7. august 2019: Den siste mannen på månen

I sommer har det vært mye snakk om månen, ettersom det var femti år siden mennesket satte sin fot der oppe for første gang. Vi har sett fjernsynsprogrammer og hørt på radio, og det er vel ikke den avis med respekt for seg selv som ikke hadde en eller flere artikler om hendelsen. Sosiale medier formelig rant over av meldinger en periode. Den første landingen på et annet himmellegeme ble foretatt med Apollo 11 søndag 20. juli 1969, kl. 21.17.42 norsk tid, og vi var mange som satt oppe og fulgte med i etermediene den gangen. Personlig satt jeg klistret foran et fjernsynsapparat som overførte bildene i svart-hvitt med rystende dårlig kvalitet målt etter dagens standard. Men den gangen var vi strålende fornøyde. Bedre kunne det ikke bli. Les hele innlegget...

24. april 2019: Vi som er oppe om natten

Den første gangen jeg skulle vaksinere katten spurte veterinæren hva den het. Jeg sa han het Stein Oskar Magel Paus Andersen, men forklarte at han bare blir kalt Stompa. Hun nikket forståelsesfullt og skrev nøyaktig inn det jeg hadde sagt. «Stein Oskar Magel Paus Andersen,» skrev hun, men fordi hun var svensk, skjønte hun ikke humoren. Jeg kunne ikke akkurat forlange det heller, for hvor mange i Norge kjenner Jennings? Som er navnet på hovedrollefiguren i den svenske oversettelsen av bøkene til Anthony Buckeridge? Les hele innlegget...

4. januar 2017: Det er vanskelig å spå, særlig om framtida …

I begynnelsen av januar mangler det sjelden på spådommer om hva det nye året vil bringe, og felles for alle disse spådommene er at de vanligvis tar feil. Det er nemlig vanskelig å spå om fremtiden, og det er mye enklere å fortelle om hvordan det har gått. Og enda enklere å fortelle hvorfor det måtte gå som det gikk. Etterpåklokskap er som kjent den eneste eksakte vitenskap.

Det er for eksempel ikke vanskelig å spå at russerne sender opp sin første satellitt i 1957 eller at amerikanerne lander på månen første gang i 1969. Ja, jeg kan til og med fortelle datoen og klokkeslettet landingen vil skje, og hvilken astronaut som får æren av å være det første menneske som setter sin fot i månestøvet. Men hva hvis vi går tilbake til sekstitallet, flere år før månen ble besøkt, og ser på hva de den gangen trodde om fremtiden? Hva spådde de at fremtiden ville bringe?

På sekstitallet var troen på vitenskapen nærmest ubegrenset. Husk, verden hadde akkurat fått jetflyet, radaren, båndopptakeren, transistoren, satellitter, fjernsynet, romskip og laserstråler. Derfor var det en almen oppfatning at utviklingen skulle fortsette i minst det samme tempoet, og hva ville ikke verden få da?

År 1980
Dette årtiet skulle bringe oss den personlige radioen, en sak som kanskje ville være så liten at den kunne puttes i lomma eller spennes fast på armen som en klokke. Det var ikke veldig dårlig gjettet, for allerede i 1979 kom Sony med sin Walkman. Det hører med til historien at markedsanalyseavdelingen i Sony fant ut at folk ikke ville ha produktet, men det skyldtes bare at folk ikke forsto hva det var. Bærbar musikk, liksom? Hvordan skulle det gå for seg? Vet du hva et par høyttalere veier?
Åttitallet skulle også skaffe oss helt nye lagringsmuligheter for strøm, omtrent som en vannbøtte. Du bare fylte den opp med strøm og så skulle du kunne ta den med deg dit du ville. På hytta, for eksempel. Eller ut i båten. Og hvis naboen trengte litt strøm, kunne du helle litt over i hans bøtte. Det høres fortsatt ut som en god idé.

År 1990
Nittitallet skulle gi oss oversettelsesmaskiner og det var slett ingen dårlig spådom, selv om de bommet med noen år og at maskinen skulle være en programvare. At Google Translate fortsatt har en del mangler, fratar den ikke egenskapen å kunne gjøre et fremmed språk forståelig. Bedre enn ikke noe, det tenker i hvert fall svindlere på internett, der de forsøker å overbevise oss om at en fjern slektning har overlatt oss en uanstendig stor bunke millioner dollar. Men, når det er for godt til å være sant, så er det gjerne for godt til å være sant-

På nittitallet skulle vi også få kyborger, en blanding av menneske og maskin. Med mindre de tenkte på pacemaker tror jeg fortsatt vi har et stykke igjen før Terminator blir virkelighet. Og skal vi dømme etter tilbudet av fjernsynsserier, virker det som om vi er mer opptatt av å utvikle zombier enn kyborger.

