Stikkord: rådyr

17. mars 2021: Om en bever kan få ordet et øyeblikk?

Hei, jeg må få lov til å presentere meg selv aller først. Mitt navn er Brage Bever. Kona og vennene mine kaller meg «Braggen» og jeg bor i ei godt skjult hytte i Alnaelva. Hytta er en toromser men jeg har planer om å bygge på når de nye unga kommer. Forrige kull har ikke flytta ut ennå, du vet hvordan det er med unga, de blir boende hjemme så lenge de kan, ikke rart med de boligprisene vi har i denne byen.

Profilbildet mitt  på Instabever.

Vi bor ikke alene her heller, en gjeng rådyr har også tilhold her. Eller holder til og holder til, det er riktigere å si at de frekventerer området, for de kommer rekende forbi til faste tider.  Likevel er de territorielle nok og jager vekk slektninger som måtte forsyne seg av matfatet. Merkelig, for matfatet er jo stort nok. I det minste ennå. Les hele innlegget...

22. mai 2019: Ekspedisjon i de dype byskogene

Her om dagen bega jeg meg inn i en av de dype byskogene, nedover i en dyp dal der en elv vekselvis slynger seg i svinger og kaster seg utfor stup og ned i bunnløse juv. Tunge trær lener seg over elven, og en smal vei, som brukes av de innfødt, snirkler seg rundt trestammene.

Jeg var ikke alene. Jeg hadde med meg en erfaren utforsker, et barnebarn på halvannet år. Det var ikke noe som gikk henne hus forbi, hun fikk med seg de minste detaljer og gjorde meg høflig oppmerksom på det forunderligste. En halvannenåring har naturligvis et begrenset ordforråd, eller det kan virke sånn, i begynnelsen. Når hun sa «deie» til alt hun pekte på, så var det ikke fordi alt var likt eller det samme. Nei, når jeg hørte nøyere etter, var det forskjell på uttalen. Hun kunne legge trykk på den første e-en, og da betød det «stein.» La hun trykk på den siste e-en, betød det «kaste steiner.» La hun trykk på i-en, betød det at hun hadde oppdaget en sjelden plante som vi straks måtte undersøke. La hun trykk på den første e-en og i-en, betød det at vi skulle spise rosinboller. Disse ordene kombinerte hun med fingerspråket, for blant annet å forklare hvor vi skulle kaste steiner, eller hvor posen med rosinboller befant seg. Rosinbolleposer lar seg nemlig ikke skjule, uansett hvor mye du prøver. Halvannetåringer har både superhørsel og røntgensyn, og hører den minste rasling i papiret og ser tvers gjennom alle gjemmesteder.  Les hele innlegget...