Stikkord: Oslo kommune

15. februar 2023: Å ta med den ene hånda og gi med den andre

Så vidt jeg kan forstå, er bilen i Oslo blitt like uønsket som brunsneglene. Det vil si, Oslo har ikke noe imot pengene bilene bringer inn, med bompenger, beboerparkering og parkeringsavgifter. Aller helst ville Oslo kanskje hatt alle veggene mot syd, det vil si bli kvitt bilene og beholdt inntektene. Men bildeling derimot, det er visstnok helt i orden. Her rakner logikken for meg.

Aller først – bildeling høres ut som om et antall personer har spleiset på en bil, og så betaler de etter bruken. Bildeling er unektelig et fyndord som bringer tankene hen på snille venner og naboer som deler på godene til fordel for samfunnets beste. Litt sånn at Einar Gerhardsen ville vært stolt av dem, men slik er bildeling ikke i virkeligheten. Les hele innlegget...

1. februar 2023: Hus trenger folk!

Hus trenger folk, ellers går de i stykker. Vann og avløp kan påvirkes hvis huset ikke blir brukt. Avløpsledningen kan slå seg, og forårsake kloakklekkasje. Tørre vannlåser sprer kloakklukt som det kan ta mange år å kvitte seg med. Muggsoppene kan blomstre opp. Edderkoppene er de første som flytter inn og tar over rommene. Rotter tar seg inn og bygger flotte reder der de kan formere seg. Hagen gror igjen. En vannlekkasje kan bløtlegge en hel etasje og kortslutte det elektriske anlegget og du oppdager at lyset i tunnelen er regningen på totalrehabiliteringen som kommer deg i møte. Dessuten er det større sjanse for hærverk når en eiendom ikke brukes. Over tid blir det lagt merke til, både på grunn av mørke vinduer og overgrodd hage. Skulle noe skje, er det lite sannsynlig at noen legger merke til det. Terskelen for å ta seg inn blir derfor lavere, og før noen vet ordet av det, begynner det kanskje å brenne. Les hele innlegget...

18. januar 2023: Det er klart vi skal ha beboerparkering!

Hvert sted beboerparkering blir innført, bryter diskusjonene ut. Noen vil ha det, andre vil ikke ha det. Noen hater biler, andre elsker dem. Ikke minst reagerer mange på at gjøkungen Oslo kommune aldri blir mett, men må stadig ha mer penger. Det er ikke vanskelig å være enig i denne undringen. Vann- og avløpsavgiften skal økes med 17 % hvert år de neste fire årene. Moms kommer på toppen. Søppeltømming øker med 12 % i år. Flere må betale eiendomsskatt. Flere må betale mer eiendomsskatt. I tillegg har strømmen blitt bloddyr, og kommunen eier Hafslund som håver inn hundrevis av millioner på strøm mens innbyggerne flås levende, bompengene galopperer av sted, matprisene fyker i været med rakettfart samme hva dagligvarebransjen hevder, renteøkningene har stått i kø og ingenting tyder på at det stopper med det første. Å toppe dette med avgift for beboerparkering er ikke akkurat et vinnende sjakktrekk. Mer og mer av pengene våre går til å mate kommunen og de utallige budsjettoverskridelsene. Les hele innlegget...

7. september 2022: Gi Groruddalen 300 milliarder!

Det er så mye snakk om penger for tiden. Ikke minst fordi stat og kommune bærer ryggen skakk på inntekter fra strømsalg og drivstoffavgifter og pengebingene deres eser ut som gjærdeiger og må skjøtes på i både høyden, bredden og høyden nesten daglig. Stat og kommune vasser i penger til godt over navet.

Foto: Norges Bank.

Det er kanskje derfor staten hadde råd til å la Nordøyane nord for Ålesund få landets dyreste fastlandsforbindelse, det dyreste stykke vei vi har kostet på oss noensinne. 5,6 milliarder blanke kroner har den kostet, pluss minus, fordelt på 2700 beboere. Det gir en investering på 2.074.074 kroner per innbygger. En familie på fire vil dermed bli påspandert 8.296.296 kroner for litt vei. Det foreløpige resultatet er at 6 % av innbyggerne, 162 stykker, har stukket av gårde. Ser vi en smule ironisk på det, har samfunnet betalt 34.567.901 kroner for at hver enkelt av dem skulle kunne pakke flyttelasset og få det med seg i én håndvending. De pengene kunne vært brukt på en smartere måte, spør du meg. Problemet til folk på Nordøyane var at de måtte ta et par ferjer for å komme til Ålesund, men det har de altså ikke funnet seg i. De har nå fått i både pose, sekk og veske og ransel. Flotte veier, frisk luft, ingen forurensing eller støy, men mye natur. I motsetning til folk i Groruddalen, er jeg fristet til å si, for jeg tror mange av oss kunne tenke oss en kort ferjetur på vei hjem, der vi kan stå ved rekka og spise svele og drikke kaffe mens vi trekker inn den deilige havlufta, og ikke eksos og svevestøv. Les hele innlegget...

20. oktober 2021: Skutt blir den …

I 1975 gikk noen markatravere opp den blåmerkete stien på østsiden av Lutvann. Plutselig begynte kulene å suse rundt ørene på dem, og til alt hell kom de seg i sikkerhet, uskadd. Hva var det som skjedde? En triggerhappy psykiatrisk pasient? Neida, skuddene kom fra en skytebane som lå mellom Hellerudtoppen og Lutvann. Du finner rester av den fortsatt. Banen hadde vært i bruk av Østmarka HV-område siden 1947 men åsen bak anvisergraven var for lav. Skuddene gikk over åsen, over Lutvann og slo ned i den blåmerkete stien. Det var forholdsvis enkelt allerede den gangen å konkludere med at en skytebane har lite i et befolket skogsområde å gjøre, og etter den famøse skandalen ble banen naturlig nok nedlagt. Les hele innlegget...

