4. januar 2023: Postmafiaen – organisert kriminalitet?

I forbindelse med boka «Skihopping i Danmark» var jeg i kontakt med en rekke hyggelige dansker som bidro på ulike måter. Noen skaffet meg bilder, noen skaffet kontakter og noen inviterte til gratis overnatting – og alle disse ville jeg takke ved å sende dem et eksemplar av den ferdige boka. Det burde være ganske enkelt, ikke sant? Pakke en bok i en boblekonvolutt, frankere, deklarere som gave og sende av gårde? Å nei, da.

Oppgaven til Posten er såre enkel: Frakte en pakke fra A til B til en på forhånd avtalt pris. Av ulike årsaker sendte jeg pakkene fra tre forskjellige postkontor, hvor noen skulle ha 70 kroner for jobben, mens andre skulle ha 168 kroner – en forskjell på 240 %. En av sendingene som Posten selv frankerte, ble i etterkant registrert for å ha manglende porto. Dermed fikk jeg en ekstraregning på 60 kroner for porto, 61 kroner i fakturagebyr og 12 kroner i «tillegg», til sammen 133 kroner. Er du kjapp i hoderegning, vil du finne ut at riktig porto i dette tilfelle skulle være 130 kroner, og altså ikke 70 eller 168. En tredje portosats der, altså. Og de 12 kronene «tillegg» kunne Posten ikke forklare hva var, så da kan det kanskje best beskrives som svindel? Går det, så går det, liksom? De hadde målt boblekonvolutten til å være nesten én centimeter tykkere enn jeg, og det er jo fryktelig enkelt bare å presse inn sidene, så får du den til å bli så tykk du bare vil. Posten kunne heller ikke svare på spørsmål om hvordan de måler boblekonvolutter, så det forblir en uløst gåte. Jeg måtte krangle en stund, men traff heldigvis en hyggelig dame som innså det meningsløse i å pålegge straffeporto for en sending Posten selv hadde underfrankert. Hvis den var underfrankert, da. Det er også en uløst gåte. Les hele innlegget...