Stikkord: kundeorientering

14. oktober 2020: Gå kundeveien!

Jeg sto i døråpningen til en bilbutikk i Groruddalen med en liten formue i lomma. Målet var å kjøpe en tysk bil på fire bokstaver jeg hadde siklet på en stund. Det fantes ingen andre kunder i butikken og i tre cellekontorer satt tre menn foran hver sin datamaskin, dypt konsentrerte. Kanskje de fakturerte, svarte på e-post eller spilte kabal, hva vet jeg? Ingen av dem så opp eller i min retning, men jeg regnet med at jeg som eneste kunde enkelt ville kunne tiltrekke meg oppmerksomheten. Jeg kremtet, men dette fikk ingen til å våkne. Så hostet jeg diskret uten at det hjalp nevneverdig. Derfor gikk jeg bort til bilen jeg hadde sett meg ut, åpnet døren, satte meg inn, vred på rattet så det pep i gummien, gikk ut, smalt igjen døren, åpnet panseret, kikket nedi, smalt det igjen, åpnet bakluken, kikket inn, smalt den igjen, åpnet bakdøra, satte meg inn og gikk ut, smalt igjen døra. Ingen reaksjon. Slik holdt jeg på en halvtimes tid mens herrene holdt på med datamaskinene sine. Var det for tidlig om morgenen, til tross for at butikken visselig hadde åpnet? Hadde de ikke fått dosen med morgenkaffe? Gikk jeg feil kledd? Eller hva? Ingen av dem så ut til å ville selge meg bil, derfor jeg gikk min vei, til en forhandler av et annet tysk bilmerke, på tre bokstaver. Der ble jeg hyggelig mottatt allerede i døråpningen og etter et salgsmøte og en times prøvetur byttet pengene eier og jeg hadde ny bil. Les hele innlegget...

30. november 2016: Publikum fremfor alt!

Mitt første møte med biblioteket, var skolebiblioteket på Oppsal. Det var åpent på tirsdager, torsdager og lørdager – for vi gikk på skolen også på lørdag. Bibber’n var en kilde til kunnskap og eventyr. Der inne fant jeg mange nye og spennende verdener med kjempeblekkspruter, skyskrapere, romkapsler, indianere, klapperslanger og undervannsbåter. Det var her jeg traff mine første helter, enten de het Nan Bobsey, Ivanhoe, John Glenn eller Davy Crockett.

Vi fikk bare lov til å låne to bøker om gangen, og det holdt lenge fordi biblioteket åpnet jo igjen om to dager! Men så hadde vi verken dataspill, fjernsyn, mobiltelefoner, internett eller annet som trakk oppmerksomheten vekk. Vi kunne konsentrere oss om bøkene og lage bildene våre selv. Vi kunne fortelle klassekameratene om overraskende eller interessante ting vi hadde lest, selv om vi ikke alltid ble trodd. Jeg hadde lest en bok om skyskrapere i New York, men da jeg fortalte om hus med hundre etasjer, ble jeg ledd ut. Hundre etasjer? Det går ikke an! For hvorfor har vi ikke sånne hus i Norge da, kanskje?

Jeg vet nesten ikke hvor jeg hadde vært i dag, hadde det ikke vært for biblioteket. Det å ha tilgang til en uuttømmelig kilde av fiksjon og fakta var det beste ved å gå på skolen og motpolen til anarkiet som hersket i friminuttene eller torturhelvetet på tannlegekontoret. Nei, det var ikke rart jeg elsket biblioteket, et fristed med ro og orden der vi kunne drømme oss bort eller grave oss ned.

Styrt avvikling
Vanen med å besøke biblioteket tok jeg med meg gjennom livet, og her jeg bor hadde vi i årevis bibliotek på Hovin. Det var et kulturelt møtepunkt bare noen minutter unna med mange spennende arrangementer og en bokkafé til glede for oss som bodde i området. Så forsvant det, og gradvis har det blitt lenger og lenger mellom bibliotekene. I dag må jeg til Bjerke, men dit er det langt og jeg må gå langs så mange ufyselige, trafikkerte og bråkete veier at jeg heller lar det være. Jeg kan også gå til Oppsal, det tar ikke stort mer en time hver vei hvis det er pent vær og jeg har medvind i begge retninger. Så jeg bruker ikke det biblioteket heller. Sant å si, jeg har sluttet å bruke biblioteket fordi det for alle praktiske gjøremål ikke finnes lenger. Jeg kunne naturligvis fyre opp dieselhestene, men det blir så mye bry med å finne en ledig parkeringsplass. Dessuten er det helt sikkert bilkø den dagen jeg er nødt til å levere boka tilbake. Da er det enklere å bestille boka fra en nettbokhandel og få den levert i postkassa selv om det tar et par dager. Eller kjøpe en e-bok til nettbrettet, hadde det ikke vært for at jeg jobber på store og små skjermer hele dagen og kjenner behov for å lese på noe annet enn skjerm.

