5. november 2014: Selv kongen må få endene til å møtes

En kveld i sommer jeg ikke fikk sove, tok jeg fram sparkesykkelen min for å ta en nattlig tur og sanke frisk luft mens flesteparten av dere andre sov deres bekymringsløse søvn. Det er fint å sparke om natten, det er nesten ikke en bil ute og jeg kan kjøre sparkesykkel midt i gata. Nesten ikke et eneste annet menneske var ut, bare en og annen drosjesjåfør som hadde det travelt. Fullmånen lyste hyggelig fra en skyfri himmel, men personlig liker jeg Nordstjernen bedre. Nordstjernen, det eneste fast punktet i universet. Holder du fast i den, så kan du virkelig rokke verden. Jeg suste gatelangs, snart her, snart der. På høyre side, på venstre. Plutselig befant jeg meg i Slottsparken, suste forbi en gardist som glippet med øynene og forsøkte å holde seg våken, da jeg brått ble oppmerksom på en mann i grå frakk som satt krumbøyd blant endene i Dronningparken. Han kunne minne litt om en uteligger, men jeg syntes å dra kjensel på ham så jeg sparket meg bortover.

Les hele innlegget...