11. august 2021: Bit tenna sammen og gap opp!

Det snakkes mye om tannhelse blant politikere. Forfatter og rødt-politiker Mímir Kristjánson sa til Klassekampen at offentlig tannhelse ville vært en selvfølge om dårlige tenner hadde rammet alle samfunnslag likt og at dagens tannhelseordning vitner om en uthuling av velferdsstaten. Siden vi nærmer oss et Stortingsvalg, gjør jeg et forsøk på å få tannhelse på dagsorden.

Et samtidig tannlegekontor i Maryland, USA. Foto: Marjory Collins.

Jeg tenker ikke da først og fremst på dem som er vokst opp med fluortannkrem. I 2020 hadde 30,5 prosent av 18-åringene som sjekket tennene hos tannlegen, aldri hatt ett hull i tennene, hvilket var en bedring på 8,6 prosentpoeng fra 2015. Dette forholder seg ganske annerledes for dem som ble født på 1940, 50- og 60-tallet, og mye av skylden for elendigheten har skoletannlegen. Hvis vi skal innføre gratis tannbehandling, bør vi begynne med de gruppene som har fått ødelagt tennene av det offentlige og som derfor har måttet tåle betydelige utgifter. Det er det minste velferdsstaten kan gjøre, selv om den egentlig burde betale klekkelige erstatninger for mishandlingene. Les hele innlegget...

31. mars 2021: …noen barn er likere enn andre

Før påske dumpet en reklameblekke for Miljøpartiet de grønne ned i postkassa. På forsiden sto det at «En grønnere by er en bedre by å bo i» og «Byutvikling for barna». Jeg ble nysgjerrig, jeg gjorde jo det, og åpnet blekka for å se hva de mente.

Kamerat Napoleon kom som pocketbok på Pax i 1971, og var oversatt av Tor Bjerkmann. Det praktfulle omslaget er laget av Bjørn Roggenbihl.

Der inne sto det: «En by som er bra for barna, er bra for alle. Men i mange tiår har byutviklingen skjedd på bilens premisser. Dette skal vi snu. Vi vil heller prioritere det store flertallet av fotgjengere, syklister og kollektivreisende. Det vil også gi mer plass til byliv, renere luft og tryggere skole- og sykkelveier.» Det sto også: «Barn skal kunne leke ute i ren luft og ha tilgang til natur. Eldre skal ikke trenge å kjøpe en kaffe for å finne seg et hyggelig sted å sitte.» Dessuten sto det: «Sammen tar vi vare på nærmiljøet.» Reklameblekka var trykket på miljøvennlig papir, som seg hør og bør. Det har alle politiske partier for lengst skjønt. Les hele innlegget...

6. januar 2021: Rør ikke skolehagen!

Jeg begynte i skolehagen på Trasop våren 1965 og gikk der ut høsten 1968. Etter fire år hadde jeg gjort meg fortjent til både diplom og skolehageknappen i sølv, men den viktigste belønningen var alle blomstene, grønnsakene og frukten jeg bar hjem hver høst. Eller syklet, for det var en altfor tung bør å bære helt hjem til Oppsal.

Skolehagen på Bryn i glansdagene. Låven på Teisen gård i bakgrunnen,
overlærer Ole Devik med hvit hatt til høyre i bildet.

Blomkål, epler, gressløk, gulrøtter, hodekål, istappreddiker, kålrabi, løk, neper, persille, poteter, purre, pærer, rabarbra, reddiker, ringblomster, rips, rosenkål, salat, selleri, solbær, sukkererter og tagetes. Det var ikke bare et bevis på den innsatsen jeg hadde lagt ned gjennom året, det var også et kjærkomment tilskudd til husholdningen. Dessuten var skolehagen en læringsarena og sosial møteplass der gutter og jenter flørtet og sa det med poteter. Jeg kan fortsatt ikke sette fra meg en spade eller et greip uten å vaske det først og jeg kan ikke skrelle poteter uten å tenke på mine agrare erfaringer. Les hele innlegget...

18. mars 2020: Så sinte, at vi koker!

Jeg regner ikke med at jeg blir populær hos Vann- og avløpsetaten i dag, men det får stå sin prøve når beredskapen tydeligvis er mangelfull og kommunikasjonen med kundene enten er arrogant er ikke-eksisterende. I skrivende stund går det på tredje måneden med vannkoking og hvis ikke etaten lærer noe av denne fadesen, må de ansvarlige vurdere om de er egnet til å være ansvarlige, eller om de kanskje bør finne noe mindre kritisk å drive med.

Bildet er tatt på 1/4000-sekund. Omtrent like lang tid har
Vann- og avløpsetaten brukt på å tenke på kundene sine.

Det er vanskelig å vite hvor jeg skal begynne, men det enkleste er kanskje å begynne med sakens fakta, nemlig at Vann- og avløpsetaten i samråd med smittevernoverlegen har besluttet å innføre kokeanbefaling på Etterstad og Teisen. At Brynseng, Fjellhus og deler av Bryn og Helsfyr også omfattes av anbefalingen nevnes ikke, men det kan jo være at alle etatens kommunikasjonsdirektører sjelden setter sine bein på vår side av byen. Kanskje de rett og slett ikke er kjent her? Les hele innlegget...