Stavanger har nesten dobbelt så mange bibliotek som Groruddalen, selv med lavere folketall. Bibliotekene i byen vår ser ut til å gjennomgå en styrt avvikling og snart finner vi kanskje det eneste biblioteket utenfor Bjørvika på Folkemuseet?

Nytt hovedbibliotek? Helst ikke.
Jeg hører følgelig til den gruppen som ikke ønsker et nytt prestisjebibliotek ved fjordkanten, et monumentalt palass og kostnadssluk som kommer til å gå på bekostning av de bibliotekene vi egentlig har bruk for, slike vi har fått på Furuset og Majorstua. Med frykt for at jeg virker utakknemlig vil jeg si at jeg mye heller ha femti biblioteker spredd rundt der folk bor. Små bygg som passer bedre til den nøysomheten som tross alt har holdt liv i landet vårt gjennom generasjoner. Et bygg som kunne sett ut en helt vanlig pappeske. Sant og si er jeg usikker på hvor mange som kommer til å reise ned til Bjørvika for å låne en bok. Jeg vil i hvert fall få problemer med å sende ungene ned dit på egen hånd; gjennom kjøpesentre og narkoomsetning og byens mest kaotiske veikryss med busser og trikker på kryss og tvers. Nevnte jeg angsten for å falle utfor kaikanten?

Jeg skjønner at palasset blir gjevt å vise fram, sånn at det kan synes at vi er en kulturnasjon vi også, at vi har noe å speile oss i. Jeg skjønner at noen liker tanken på å rusle fra det ene prestisjebygget til det andre langs en strandpromenade, peke på dem og si noen velvalgte ord, men jeg er redd disse monumentene først og fremst blir kulisser og mentale krykker. Jeg tror faktisk ikke kultur begynner på toppen og sildrer nedover. Jeg tror kultur vokser nedenfra, finner nye veier, trenger seg fram der ingen hadde trodd den skulle gjøre, overrasker og forulemper. Jeg har liksom ikke tenkt meg til et hovedbibliotek for å låne marmor, eksotiske tresorter eller kostbare lysekroner.

Operaen er ikke noe bedre
Jeg var motstander av operaen også, selv om det er mulig å gå på taket av den og se utover byen og fjorden. Jeg har hatt mange flotte opplevelser i operaen, for eksempel med Kathleen Battle, men det rokker ikke ved mitt standpunkt. Jeg synes vi kunne klart oss uten italiensk marmor, eksotisk treverk og kostbare lysekroner, og heller nøyd oss med et langt enklere bygg. Et bygg som passer bedre til den nøysomheten som tross alt har holdt liv i landet vårt gjennom generasjoner. Et bygg som kunne sett ut som to pappesker oppå hverandre, en stor nederst og en litt mindre oppå. For da kunne vi fått råd til fem operabygninger, slik at Bergen, Stavanger, Trondheim og Tromsø kunne fått hver sin, de også. Slik at operaen kunne komme ut til folket. Slik at folk slipper å fly tusenvis av kilometer i dette landet bare for å overvære et par timers musikalsk innslag. Men jeg skjønner jo at det er for sent, at jeg har tapt den debatten med god margin. Jeg vil likevel gjerne ha sagt det, sånn at når det nye biblioteket blir enda dyrene å drifte enn vi trodde og vi må leie ut enda flere kvadratmeter til kontorister eller amerikanske kaffebarkjeder, så kan jeg si: Hva var det jeg sa?

Kampen mot ekkokamrene
Jeg elsker sosiale medier og klarer meg ikke uten nettet, men disse har også blitt en oase for usannheter og nyansefri debatt. Her har biblioteket en viktig rolle å fylle, å være en motvekt mot vulgariseringen og polariseringen av samfunnet. Derfor må biblioteket være der folk er. Der folk bor. Slik salige sjef for Deichman Haakon Nyhuus uttrykte i sin visjon da han revolusjonerte biblioteket: Publikum fremfor alt!

