sa da vi i Bryn mijøforum møtte ham som samferdselsminister 10. august 1999 at E6 over Manglerud var Norges mest trafikkerte vei gjennom et tett befolket boligområde. Siden den gang har trafikken bare økt, blant annet fordi trafikken fra Mosseveien er flyttet hit.
25. november 2020: Byrådet lyver så de tror det selv
Jeg har skrevet biografier, blant annet for høyt profilerte politikere. En av de mange tingene jeg lærte, er at en politiker er et ombud. Det er et offentlig verv hvor innehaveren har til oppgave å ivareta en gruppes interesser. En politiker skal med andre ord ivareta interessen til de innbyggerne som har valgt ham eller henne til å ivareta denne oppgaven.

Arbeiderpartiet gikk til valg i 2019 på å gjennomføre Manglerudtunnelen. Partiets representanter sto langs hele traseen og lovet dyrt og hellig at bare Arbeiderpartiet kom til makta, ja da ville miljøprosjektet bli gjennomført. Velgerne ga dem den tilliten de ba om og stolte på at de ville holde valgløftene, og sammen med Miljøpartiet de grønne og SV fikk Arbeiderpartiet flertall.
18. september 2019: Er folk på Grünerløkka mer verdt enn groruddøler?
Kommunevalget er over for denne gang og i maktens korridorer sitter Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne i disse dager for å skaffe seg styringsdyktig flertall og å fordele taburetter til de som fortjener det. I skrivende stund ser det ut til at enten Rødt eller Venstre blir tungen på vektskålen, men først skal det både hestehandles og svelges enkelte kameler.

6. september i år sa miljøbyråd Lan Marie Berg at venstresiden i 2015 overtok en by der anslagsvis 200 000 mennesker levde med farlig luft. Hun sa også at for å nå det store klimamålet om å kutte alle utslipp i Oslo innen 2030, så må vi slutte å bygge ut de store motorveiene inn til Oslo. Byråd for utvikling Hanna Marcussen sa til Nettavisen 16. juni i år at Manglerudtunnelen, kjent som E6 Oslo Øst, er virkelighetsfjern og at det er uaktuelt å bygge den. Statens vegvesens tellinger viser at opp mot 100 000 biler, lastebiler og busser kjører denne strekningen hver eneste dag året rundt. Rundt 12 000 av dem er vogntog. Prognosene peker oppover, og til nyttår skal utvidelsen av modulvegnettet ut på høring. Det betyr at vi kan få vogntog med over 25 meters lengde med 60 tonns lasteevne på langt flere veier enn i dag, og det blir desto mindre interessant å frakte gods på jernbane fordi man i større grad slipper omlasting. Ja, det kan bli et spørsmål om godstrafikk på tog i det hele tatt vil overleve. Modulvogntog er gode nyheter for møbelprodusentene, skogbruket og oppdrettsnæringen som kan kjøre fra punkt til punkt, men det er også gode nyheter for importører av matvarer, vaffeljern, mobiltelefoner og vin, som slipper kostbare og tidkrevende omlastinger. For alle som bor langs E6 Oslo Øst er det dårlig nytt, det er nemlig Norges pulsåre til Europa som går her.
4. september 2019: Den natten jeg drømte jeg var sanndrømt
Muligens er jeg i overkant politisk engasjert når jeg drømmer om kommunevalg, men saken er i hvert fall den, at jeg natt til 20. juni i fjor drømte at jeg skulle stemme ved kommunevalget og hadde kommet meg ned til valglokalet på Bryn skole hvor jeg ble stående i avlukket og tvile på hva jeg skulle gjøre.

Jeg kikket meg rundt i alle hyllene, og kom til at jeg hadde 21 valgmuligheter. Det eneste partiet som ikke stilte liste, så vidt jeg kunne se, var Sofapartiet. Likevel kunne det hende de ble størst, men Sofapartiet har jeg aldri stemt på, akkurat som Kristelig Folkeparti. Men hvilket parti skulle jeg velge? FrP? Nei, de var jo i ferd med å ramle under sperregrensen selv om det ikke er noen sperregrense ved kommunevalg, så det ville nok være en bortkastet stemme. Senterpartiet? Nei, jeg kunne ikke slippe en gjeng ulvehatere løs i marka. Arbeiderpartiet eller Høyre? To alen av samme stykke. Det var som å ha bestemt seg for hvilken bil jeg skulle kjøpe, og så lure jeg på om jeg skulle ta den i blått eller rødt? Umulig å velge. Alliansen? Månen var en gul ost. Folkeaksjonen Nei til mer bompenger? Den gjengen hadde jo bare ett punkt på partiprogrammet, og til og med der hadde de tunnelsyn. In your dreams. Venstre? Ikke etter at de gikk inn for proffboksing, det vil si systematisk og lovlig produksjon av hjerneskader. De har mer enn nok å gjøre på sykehusene som de har. Piratpartiet? Nei, jeg fant ikke kaptein Sabeltann på lista. Selvstendighetspartiet? Nei, de fikk klare seg alene. Miljøpartiet de grønne? Ja, kanskje det? Det var et parti jeg ikke hadde stemt på før, og kunne være en artig forandring, drømte jeg. Så jeg plukket med meg stemmeseddelen og tasset bort til valgurnen og la den oppi. Borgerplikten var utført.