5. juni 2024: Opp av skuffen?

På Høyenhall skole er støyen så utålelig at de ikke kan ha vinduene åpne, selv på de aller varmeste dagene er de lukket og mangelen på oksygen er til å ta og føle på. Elevenes konsentrasjonsevne synker som en stein og læringsutbyttet blir deretter. 

Manglerudtunnelen vil gi minst 50 000 innbyggere i Oslo bedre luft, mindre støy og tryggere skolevei.  I over tretti år har Bryn miljøforum langs E6 Oslo Øst kjempet for prosjektet, som har hatt navn «Operasjon Solside» fordi det er her kveldssola skinner. Underveis har statsråder, politikere, byråder, ordførere og byråkrater blitt invitert til å ta problemet i øyensyn, og vi har møtt forståelse og alle slags motargumenter. Statens vegvesen står for det mest originale, da en saksbehandler i et tidlig møte uttrykte sin motstand fordi «bilistene hadde krav på dagslys». I slike situasjoner kjentes det tungt å kjempe for en sak, for vi kunne ikke ta hodet til vedkommende og dunke det i bordet – selv om lysten var der. Men hvis bilistene skal ha krav på godene, bør de også ha krav på ulempene, for eksempel støy. De burde kjøre med alle vinduene åpne, slik at støyen kommer inn i bilen? Eller hva? Det ville ikke vært annet enn rettferdig. Heldigvis har diskusjonen bare hatt få avsporinger av denne typen. Les hele innlegget...

18. oktober 2023: Legg dritten til Groruddalen (2)

De av dere med god hukommelse vil kanskje huske Onsdagspihlsen 15. februar 2017. Den hadde tittelen «Legg dritten til Groruddalen» og tok utgangspunkt i intervjuer jeg har gjort med profilerte politikere både i Bystyret og på Stortinget. Noen av dem spurte jeg: «Hva kommer det av at all dritten blir lagt til Groruddalen?» Jeg formulerte meg ikke så direkte, men det var slik spørsmålet var å forstå. Svaret jeg fikk overrasket meg egentlig ikke: «Det er fordi dere aldri lager noe bråk.» Les hele innlegget...

13. november 2019: Groruddøler er kanonføde i klimakampen

Det nye byrådet har knapt fått satt seg sammen, før den første skandalen er et faktum. Byrådspartiene er enige om en såkalt plattform, og den er dårlig nytt for alle som bor i Groruddalen. Byrådspartiene har blitt enige om å skrote E6 Oslo Øst/Manglerudtunnelen, og heller bruke pengene på de viktige kollektivprosjektene. Det betyr samtidig farvel til halve Ulvenbyen fordi den forblir liggende i rød sone.

Omtrent slik har det sett ut i minst 25 år, og slik vil Byrådet at det skal fortsette å se ut.
Jeg beklager at internett ikke kan fremstille lukt, støv og støy,
noe som ville gitt et riktigere inntrykk av forholdene.

Støy- og luftforurensingen har vært et problem langs E6 siden før byråd for miljø- og samferdsel Lan Berg ble født. Ideen om en miljøtunnel ble lansert av Bryn Miljøforum i siste halvdel av nittitallet. Når byrådet nå svikter de titusenvis av mennesker som bor langs denne veien under påskudd av at Oslo skal bli en nullutslippsby i 2030, er det først og fremst mulig takket være en faneflukt av Arbeiderpartiet. At Miljøpartiet De Grønne er motstander av et veiprosjekt overrasker ingen, men at Raymond Johansen og hans kumpaner er så kåte på makt at de er villige til å ofre både mennesker, helse og miljø og valser over egne lokallag, kan minne om et politisk selvmordsforsøk. Les hele innlegget...

15. februar 2017: Legg dritten til Groruddalen!