Og helt til slutt
Helt til slutt lurer jeg på om det nye biblioteket skal vende fasaden vendt mot vestkanten og rompa til østkanten, det også? Slik Operaen og det nye Munchmuseet gjør?

7. september 2016: Ruter er som en trassig tre-åring

1. april ble 76-bussen nedlagt gjennom Teisen og Fjellhus, og dermed mistet et boligområde på omtrent ett tusen husstander det eneste praktiske kollektivtilbudet de hadde. Bussen har vært forbindelsesleddet til omverdenen helt siden De Blå Omnibussers tid, men er en saga blott etter mange tiår i fast trafikk. Saken er et stjerneeksempel på at Ruter synes det er fint å kjøre buss, om det ikke hadde vært for passasjerene.

Først sa Ruter
at bussrute 76 måtte nedlegges fordi Teisenveien skulle stenges ut mot E6, men det var faktisk ingen i Statens Vegvesen som kunne bekrefte dette. Stengingen fantes bare i fantasien til Ruter, og selv om Ruter trakk tilbake påstanden etter hvert, har de likevel gang på gang brukt løgnen som standardsvar til beboere som har henvendt seg på e-post.

Så sa Ruter
at grunnen til nedleggelse skyldtes at bussjåførene var engstelige for å kjøre ut på E6/Strømsveien fordi utkjørselen er «farlig.» Imidlertid er det ingenting som hindrer busser som «ikke er i trafikk» i å benytte utkjøringen. Hver dag kjører et hundretalls busser gjennom denne «farlige» utkjøringen. Påstanden fra sentralt Ruter-hold har bussjåførene selv effektivt avslørt som oppspinn.

Så bør heller ikke Ruter bli overrasket over at folket på Fjellhus og Teisen finner det provoserende at Ruter kan bombe boligområdet med tomme busser, når de samtidig ikke vil plukke opp passasjerer. Og Ruter bør vel heller ikke være overrasket over at folket på Fjellhus og Teisen finner det like provoserende at mange av disse bussene parkeres i Teisenveien, hvor det er forbudt å parkere, for at sjåføren skal å gå inn på Kiwi og handle røyk og cola?

Så sa Ruter
at grunnen til å nedlegge bussen var at det var så tungvint å kjøre om Ole Deviks vei. Ja da, Ruter, det er noe dritt det med passasjerer. Det er mye morsommere å kjøre tomme busser, og det gjør dere riktig mye av i Ole Deviks vei også. Men hvorfor er det ikke tungvint å kjøre tomme busser i Ole Deviks vei når det er tungvint å kjøre der med passasjerer?

Så sa Ruter
at grunnen til å nedlegge bussen i området var at tilbudet var så forvirrende. Bussruten hadde ulik trasé til og fra Helsfyr, og det var det ikke alle som forsto. Neimen, stakkars liten, da! Folk som reiste med 76-bussen har aldri hatt problemer med å forstå i hvilken retning bussen går, så da må det vel være Ruter som ikke skjønner det, da? Men ærlig talt, dere kan jo bare spøøre en av beboerne på Fjellhus eller Teisen om hjelp? Dere hadde ikke trengt å legge ned bussruten bare fordi dere ikke forsto om bussen skulle svinge til venstre eller høyre?

Forvirringen er det Ruter selv som har skapt. Ruter har ikke engang klart å gi riktig stedsnavn til et par av holdeplassene, men forsvarer fortsatt feilaktig bruk med at «folk har vent seg til det.» Nei, det er kanskje ikke rart Ruter er forvirret.

Så sa Ruter
at bussen ble lagt ned for at passasjerene skulle komme raskere mellom Tveita og Helsfyr. Men ærlig talt, det går t-bane mellom Tveita og Helsfyr, og du skal være bra bussinteressert for å gidde å reise med buss det ekstra stykket. Det er bare å telle hvor mange som går av på Tveita og se hvor tom bussen kjøres videre, så skjønner du at det argumentet bare er pølsevev. I mellomtiden står 76-bussene og stamper i kø fra Helsfyr til Tveita og kommer seinere fram enn de gjorde da de kjørte via Fjellhus og Teisen. Men det spiller for så vidt ingen rolle, for bussene har sjelden mer enn et par passasjerer.

