31. januar 2024: En narrebuss til Grorud

Vi liker å tro at byen vår fungerer slik den skal, det vil si etter intensjonene. I virkeligheten tror jeg det er slik at de som liksom skal bestemme, bestemmer langt mindre enn de tror de gjør. Det vil si at Bystyret innbiller seg at de bestemmer, men når det kommer til stykket, er det én eller to, kanskje tre, saksbehandlere dypt nede i byråkratiet som faktisk har det siste ord i saken.

Foto: Redink Fartein Rudjord, Ruter. Bildemanipulasjon: Roger Pihl.

Dette er to atskilte verdener, der den øverste, det vil si Bystyret, sikkert sukker over den langsomme saksgangen nede i Småkongedømmet, mens de i den nederste delen, nemlig Småkongedømmet, stønner over vinglete politikere som verken vet hva de vil eller skjønner hvordan ting fungerer. Derfor er det sjelden at tingene blir slik som planlagt og tilfeldighetene tar mer eller mindre over. Derfor har vi opplevd kaoset der busser ikke kommer frem i snøen og bussjåfører som ikke vil eller kan legge om til kjettinger fordi de kan bli våte på hendene. Les hele innlegget...

12. april 2023: Hvorfor må Furuset få alt?

Møteplassen på Teisen, en telefonkiosk med plass til tre gode venner. Litt trekkfullt. Ta med egen kaffe.

Det snakkes så mye om økende ulikheter i samfunnet og at vi må utjevne forskjellene i større grad enn vi klarer. Arbeiderpartiet sier at «økende ulikhet er grunnleggende urettferdig og kan bidra til å undergrave det norske samfunnets største fortrinn: et velorganisert og tillitsbasert samfunn med like muligheter for alle». Det er, som kjent, ofte forskjell på liv og lære.

Den gangen Norge var gode i fotball og deltok i EM, fikk Norges fotballforbund en bunke penger som skulle brukes til å anlegge kunstgressbaner i Groruddalen. Bydelsutvalget fant ingen grunn til å melde Brynbanen på konkurransen om pengene, så hadde det ikke vært for at beboerne var bedre til å kjenne sin besøkelsestid, hadde vi hatt den gamle grusbanen ennå. Sandstorm i solskinn og ti centimeter vann i regnvær.
Les hele innlegget...

3. oktober 2018: Legg ned 76-bussen!

«Legge ned 76-bussen hos oss?» sa Michele, lederen i Fjellhus hageby vel, vantro da jeg snakket med ham over hagegjerdet. «Har du fått deg en pils for mye? Nå som vi har kjempet som løver i to år for å få bussen tilbake, så vil du legge den ned? Har du blitt sprø? Det kommer til å bli skuddpremie på deg!»

Foto: EasyMiile

Jeg må medgi at tanken umiddelbart virker søkt, men den har sine grunner. Det var ikke akkurat en suksess da Ruter la ned bussen gjennom Fjellhus, Teisen og Ulven, og det hjalp ikke at de gjorde det den 1. april. I begynnelsen trodde de fleste av oss at det var en dårlig aprilspøk, men det viste seg å være ramme alvor. Lederen i velforeningen hadde helt rett da han sa at vi kjempet som løver for å få bussen tilbake. Det resulterte i et utall møter med beslutningstakere og -påvirkere, en underskriftskampanje som på tolv minutter samlet over ett tusen underskrifter og at Fjellhus hageby vel arrangerte en «buss-for-buss-aksjon» der en av Ruters egne busser (!) ble leid inn for å kjøre folk gratis til skole, t-bane og kjøpesenter. Saken fikk stor medieomtale, men Ruter lot seg ikke rikke.

I et forsøk på å sukre pillen lanserte Ruter bussrute 61C. Denne ruten skulle fungere som en slags erstatning,og planen var at den skulle ha Tveita som hub og være samkjørt med rutene 61A og 61B. Ruten skulle gå fra Tveita senter, ned Tvetenveien, opp Teisenveien, inn Prost Hallings vei, bort Duggveien og deretter Rimveien før den svingte ut igjen i Teisenveien og tilbake til Tveita. Fødselen skulle vise seg å bli like trang som veiene, og selv ikke et keisersnitt kunne redde ruteplanleggerne fra flausen. For det første viste alle kryssene seg å være for små, for skarpe og for trange til at det ville være mulig å tre en buss gjennom. Det var lettere å få kamelen gjennom nåløyet. Dessuten tålte ikke veidekket vekten av bussene, og en forsterkning ville heve høyden på veien slik at vi ikke lenger ville kunne få bilene våre inn i eller ut av garasjene. Problemene sto mildt sagt i kø, men Ruter la likevel inn en bestilling på 61C til Unibuss som skulle betjene ruten fra garasjen på Rosenholm. Slik gikk det altså ikke.

Ruter ga etter for press fra beboerforeningene i området, bydelspolitikere og Miljø- og samferdselskomiteen på Rådhuset, og valgte til slutt å føre 76-bussen tilbake til sitt opprinnelige, nordgående løp, ut av sentrum. Likevel levde 61C sitt eget liv en stakket stund både på trasekartet og rutetabellen, men noen jomfrutur fant aldri sted.