Jeg har hatt gleden av å skrive biografien til et par profilerte politikere og i den forbindelse har jeg også intervjuet andre politikere. Rikspolitikere med stortingsplass. Bystyrepolitikere. Ordførere i Norge. Noen av dem spurte jeg: «Hva kommer det av at all dritten blir lagt til Groruddalen?» Jeg formulerte meg ikke så direkte, men det var slik spørsmålet var å forstå. Svaret jeg fikk overrasket meg egentlig ikke: «Det er fordi dere aldri lager noe bråk.»

«Det er trygt å legge dritten til Groruddalen, for dere tar ikke igjen. Dere finner dere i det. Et sted må det ligge, sier dere, og biter tenna sammen. Men på vestkanten? Der kan ikke en bystyrepolitiker nyse uten at minst seksti advokater med møterett for Høyesterett sender rekommanderte brev inneholdende dårlig skjulte trusler og krav om erstatning og hint om at de kan hver eneste krinkel og krok av lovverket bedre enn kommunen. Da kryper det fram flisespikkere fra hver eneste stein og stubbe. Du vil ikke tro hvor mange flisespikkere det finnes på vestkanten og hvor gode de er til å spikke fliser. Det blir alt for mye bråk å legge dritt på vestkanten, så da velger vi minste motstands vei. Vi velger Groruddalen.»

Det finnes både stortingsrepresentanter og Bystyrerepresentanter fra Oslo, men nesten ingen av dem kommer fra Groruddalen. En enslig svale gjør ingen sommer og Jan Bøhler er heller ikke tung nok til å vippe oslobenken på Stortinget i Groruddalens favør. Selv for politikere er engasjement omvendt proporsjonalt med avstand, derfor er vestkantpolitikere mest opptatt av vestkanten. Jo nærmere egen dørstokk, jo mer engasjert blir de.

Slike ting kan vi ikke ha her hos oss, sier de. Vi kan ikke bygge boliger ved Holmenkollen, sa de, for det vil ødelegge profilen på åsen. Så laget de fotomontasjer som viste hvor stygt det ville bli og at profilen på åsen ville bli ødelagt. Bygg i Groruddalen i stedet, der har de så mye dritt fra før at det ikke spiller noen rolle om de får litt til. Der er det ingen ås å ødelegge profilen på. De tre store Tveitablokkene var opprinnelig foreslått som én eneste lang blokk, og prosjektet fikk det klingende navnet «den kinesiske mur» uansett hvor mye profilen på åsen ble ødelagt. Om ikke annet, så ble arkitekten i det minste berømt. Eller beryktet, det kommer helt an på øynene som ser. Men ingen har noen gang foreslått foreslått en kinesisk mur på Bygdøy, Montebello eller Gråkammen, og straks det dukker opp en tanke om en blokk, står beboere fram med ansiktene fulle av bekymringsrynker og sier «Det kan jo ikke bli Manhattan akkurat her heller, da.»

Det er kanskje derfor vi har fått tre parallelle motorveier gjennom Groruddalen. Trondheimsveien, Østre Aker vei og E6/Strømsveien. Det er borti tjue parallelle kjørefelter til sammen! Du vil ikke tro hvor mange biler det er plass til på disse veiene, hvor mye støy og svevestøv de lager – enten de er fossilbiler eller elbiler. Men det er likevel ikke nok! Nei, da! Nå skal Groruddalen få en fjerde motorvei, åtte nye felter med åpent støyhelvete er foreslått anlagt ved foten av Tveita. I tillegg til en tofelts lokalvei. Ti nye felter skal vi få! TI FELTER! Da er vi oppe i minst tretti kjørefelter tvers gjennom et område med flere innbyggere enn Stavanger. Jeg skulle gjerne sett den suicidale politikeren som tør å foreslå å rasere Stavanger for å tvinge fram fire parallelle motorveier gjennom byen. Tvers gjennom Vålandsparken og med Breiavatnet i rør. Da hadde selv ulvejegerne fra Hedmarken reist til sørvestlandet for å redusere litt på politikerbestanden. Men i Groruddalen er det liksom greit. Fordi vi bråker ikke. Vi finner oss i det. For ett sted må jo veiene gå, liksom.