År 2000
Ved årtusenskiftet (som for øvrig skjedde i overgangen fra 2000 til 2001, og ikke fra 1999 til 2000 som mange trodde) ville de første planetene bli kolonisert. Trolig mente de at Månen ville være et bra sted å begynne, og deretter Mars. Muligens skyggesiden av Merkur. Det amerikanske flyselskapet Pan Am fikk (eller kjøpte) rettighetene av NASA til å være det første flyselskapet med flyrute til og fra månen, og gikk friskt i vei med å selge billetter med forbehold at de ikke kunne si nøyaktig når reisen ville finne sted. Pan Am gikk dukken i 1991 og ennå er det ingen som har tatt over billettsalget. Den første bemannede reisen til Mars skulle skje i 2005. Det ville vi ha råd til, for inntektene til gjennomsnittsfamilien ville være så mye som 80 tusen kroner. Tro det eller ei.

Det nye årtusenet skulle også bringe menneskeheten et globalt bibliotek, og selv om spåmennene på sekstitallet neppe tenkte på internett, må vi kunne si at denne spådommen gikk i oppfyllelse med god margin. Så får det ikke hjelpe at enkelte regimer misliker ideen om informerte borgere og at noen kan se myndighetene i kortene.

År 2010
Dette skulle bli årtiet der undervannsgruvedrift skulle få sitt gjennombrudd, og hvis vi tillater oss å kalle den norske oljeindustrien for en slags gruvedrift, bommet de i hvert fall på tidspunktet, om ikke på ideen.

År 2020
Nå begynner spådommene å bli spennende, for hittil har vi hatt fasiten og kunne si om det stemte eller ikke. Men om vi faktisk får kontroll med været på 2020-tallet slik de trodde på sekstitallet, må vi vente og se. Jeg innrømmer at tanken på å kunne legge inn et par ekstra dager med solskinn på høsten er fascinerende, og at bøndene vil få den vesle regnskuren de ber om. Lokal værkontroll vil kunne gjøre enkelte deler av landet om til sommerferieparadiser og således annullere behovet for flyreiser til sydlige strøk.

År 2030
Dette blir årtiet der religionen dør, for da skal vi få kontakt med utenomjordiske skapninger. Dermed skal det én gang for alle bli bevist at vi ikke er alene i universet og at alt dette ikke ble laget bare fordi vi karbonbaserte toføttingene skulle ha noe å leke med. Personlig holder jeg muligheten åpen for at de kommer som misjonærer og vil fortelle om sin egen guddom, alternativt at de er ute på jakt og at de kanskje finner menneskekjøtt mørt og godt? og at de lager sin egen versjon av smalahoved? I så fall blir det åpnet for bråk.

Hvis akkurat denne spådommen slår til, vil spådommene for de neste tiårene være helt på jordet fordi vi har fått besøk av skapninger med en helt annen og mye mer avansert teknologi tilgjengelig enn oss.

År 2040
Muligens er det våre nye venner som vil hjelpe til med å oppheve tyngdekraften, men selv uten dem trodde noen at nettopp dette skal bli mulig om et par tiår. Kanskje fester du en liten boks, på størrelse med en fyrstikkeske, til en konteiner og så tar du den under armen og frakter den dit du vil. Alle som har hjulpet noen med å flytte som har mange bøker eller plater (du husker, de store svarte cd’ene?) vil omfavne muligheten.
Det er for øvrig det samme året bilene vil bli selvstyrte, eller autonome som det heter. Dermed vil vi også få helt automatiske bilkøer, der bilene står og stamper mens vi mennesker går en tur i marka, setter oss ned, kikker på utsikten, spiser matpakka og drikker kakao og lytter på fuglene.

År 2090
De færreste av oss får gleden av å oppleve 2090, og det er litt dumt for da skal vi bli udødelige. Kreft ble beseiret allerede i år 2000. Det trodde noen i hvert fall på 1960-tallet, og på mange måter kan det virke fristende. På den annen side vet jeg ikke om det er noen ubetinget fordel å bli tusen år gammel. Jeg mener, hvem vil da forstå musikksmaken til ungdommen?

År 2525
Blir vi udødelige, vil vi garantert holde det gående til år 2525. Dette blir året der Zegar & Evans får sitt andre musikalske gjennombrudd. Menneskeheten vil bli bombardert med nye versjoner av slageren fra 1969, og vil fare som en landeplage over oss alle. Det er bare å stålsette seg.