Selv om vi kjempet som løver, vant vi bare en halv seier. Bussen gårdessverreikke sørover, hvilket har gjort livet mer trasig for de som bruker bussen for å reise til Østre Aker kirkegård. Det kan høres bagatellmessig ut, men husk at alle menighetene langs denne bussruten springer ut fra Østre Aker. Det finnes hundretusen mennesker,minst,som har et familiemedlem på denne kirkegården, men det finnes også andre gode grunner til å kjøre en sørgående rute. For eksempel det faktum at halvparten av alle som bor her har postkontor på Etterstad, så i stedet for å ta bussen helt fram som vi gjorde før, må vi nå ta bussen opp til Hellerud og bytte til T-bane derfra til Helsfyr.

Muligens så noen på løsningen som et uavgjort resultat, men det er ikke derfor jeg foreslår å legge ned 76-bussen på Fjellhus og Teisen. Tvert i mot, jeg er stor fan av buss. Saken var den at jeg leste at Ruter har inngått avtale om leie av opptil femti selvkjørende busser og at alt er lagt til rette for at de skal komme til vinteren. I første omgang skal det være et prøveprosjekt over tre år, men jeg tenker at det blir med autonome busser som det ble med fargefjernsynet,de er kommet for å bli. Disse bussene kan ta opptil fjorten passasjerer i slengen, men selv om de er å regne som selvkjørende vil de ha en vert om bord. Vedkommende skal ikke styre bussen, men påse at alt går greit for seg. Alt nytt er jo uvant, men det går over. Jeg husker da bankkortet kom, da sto folk ved hver kasse i dagligvarebutikkene for å lære kundene hvordan kortet skulle brukes. I dag klarer jo de fleste av oss det uten hjelp, så da finner vi garantert ut av de nye selvkjørende bussene om litt, også.

Og da jeg leste at det ennå ikke er bestemt hvor bussene skal settes inn, tenkte jeg umiddelbart at et supert sted å sette inn disse, er på Fjellhus og Teisen, for da kan vi få buss i begge retninger igjen! Her er det en anledning til å opprette rute 61C, men med den vrien at bussen snur inne på Solvang, som er et sted mange reiser til. Det er en idé ingen har noe imotog som vi skape mye entusiasme, selv om autonome busser kjører litt saktere. Det gir oss bedre tid til  prate sammen, hvilket kan være en kjærkommen avveksling fra kjeftinga i sosiale medier.

Ruter ser for seg at bussene i første omgang skal kjøre langs en rute, for eksempel til og fra en T-banestasjon eller et lokalt senter. Vel, her ligger alt til rette for et utmerket område å prøve ut disse bussene på, ettersom vi kan by på to kjøpesentre og tre T-banestasjoner. Jeg har regnet litt på en rute som vil dekke de fleste behov og ønsker, nemlig fra Tveita til Solvang, fra Solvang til Helsfyr og fra Helsfyr tilbake til Tveita. Det blir 8,1 kilometer, og da gjør en buss ruten unna på en drøy halvtime. Si tre kvarter med god tid til å stoppe for å slippe folk på og av. Alt vi trenger da er tre autonome busser for å få buss hvert kvarter. Det hadde vært noe!

Ikke trenger vi å ofre 76-bussen heller for å få det til. Nærmiljøet blir jo et levende test- laboratorium, og det er ikke noe i veien for å kjøre både 76 og 61C parallelt mens forsøksperioden pågår. Og når forsøksperioden er over og de autonome bussene har fått opp farten, kan vi snakke om hvilke bussruter som skal få leve videre.

10. mai 2017: Verdens verste bussholdeplass

Det er vanskelig å si hva som er verst ved holdeplassen i Ulvenkrysset, men trolig er det det faktum at du til de grader mister lysten på å reise kollektivt når du står der og venter på buss. Du får så innmari lyst på bil og jobb med oppvarmet parkeringsplass, for det er ingenting som er riktig på verdens frykteligste stoppested.

La meg ta tilgjengeligheten først. Hvis du kommer fra Teisen eller Fjellhus, er du så uheldig at du må krysse Norges verste gangbro. Den ble satt opp midlertidig en gang på åttitallet, har stått der i over tretti år og står der fortsatt.

Brua har plater med små, skarpe ribber å gå på, og gjennom disse ser du trailerne passere noen centimetere under føttene dine i hundre kilometer i timen eller mer. Det er nok til å skremme hjerteinfarkt på hvem som helst. Og skulle du være så uheldig å falle, blir du skadet for livet. Disse ribbene er så skarpe at de skjærer seg gjennom vinterklær og tykk polstring, og få gangbroer i verden har skadet flere. Derfor er det mange hundeeiere som bærer dyrene sine over, fordi potene blir skadet når hundene tråkker på ribbene. Men, samme det, for broa er jo bare midlertidig. Ryktene sier imidlertid at den skal byttes ut i løpet av året med en ny, midlertidig gangbro i påvente av en permanent bro. Og slik går nu dagan.