Den nye motorveien skal bli så bred at de må sprenge vekk halve Tveitaåsen, det blir så mye stein at hvert eneste lille øysamfunn i Norge kan få seg fastlandsforbindelse. Motorveien blir liggende i dagen like under Sigrid Undsets vei, og lyden bærer oppover, så på Tveita blir det garantert mange billige leiligheter etter hvert. Kanskje noe for medlemmene av Norges Døveforbund? Men trailerne må jo fram til Alnabruterminalen, og da spiller det ingen rolle om helvete bryter løs på Tveita.

Tunneler kan ikke være lenger enn fire kilometer, må vite. Tunneler som er mer enn fire kilometer lange, er fryktelig farlige. Særlig når de ligger i Groruddalen. Operatunellens samlede lengde er 15,938 kilometer, men det går greit! Statens Vegvesen har likevel funnet ut at den nye motorveien må gå i dagen, selv om gjennomsnittsmåling med radar helt sikkert vil få hastigheten ned til akkurat det vi vil.

Likevel finnes det 47 tunneler i Norge som alle er mer enn fire kilometer lange, og enda flere er på beddingen. Og det finnes 34 tunneler som er mer enn fem kilometer lange. Ja, disse siste måler faktisk 7,594 kilometer i gjennomsnitt, og så skal vi altså la en tullete regel som byråkratene har funnet opp ødelegge bomiljøet for tusenvis av mennesker? Har noen blitt fullstendig, rablende gale? Det er som å slenge en motorvei i fleisen på en tiendedel av Tromsøs befolkning med et overbærende flir og si at ett sted må jo veien gå, og da kan den like gjerne gå gjennom Tromsø sentrum. Hadde du ikke blitt kalt hæstkuk før, så vil du i hvert fall bli det da. Men i Groruddalen er det greit. At det går til helvete med Smalvollbyen, Alnaelva og friluftsområdene, spiller ingen rolle. Det er så mye dritt i Groruddalen fra før av, at litt til ikke spiller noen rolle. Navere og pakistanere og afrikanere og innfløtta trøndere og folk som liker Rune Rudberg og skiftestasjoner og transportterminaler og tyggegummiklyser og kulegriller og folk som går på bingo og toyotaer og halvspiste rosinboller og tujabusker og pudler at det spiller ingen rolle om det kommer litt dritt til.

Når vi kan bygge tunneler som er mer enn fem kilometer lange hvor som helst ellers i landet, så kan vi gjøre det i Groruddalen også. Ferdig snakka!

Egentlig er det på tide at vi begynner å bråke, vi også. Kanskje det er på tide å få den bygdelista på beina? Vi har kanskje ikke altfor mange høyesterettsadvokater eller frimurere å skilte med, men kanskje vi skal samle en gjeng, ta med oss noen tomater og neper og poteter og rødbeter slik at vi kan si det med grønnsaker? Lære litt av folk i Frankrike? Fortelle at det er nok nå? Et par råtne tomater taler sitt tydelige språk og de kan være ganske hurtigløpende når det kommer til stykket.

For ikke å snakke om egg. Nevnte jeg egg? Egg kan være veldig overtalende. Eller er det noen høyesterettsadvokater som kan tenke seg å flytte til Tveita og ta saken pro bono?

26. august 2015: Store ord og fett flesk

Hvis du roter rundt i skuffene til kommunen, vil du finne mange dokumenter som er stinne av fagre ord og løfter. De ble utformet en gang, gjerne med hjelp fra kostbare konsulentselskaper, med formål å gi inntrykk av at kommunen ville noe. Men i virkeligheten ble de bare vist fram på et møte i Byrådet eller noe, for deretter å legges ned i skuff og aldri mer se dagens lys.

Påkostet og bortkastet rapport
Ett av disse dokumentene heter «Byens trær» og er en påkostet sak med førti sider i farger, utgitt av Plan- og bygningsetaten. Den handler om hvor viktige trærne er for byen vår, men hver gang jeg går opp- eller nedover Teisenveien tenker jeg at dette dokumentet er ikke annet enn store ord og fett flesk. Det er fullt av tåkeprat fra ende til annen, for i virkeligheten mener kommunen ikke ett eneste ord av de ordene som står der. Jeg griper meg i å synes syn på den saksbehandleren som hadde ansvaret, for alt arbeidet er bortkastet. Han kunne heller gått ut, satt seg i sola og tatt en øl.

