14. mars 2018: Legg dritten i midten!

Det var knapt noen som kunne unngå å legge merke til røyksøylen som sto til værs fra Haraldrud torsdag i forrige uke. Himmelen ble mørkesvart, røykskyen var synlig i mils omkrets, brannvesenet var lenge uten kontroll, bygningen kollapset, folk i nærheten ble evakuert og det regnet svartbrente papirbiter utover i Oslofjorden. Busslinjer ble rammet. Brannen sies å ha sluppet ut like mye CO2 som alle Oslos biler gjør i løpet av minst to år. Blir ikke bedre luft i Groruddalen av elbiler og tråsykler da, vet du.

Les hele innlegget...

21. september 2016: En kvist til besvær

Sorteringssamfunnet har gjort sitt inntog. Søppel skal sorteres i grønne plastposer og blå plastposer og små svarte plastposer og hva vet jeg for slags plastposer fordi det er miljøvennlig selv om vi bruker flere plastposer enn vi noen gang har gjort. Og for å passe på oss, har kommunen ansatt et slags søppelpoliti, som sjekker søppelkassene våre for hva vi har kastet.

Kommunens hemmelige politi
Jeg trodde knapt mine egne øyne da jeg sammen med morgenavisene en dag fikk et notat fra søppelpolitiet som tydeligvis hadde vært innom søppelkassen min en eller annen gang i løpet av natten. Jøss, tenkte jeg, har avdankede stasimedlemmer fått sommerjobb i Norge, eller hva? I notatet redegjorde de for hva de hadde funnet og om de var fornøyd med innsatsen min. Jeg vet ikke hva straffen er for å bruke feil farge på en plastpose, men heldigvis fant de bare bagateller å henge seg opp i.

Les hele innlegget...

18. november 2015: Kino? Eller grisebinge?

Jeg mener at størrelse er viktig. Jo større lerret, jo bedre filmopplevelse. Jeg elsker også lydopplevelsen som følger med. For mange av oss som mener at film er best på kino, er film på kino likevel i ferd med å bli en traurig opplevelse. Det er mange grunner til det, og alle har oslokinoen selv skyld i. Hver eneste gang jeg foretrekker å se en film hjemme kan oslokinoene bare takke seg selv.

Kinoreklame var bedre før vi fikk reklame-TV
Jeg vet det kan høres utrolig ut at vi ikke alltid har hatt reklame på TV, men det er faktisk sant. Det var før 1992. En gang gledet vi oss til å se reklamefilmer, og reklamefilmer var en viktig del av kinoopplevelsen. Når lyset ble dempet og kinosalen halvmørk, ble det stille blant publikum. Vi satt spente og ventet på hva annonsørene skulle servere oss – og vi ble sjelden skuffet. VG, Sporveien, Bosch, Freia og Bokklubben var alle aktører som ga oss reklamefilmer med snert og en ørliten, intellektuell utfordring. Mange av filmene husker jeg den dag i dag, selv om det er tretti år siden jeg så dem. Mange av pay-offene kan jeg fortsatt. Men jeg husker ikke en eneste av dem jeg ble vist på kino sist helg, rett og slett fordi jeg blir dynget ned av de samme filmene, uansett hvor jeg snur meg. Ja, det er blitt så mye av dem, at jeg for lengst har begynt å beskytte oss mot svineriet. Halvparten av oss bruker allerede AdBlock på nettleseren, og tallet stiger for hver eneste dag. Reklamepause på TV kalles ikke uten grunn for tissepause.

Les hele innlegget...