Så sa Ruter
at bussen ble lagt ned fordi det var blitt viktig å ha så «lineære» strekninger som mulig, fordi det er mer effektivt. Derfor står nå 76-bussen i kø på Tvetenveien og bruker lenger tid på å komme fram enn den gjorde da den svingte innom Fjellhus og Teisen. Ja, køen på Tvetenveien er tidvis så treg at bussene likevel kjører Teisenveien, bare for å spare tid. Slik blir passasjerene på Klosterheim holdeplass stående å se den ene bussen etter den andre forsvinne over Tvetenbroa uten at de kommer med. Men er det så nøye med passasjerene, bare bussen kjører lineært?

Så hvis innbyggerne i byen vår vil reise med Ruter, er det best at vi bor så lineært som mulig. Det store spørsmålet er imidlertid om Ruter har fortalt Plan- og Bygningsetaten at de, altså Ruter, planlegger at Oslo skal være en lineær by?

Så sa Ruter
at folket på Fjellhus og Teisen egentlig fikk et bedre tilbud enn før, fordi 66-bussen til Grorud fikk et par ekstra avganger. Så noen ekstra avganger på en buss som praktisk talt ikke brukes skal forestille en forbedring? Hvor lettlurte tror Ruter at folk er? 66-bussen er omtrent like betydningsfull for folket på Fjellhus og Teisen som bybanen i Bergen.

Så sa Ruter
at det bare er en halv kilometer ekstra å gå til Tvetenveien, for å komme til 76-bussens nye trasé. En halv kilometer er jo ingenting når du er avhengig av rullator og skal kjempe deg gjennom snødrev og ubrøytet fortau i motbakke, med paraply. Er du så dum å bli gammel, kan du i hvert fall ikke regne med hjelp fra Ruter.

Så sa Ruter
at det bare var én holdeplass som ble lagt ned, men i virkeligheten var det seks. Det kan være vanskelig å telle på fingrene når det blir mer enn fem holdeplasser.

Så sa Ruter
at det finnes to bussholdeplasser ved Tvetenbroa, men for å komme til eller fra må Tvetenveien krysses – og det rekker du bare på ett grønt lys hvis du er sprinter. Dessuten er trafikken så tett, bilene kjører så fort at overgangene så farlige at barnehagene har sluttet å reise kollektivt. Og de som nå skal på eldretreff på Tveten gård, blir nå fraktet med bil til og fra i stedet. (Send meg en e-post hvis du trenger telefonnummeret til tranporttjenesten, eller kjenner noen som trenger det. Så kommer det bil!)

Så sa Ruter
at det er lett å komme til sentrum ved å ta 401 eller 411-bussen fra Ulvenkrysset. Kanskje det, hvis du liker å stå på Norges mest forurensede bussholdeplass? Eller hvis du er så heldig å ikke har blitt kjørt i hjel i veikrysset.

Så fikk Ruter
overlevert omtrent ett tusen underskrifter fra misfornøyde kunder, men dette brydde de seg naturligvis ikke det spøtt om. Ruter trenger ikke fornøyde kunder. Hvis du ikke er fornøyd med Ruter, så velg et annet busselskap, er parolen. Men folk velger ikke et annet busselskap eller en annen bussrute, vi velger bil i stedet. Bil er, i det hele tatt, et undervurdert transportmiddel i Oslo og forurenser langt mindre enn tomme busser. Ruter gjør alt de kan for å fremme bilismen blant folk på Fjellhus og Teisen, og de er godt på vei til å lykkes.

Så hva handler det da egentlig om?
Prestisje.

Så skal Ruter
få denne saken servert som innbyggerinitiativ i Bystyret. Fra saken ble lagt ut på nett til den hadde tilstrekkelig mange underskrifter, tok det tolv minutter. Tolv minutter! Så la oss håpe at Bystyret bruker omtrent like kort tid på å fortelle Ruter at de er til for passasjerenes skyld og at det ikke er passasjerene som er til for Ruters skyld.

Men
vi fått lov til å beholde busskurene våre, det skal Ruter ha. Der kan vi sitte under tak i regnværet, skrive bilnummer og telle tomme busser som kjører forbi.

Bildet: Teisenveien har busskur, men det går ingen buss. Ruter annonserer for hvor lett det er å betale på bussen, men det er ikke brått sikkert at mottagerne har sans for budskapet.