Oslo kommune har som hovedregel at det ikke skal felles store trær og at det skal gjenplantes minst ett nytt tre dersom felling er nødvendig, står det. Reinspikka sludder, kaller jeg det, men vil likevel gjenta poenget: Det skal gjenplantes minst ett nytt tre dersom felling er nødvendig.

Det er forskjell på liv og lære
I 2008 felte kommunen fem trær langs Teisenveien, og har de plantet minst ett nytt tre for hvert de felte? Å nei, du. Syv år er gått uten at en eneste byråkrat i kommunen har vurdert tanken om å plante minst fem nye trær. Teisenveien skal tydeligvis ikke få nye trær, så vi får nøye oss med de hoggestabbene som står igjen etter vandalismen. Bildet viser hvor fint og grønt ugresset som vokser ved stubbene blir. Buroten trives godt her nå, og det er jo fint for alle dem som selger allergimedisin.

Og det er forskjell på øst og vest
Da lindetrærne på Eidsvoll plass utenfor Stortinget ble felt i 2008, tok det bare noen få dager før røttene var gravet opp og nye trær plantet over hele fjøla. Da var det ikke snakk om å la plassen bli omgitt av stubber i uoverskuelig framtid. Trær skulle det være. Men så ligger ikke Stortinget på østkanten av byen, heller.

Hva skal vi med trær?
I «Byens trær» skriver kommunen at trær er bra for helsa. I forurensede områder kan bladene sanke inn 10 kg støv hvert døgn, og mange arter har vist seg å være gode svevestøvoppfangere. Så store og ærverdige som trærne i Teisenveien var, kan vi trygt gå ut fra at hvert av dem samlet opp 10 kg svevestøv hver dag. Men hvor mye svevestøv ekstra blir det i lufta i løpet av syv år når kommunen har meiet ned fem trær? Sier vi at hvert tre er virksomt i seks måneder, blir det fem trær ganger seks måneder ganger tretti dager ganger syv år. Det blir, hold deg fast, 63 tonn svevestøv! Hører dere, der oppe i kommunen, Samferdselsetaten, Bymiljøetaten eller hvem det nå er som har ansvaret for denne elendigheten? 63 tonn! Fordi dere ikke har giddet å gjøre jobben deres, har de folka som bor langs Teisenveien måtte tygge i seg tonnevis av svevestøv. Trær er bra for helsa, men det gjelder kanskje ikke på denne kanten av byen? Hovedregelen om at det ikke skal felles store trær og at det skal gjenplantes minst ett nytt tre dersom felling er nødvendig, gjelder kanskje ikke på denne siden av byen, det heller?

Noen har ikke gjort jobben sin
Men det er enda verre enn dette, for mangelen på ansvarlighet skriver seg helt tilbake til oktober 1999. Da tilbød Landbruksdepartementet gratis trær til alle bydeler som ville ha, og allerede den gangen, altså for 17 år siden (!) manglet det trær i Teisenveien. Fjellhus hageby vel oppfordret kommunen innstendig om å ta i mot. Men ville kommunen ha gratis trær? Å nei, du! Ingen skulle komme til kommunen og tro at de kunne tilby gratis trær, sånn helt uten videre. I realiteten har kommunen med andre ord sviktet sitt ansvar i 17 år! I 17 år har de stilltiende sett på de trærne som døde langs Teisenveien, og nøyd seg med å sage dem ned til stubber. Hvert enkelte tre ville i løpet av 17 år ha fanget opp mer enn 30 tonn svevestøv!