SFO på Bryn skole hadde en demonstrasjon for tryggere skolevei her en gang, men fikk ikke lov til å stå på gangbrua fordi Politiet mente den var dårlig og usikker. Statens Vegvesen var derimot kjempefornøyde, for snøen faller rett gjennom og de slipper å brøyte. Men ingen av dem skjønte ironien.

Men nok om gangbroa. Hvis du har vært så heldig å komme deg helskinnet over den, må du passe deg for ikke å bli kjørt i hjel når du skal over på fortauet som leder bort til bussholdeplassen. For Ulvenveien er snarveien ut på E6, og selv om det bare er buss som går i rutetrafikk som har lov til å kjøre der, er det mange andre som bruker muligheten. Politiet gir jo blaffen, og det er bare en sur gubbe som skriver Onsdagspihlsen som bryr seg, og han bryr de seg ikke om. Derfor må du se opp for alt som rører seg av tungtrafikk, for den skal gjennom bussgrava og ut i en hårnålssving som virkelig setter andre i fare. En gang kom det en kolonne på sju tauebiler fra Viking, de skulle kanskje fjerne biler som sto ulovlig parkert et eller annet sted, og da må det jo være lov å kjøre der det er ulovlig, må vite. Kühne+Nagel og Bring er et par andre som gir blaffen i forbudet og driter i at de valser over seksåringenes skolevei, for ikke å snakke om alle de tomme bussene fra Ruter som kjører like ulovlig der.

I dødskrysset der Ulvenveien møter E6 er svingen altså så skarp og de grønne bussene så lange at mange av dem trekker bakhjulene med seg over fortauet for ikke å komme én kjørebane for langt ut. De verste er likevel trailerne med henger, som må ta i bruk alle kjørebanene i tillegg til fortauet for å runde hjørnet. Skulle tro disse sjåførene har brøddeig i stedet for hjerne, for du trenger ikke nevneverdig fantasi for å forestille deg hva en trailer på tvers på motorveien kan frembringe av ulykker.

Når du har overlevd alt dette, kommer du til det støy- og forurensingshelvete som heter Ulvenkrysset holdeplass og som noen har funnet ut er et godt tilbud til de reisende. Det er kanskje en fordel at du slipper å snakke med noen på grunn av støyen?

Jeg stilte meg opp med desibelmåler og fant ut en masse interessant. Men først litt teori: En lyd oppfattes dobbelt så sterk som en annen dersom nivåforskjellen er omtrent 10 desibel, eller dBA som terminologien kaller det. I følge Norsk forening mot støy kan det registreres endringer i pulsfrekvens og blodtrykk som følge av støypåvirkning når lydnivået er høyere enn 60-65 dBA. Hørselsskader kan oppstå ved å oppholde seg i lengre tid i så sterk støy som 85 dBA. Så hva fant jeg ut?

Jo, gjennomsnittlig ble jeg utsatt for 84 dBA støy, så det er liten tvil om at du går ombord i bussen med forhøyet blodtrykk og dårligere humør. Verre start på dagen skal det godt gjøres å få, og så får de som har greie på det finne ut om daglig opphold på denne bussholdeplassen gir hørselsskader over tid.

Det mest interessante funnet var det faktum at elbilene støyer suverent mest. Elbilene ga fra seg fire ganger så sterk støy som de andre personbilene. Jeg vet dette vil irritere fletta av enhver elbilist og at jeg kommer til å få bøtter med eposter fra rasende elbilister etter dette, men grunnen er like enkel som den er logisk. I morgenrushet kjører fossilbilene i sneglefart, to i bredden. De gir fra seg 72 dBA i snitt. I kollektivfeltet, to meter fra der jeg står i busskuret, kommer elbilene i åtti kilometer i timen, derfor er dekkstøyen fra elbilene skyhøyt over de andre personbilene. Elbilene peaket på 99 dBA der de brølte forbi. Men akkurat det gir elbilistene fullstendig blaffen i, så lenge de kan feie forbi køen og komme først til jobben. Til gjengjeld tar disel og bensinbilene livet av alle som har et et snev av astma.

De eneste som kan konkurrere med elbilenes støy, er kollektivtrafikken. Nemlig bussene. Noen av dem stopper for å slippe av en passasjer eller to, og når bussen gir fullt gasspådrag for å fortsette sin ferd mot sentrum, bråker det så det gjaller. 100 dBA, for å være nøyaktig, og en diger buss klarer dermed bare å slå elbilene i støy med en stortå på målstreken.

Og når bussen omsider kommer er den naturligvis stapp full, slik all kollektivtransport er når du nærmer deg sentrum. Alt du får en trang ståplass i midtgangen, men så det kan jo være en trøst at du slipper å bli bøtelagt for å ikke bruke sikkerhetsbelte, slik de kan, de som har sitteplass. Men du skal være god i beina, for i morgenrushet bruker bussen ofte et kvarter mellom hver holdeplass.

Og så lurer noen i Byrådet på hvorfor folk foretrekker å kjøre bil?