Så kan du spørre: Hvorfor planter ikke kommunen nye trær når den sager ned gamle, og når den selv påstår at trær er så innmari bra for helsa vår? Det er kanskje ikke underlig at folks gjennomsnittlige levealder er lavere på østkanten av byen, når det åpenbart ikke er grunn til å foreta så enkle helsebringende tiltak? Jeg mener, hvor vanskelig kan det være å plante et tre? I 2011 ble det felt 40 kastanjetrær i Bygdøy Allé, og du kan jo gjette om det fortsatt står stubber igjen etter dem i dag, eller om det har blitt plantet nye?

Store ord og fett flesk
Folderen «Byens trær» inneholder mange andre store ord også, slike som at «bytrær er en urban kvalitet,» «trær gir myke kontraster til byens harde flate» og at «store og gamle trær er særlig verdifulle.» Fagre ord som ikke betyr noe som helst, men som sikkert kan finnes fram når festtaler skal holdes.

Onde planer fra Statens Vegvesen
Eller kanskje det er slik at trærne ikke passer inn i framtidige planer for Teisenveien? Planer som ikke tåler dagens lys riktig ennå? En gang planla kommunen en firefelts motorvei her, og kanskje snakker noen sammen i løyndom om framtiden til Teisenveien? Konspirasjonsteoretisk, sier du? Mon tro det? I Statens Vegvesens planer for Manglerudprosjektet foreslås en ny busstrasé inn til trafikk-knutepunktet på Bryn, som skal legges i bro over E6 fra Ulvenveien og ned Teisenveien. Dette skal bli hovedruta for busser nordfra. Her skal det bli et busshelvete hvis Statens vegvesen får det som de vil. Hva som skal skje med boligene, barneskolen, barnehagene, skolehagen og sykehjemmet snakker ingen om, men det er ikke så innmari vanskelig å legge sammen to og to.

En ting er sikkert
Jeg er sikker på én ting. Den eneste måten å få plass til denne busstraseen på, er å meie ned alle trærne. Derfor vil det heller aldri bli plantet noen nye. Samme hvor mange store ord og hvor mye fett flesk vi blir servert.

24. juni 2015: Skal Statens Vegvesen ødelegge Teisen for all framtid?

For snart 20 år siden begynte Bryn miljøforum å arbeide for Manglerudtunnelen. I årenes løp er det nesten ikke tall på hvor mange saksbehandlere, politikere, bystyremedlemmer, komiteer og statsråder som miljøforumet har hatt møter med og presentert beboernes synspunkter.

Selv om kampen har vart lenge, og endelig er den langt på vei kronet med seier. Manglerudtunnelen er nå en prioritert del av Oslopakke 3 og beslutningen om hvilken løsning som skal velges, blir fattet inneværende år. Men, hvis Statens Vegvesen velger feil løsning nå, er Teisen ødelagt for all framtid. Da vil denne opprinnelig vakre bygda for alltid være delt av et støy- og forurensingshelvete. Det er, mildt sagt, en dårlig løsning.

Bryn miljøforum har gang på gang invitert politikere og byråkrater på frokost i Teisen Park Borettslag, der de skal få sitte ute på verandaen og innta både et nydelig måltid og et ikke like nydelig morgenrush. Til dags dato er det ingen som har takket ja til tilbudet. Hvorfor ikke? Jeg vil tro det er fordi de vet miljøforumet har rett. Det er et helvete å spise frokost på verandaen når det passerer én bil hvert sekund døgnet rundt, statistisk sett. Bortsett fra at de fleste av dem kommer i morgen- og ettermiddagsrushet.

Invitasjonen står imidlertid ved lag. Enhver politiker eller ansatt ved Statens Vegvesen er velkomne til å invitere seg selv på frokost. Mat og drikke blir servert, men hørselvern må dere holde selv.

Hvor skal tunellen begynne? Eller slutte?
Trafikken på innfartsveiene til Oslo går visstnok ned. Kanskje ikke så mye, men pilene peker i riktig retning, det vil si nedover. Med ett unntak: Veien østover. Mot Sverige. Mot Europa. Her øker trafikken ganske betydelig, og ikke mye tyder på at denne utviklingen skal stoppe med det første. En av grunnene er at trailerne kan nå kjøres i 25 meters lengder mot bare 18 meter tidligere, og når en speditør kan plusse på 50 % mer godt med stort sett de samme utgiftene sier det seg selv at dette er lukrativt. Derfor taper toget. Og når toget taper, taper også boligområdene.

Men vi kan også forspille en rekke andre muligheter ved å velge feil. Bryn stasjonsby med de tilhørende gamle industrianleggene kan bli østkantens svar på Bærums verk. Her finnes historiefortellende bygninger i bøttevis og en fantastisk mulighet til å skape et makeløst område. Men ikke hvis det drukner i støy og forurensing. Det sier seg selv.

Derfor må Bryn miljøforums forlag til løsning velges. Ikke bare fordi den gjør det mulig å bo på Teisen, men fordi den også har mange andre fordeler som byen og miljøet vil nyte godt av. Vi skal ikke bare bo i byen, vi skal også leve her!

Statens Vegvesen mener det er utfordrende med mange lokale påkoblinger
En av grunnene til skepsisen er at flere ramper vil redusere kapasiteten for dem som allerede befinner seg i tunnelen. Dette er bare delvis riktig, fordi kapasiteten er vel så mye styrt av den kapasiteten veien vil ha nord og sør for tunnelen.

En tunnel uten ramper til å ta lokaltrafikken, blir en tunnel for dem som bare skal gjennom området. Det vil i praksis si godstransport, alt fra den som skal til Alnabruterminalen og til den som kommer med fisk fra nordvestlandet. Det er ingen tvil om at tid er penger når du skal til Europa med varer, men det er heller ingen grunn til at vi ikke skal få alle veggene mot syd.

Bryn miljøforum mener lokale påkoblinger har mange fordeler
Først og fremst vil flere muligheter til å komme inn og ut av tunnelen medføre at flere bruker den. Og jo flere som bruker tunnelen, jo færre biler blir det utenfor. Det vil også gi kortere og mer effektiv reisetid, og dermed også et lavere forurensingsnivå. Følgelig vil også tunnelen bli utnyttet bedre, og hele hensikten med å bruke alle disse milliardene er vel nettopp at tunnelen skal bli best mulig utnyttet?

Færre biler på overflaten åpner dessuten for en helt annen og større plass for byutvikling. Den eksisterende veien kan bygges ned til ett felt i hver retning og åpne nye områder for en bymessig utnyttelse som i seg selv trolig har høyere verdi enn selve tunnelen. Arealer innenfor bompengeringen er typisk mangelvare, og hvilke verdier som kan tilføres byen her, trenger du større kalkulator enn min for å regne ut. Men det synes ganske idiotisk å ikke gripe muligheten når den først byr seg.

Færre biler på overflaten gjør det dessuten langt mer attraktivt å være fotgjenger og syklist. Nettopp støyhelvete fra veien gjør at mange lar være å ferdes langs de gang- og sykkelveier som finnes på Teisen – med mindre de er pukka nødt.

Det er vel ikke til å unngå å snakke om sikkerhet og ulykker, men det bør vel være opplagt for de fleste at en tunnel med flere utganger og innganger gjør det enklere for utrykningskjøretøyer å komme til og fra, samtidig som en evakuering vil gå betydelig lettere. Det virker unektelig som en god idé.

Skal Teisen bli et åpent sår?
Hvis Manglerudtunnelen stopper før Teisenområdet, blir Teisen liggende som et åpent sår som aldri vil gro. Derfor er det viktig at dere som skal ta beslutningen, er ansvaret bevisst. Byen vår mangler ikke eksempler. Hvor mange ganger har vi bygget om Sinsenkrysset de siste førti årene? Tre? Fire? Og hva med Storokrysset? Er det ikke like greit å velge den riktige og varige løsningen med én gang?

Det blir, tross alt, det billigste i lengden.

18. mars 2015: Få fortgang med Manglerudtunnelen!

Har du sett noen av programmene i serien «Der som ingen skulle tro, at nokon kunne bu?» Du vet, der folk klorer seg fast oppe i lia, henter vann i neverbutter, melker geiter og selger brukskunst nede i bygda? Vel, det slo meg at NRK burde lage en urban versjon av programmet, fra Gullhaug borettslag som ligger i veikrysset mellom riksvei 120 og E6, for her kjører det minst ett hundre og femti tusen biler, busser og trailere forbi hver eneste dag hele året i gjennomsnitt. Færre i helgene og på julaften, flere på hverdagene.

Her ville NRK få en sjanse til å spille inn en versjon av programmet som setter dagsorden i et viktig miljøspørsmål, fra Norges tettest trafikkerte veikryss, men tror du de grep sjansen? Nei, jeg fikk ikke engang svar. De trodde sannsynligvis at jeg bare var en byoriginal som ikke forsto noe som helst. Dem om det – men sjansen er fortsatt til stede.

Veien til og fra Europa går gjennom Teisen, Bryn og Manglerud.
På folkemøtet Bryn Miljøforum arrangerte 20. november i fjor, kunne veivesenet fortelle at tellingen av biler gjennom bomringen viste en nedgang i antall passeringer. Trafikkveksten hadde stoppet opp kunne de gledesstrålende avsløre. Bortsett fra på én strekning – E6 gjennom Teisen, Bryn og Manglerud. Der øker trafikken, ganske betydelig. Og hvorfor?

For det første er E6 reisevei for titusenvis arbeidstakere hver eneste dag. Arbeidstakere som har flyttet til landlige omgivelser i Oppegård eller Ski, for å slippe å bo i områder som er plaget av bilkjøring, støv, støy og forurensing. De kjører gjennom Teisen, Bryn og Manglerud og tenker vel at «pokker, der er jeg glad jeg ikke bor.» Så når noen foreslår å sette opp en ny bomstasjon på bygrensa her på østkanten, akkurat slik de har gjort på vestkanten av byen, reiser jeg meg og applauderer. Har du flyttet til Ski eller Oppegård for å slippe å forurense, skal du i hvert fall måtte betale for å komme inn til oss med syndene. Og de pengene skal vi bruke til å bygge Manglerudtunnelen.

Dernest må vi se på hvilken funksjon denne veien har, bortsett fra å være reisevei for utenbys folk som skal inn til hovedstaden for å jobbe. Dette er forbindelsen til og fra Europa. Det er gjennom Teisen, Bryn og Manglerud at fisken og møblene fra Sunnmøre blir sendt til det europeiske markedet, og det er gjennom Teisen, Bryn og Manglerud at vaskemaskiner, flatskjerm-TV’er og serranoskinke blir sendt til det norske markedet. Tusenvis av trailere, hver dag. Norske eksportbedrifter er konkurranseutsatte og vil ha mest mulig effektive transportsystemer til markedene. Tilsvarende ønsker norske importører. Denne pulsåren går gjennom Teisen, Bryn og Manglerud.

Det er dessverre ikke slik at mer og mer transport skjer med miljøvennlig jernbane. Tvert imot. Etter at det har blitt tillatt med 25 meter lange trailere – mot tidligere 18 meter lange, har trailertransporten overtatt en stadig større andel. Det kommer naturligvis ikke som noen overraskelse på noen, fordi trailere i seg selv er mer fleksible enn førerløse godsvogner. Monstertrailere kalles de gjerne, og NHO vil ha dem inn på alle norske riksveier. Derfor har trailertrafikken gjennom Teisen, Bryn og Manglerud økt, luftforurensingen har økt og støyen har økt. For tusenvis av beboere peker pilene feil vei.

Motorveien er vår tids berlinmurer. De splitter bomiljøer og begrenser bevegelsesfriheten til dem som bor på begge sider, og det ironiske er at dagens motorveiløsninger tvinger flere til å bruke bil, og dermed forsterkes problemet.

Da hjelper det lite at Statens vegvesen har foreslått en tunnelløsning der mye av trafikken går oppe i dagen, og etterlater Bryn, Teisen og deler av Manglerud til en skjebne i fortsatt støy og forurensing. Denne salamitaktikken, det vil si å bygge ut småbiter i stedet for å gjøre hele tunnelen ferdig med én gang, vil påføre samfunnet enorme kostnader over tid. Se bare på Sinsenkrysset. Da er det betimelig å spørre om saksbehandlere i Statens vegvesen skal tillates å pålegge samfunnet titalls milliarder kroner i unødvendige framtidsutgifter?

Det kan komme overraskende på noen, men det bør ikke komme overraskende på Statens vegvesen, at det bor nesten like mange mennesker inntil E6 på Teisen, Bryn og Manglerud som i hele Askim. Jeg er overbevist om at hvis noen foreslår å utsette hele Askims befolkning for tilsvarende forurensing som folk på Teisen, Bryn og Manglerud utsettes for, ville det være politisk selvmord – så hvorfor er det da ikke det i Oslo?

Helvete? Det er gangveiene langs E6, det.
Å gå langs E6 er helvete på jord. Det støver så du tygger småstein. Det bråker så du ikke kan snakke med noen, eller høre mobiltelefonen ringe. En trailer som passerer har en støytopp på 105 desibel. Som fotgjenger utsettes du for omtrent 85 desibel i gjennomsnitt – og i følge Statens vegvesen opplever 95 % av oss 75 desibel som plagsomt. Derfor er det knapt noen som bruker disse gangveiene hvis de ikke er pokka nødt mens bilistene kan sitte i støyisolerte kupeer og lytte til tonene av Vivaldi. Det finnes bare ett ord som beskriver gangveiene: Mislykket.

Nå må Manglerudtunnelen realiseres!
Alt for lenge har byutviklingen i Oslo først og fremst tatt hensyn til dem som ikke bor i byen. Boligområde etter boligområde, ikke bare på Teisen, Bryn og Manglerud er ødelagt for å få bilister fortere fram og tilbake. Oslo Fremskrittsparti tar til orde for å løfte Manglerudtunnelen over til Staten for å få fortgang i prosjektet fordi det har vært nok prat og endeløse diskusjoner. Jeg tror dermed at jeg med sikkerhet kan si det er tverrpolitisk enighet om tunnelen. Så hva venter dere på, politikere?

Bryn Miljøforum har jobbet for denne miljøtunnelen i over sytten år og har æren for at tunnelen er løftet inn i Nasjonal Transportplan. De har besøkt politikere fra Samferdselsministeren og nedover til den enkelte saksbehandler i Statens vegvesen og lagt fram saken på en konstruktiv måte. Få, om noen, vet bedre hvor skoen trykker enn de som bor langs veien. Staten vegvesen og politikerne gjør klokt i å lytte til gode råd. Bryn Miljøforum påpeker at Statens vegvesens løsning motvirker en bærekraftig byutvikling fra Bryn og nordover mot Ulven, et område som har tilgang på jernbane, tre t-banelinjer og flere bussruter og følgelig kan bli en meget attraktiv bydel for framtiden.

Manglerudtunnelen er en miljøtunnel!
Manglerudtunnelen skal ikke bare bygges fordi den forbedrer miljøet for tusenvis av mennesker, men også fordi den vil redusere drivstofforbruket til de 55.000.000 bilene som presser seg opp til Ryen og ned igjen hvert år. Dersom Manglerudtunnelen bygges slik Bryn Miljøforum foreslår, slik at mesteparten av biltrafikken føres gjennom tunnelen og det meste av dagens veinett omgjøres til lokalveier, åpner det for bærekraftig byutvikling i flere områder.

Målet er ikke at flest mulig skal kaste bort livet sitt på jobbreiser. Målet er at folk skal ha gode liv. Den tanken må det være mulig å ta med seg, selv når tunneler skal planlegges.

Bildet: Fra Teisen, tatt i retning Bryn og Manglerud. Rushtiden begynner tidligere og tidligere og slutter senere og senere for hvert år som går, men antallet trailere og lastebiler er også høyt.