Jeg leser at stortingsrepresentantene har stemt over sin egen lønn og funnet ut at de har fortjent et litt større prosentvis tillegg enn andre. Det er nemlig vanskelig, men ikke umulig, å si nei når du selv foreslår at du skal få en betydelig lønnsøkning. Den nye lønna er på 1.272.209 kroner, i tillegg til en lang rekke andre ytelser som kommer på toppen. Bare MDG, Rødt og SV stemte i mot. Mímir Kristjánsson kalte det en «skammens dag.» Økningen i grunnlønna var på 4,7 %, dersom det er lov å kalle 1,2 millioner for grunnlønn. La meg komme tilbake til våre folkevalgte, for først er jeg nødt til å snakke om Mr. Smith, som jeg tross alt kan takke for overskriften til denne Onsdagspihlsen.Les hele innlegget...
Vi kunne lese i denne avisen 6. februar i år om kvikkleire og faren for kvikkleireskred i Groruddalen. Den gamle sjøbunnen har hemmeligheter den helst ikke vil dele med oss, og kan by på overraskelser vi gjerne vil være foruten.
En bit av skredet på Ask i Gjerdrum. Foto: Tommy Gildseth
En av de første overraskelse i moderne tid var kvikkleireskredet i Trøgstad, 29. oktober 1967, som tok med seg tolv hus og fire mennesker døde. Det kom som lyn fra klar himmel, og knapt noen skjønte hvordan det kunne gå et skred der. Landskapet var jo nesten flatt? Dessuten var skred en hendelse som naturen selv skapte, så hvordan kunne det gå ras på flatmark?Les hele innlegget...
Kjære Nøtteliten, dette er et trist øyeblikk. Jeg hadde virkelig ikke trodd det skulle komme så langt, men jeg er nødt til å advare deg mot framtiden. Den kommer bare til å bringe deg sorg og elendighet. Det er ikke min skyld, men jeg skal forsøke å forklare så godt jeg kan, selv om det vil høres meningsløst ut.
For jegere er det underholdning å drepe ekorn. Syke, syke mennesker.
Du vet at du og jeg har hatt et langt og hyggelig vennskap siden tidlig sekstitall, og at du alltid har vært velkommen til meg. Jeg lærte deg å kjenne gjennom Alf Prøysens fortellinger om deg og ham, og jeg husker fortsatt hvor spent jeg var på om du skulle rekke skolen, eller om du skulle komme for sent. Men så hørte du at skoleklokka slo, og løp fra tre til tre så bustehalen sto, og hopp og sprett og tjo og hei og fire kvister delte seg, så kom Nøtteliten, hei på deg. Du rakk skolen hver gang, og jeg var temmelig imponert. Det var først flere år senere jeg forsto det der med båndopptaker, ta opp lyd og spille den av gang etter gang, uten at det forandret noe som helst.Les hele innlegget...
Harald Halvorsens vei ble oppkalt etter telefonmontør Harald Halvorsen i 1954, men hvem var han egentlig? For det kan ikke ha vært nok å være telefonmontør for å få en vei oppkalt etter seg?
Foto: Oslo Bymuseum
TelefonmontørenHarald Halvorsen
Harald Halvorsen ble født 13. september 1877. Foreldrene Halvor Kristiansen (1838-1904) og Anne Kristine Olsdatter (1836-1913) var et par år tidligere kommet til Aker fra Høland. Faren var tømmermann og fikk arbeid med å føre opp en rekke arbeiderboliger i Oslos nærhet. Harald Halvorsen kom til å bli boende i Østre Aker hele sitt liv, den lengste tiden i huset Haugan i Teisenveien 12. Han begynte å jobbe som fyrstikkarbeider allerede i niårsalderen, fra 1886 til 1894 og fortsatte ved Elektrisk Bureau fra 1894 til 1898 da han begynte ved Kristiania Telefonanlegg. Han utdannet seg som montør og virket som telefonkontrollør fra 1911 og hadde samtidig stilling som lærer i praktiske telefonfag ved Rikstelegrafens skole.Les hele innlegget...
Lektor Betuel Sofus Tranøy på Østre Aker middelskole fikk beskjed fra byråsjef Hallvard Bergve (1880-1928) om at «jeg tror vi har vært heldig med vaktmester. Vi har fått fru Ramstad». Akkurat det fortalte ikke Tranøy stort, for fru Ramstad var ukjent for ham, men hun skulle altså komme til å være vaktmester på skolen fra 1921, samme året hun ble enke. Østre Aker middelskole kjenner vi i dag som Teisen skole, bortsett fra at Teisen ble nedlagt som skole i 1984.
Fotograf: Ukjent. Digitalmuseum.no.
Bakgrunn Helga Anna Augusta Ramstad ble født 8. januar 1875 i Gullan i bygda Hillestad, i Holmestrand kommune. Hun var datter av agronom Johannes Olsen Saastad (1839-1920) og Charlotte Amalie Finckenhagen (1842-1911). Hvordan hun fant veien til Oslo forteller historien ikke så mye om, men det er lov å gjette at hun dro for å søke lykken og fant den, på både den ene og andre måten. Gjetningen ville i tilfelle ikke være langt unna sannheten – hun flyttet til Østre Aker i 1898 fordi mannen hennes, Olav Ramstad, var blitt ansatt som førstebetjent i politiet. De bodde også på selve politistasjonen, først Hasle og deretter Sinsen. Hun bidro i mannens arbeid, og særlig for dem som hadde det verst og var mest ulykkelige. Hun ble oppmerksom på feil og mangler i kommunalt styre og stell og engasjerte seg i barnehjemsaken.Les hele innlegget...
Jeg har vært arkeolog på min egen harddisk, for å finne ut når kampen for miljøprosjektet Manglerudtunnelen opprinnelig begynte. Ingen av filene jeg fant er lenger kompatible med dagens programvare, men mye tyder på at ideen ble unnfanget på første halvdel av 90-tallet. Det betyr at den nærmer seg tretti år med stormskritt, og at trafikken nødvendigvis må ha vært et problem lenge før. Odd Einar Dørum sa da vi i Bryn mijøforum møtte ham som samferdselsminister 10. august 1999 at E6 over Manglerud var Norges mest trafikkerte vei gjennom et tett befolket boligområde. Siden den gang har trafikken bare økt, blant annet fordi trafikken fra Mosseveien er flyttet hit.Les hele innlegget...
Twitter er et sosialt nettverk og et såkalt mikrobloggverktøy. Det gir brukerne muligheten til å sende og lese korte meldinger, kjent som tweets. Tweets var opprinnelig kjennetegnet av at meldingene bare kunne inneholde 140 tegn, hvilket gjorde at du måtte skjerpe deg skikkelig for å få sagt noe genialt. Senere ble tegntaket øket til 280 i 2017, men de beste tweetene er vanligvis mye kortere enn det.
Konge av Groruddalen ville helst ikke la seg fotografere,men aksepterte å fremstå i silhuett. Alt for Groruddalen!
Twitter ble introdusert på markedet i juli 2006, og selv har jeg holdt på med det siden februar 2009. Det var på den tiden alle skulle blogge og hvis du ikke var blogger, så var du liksom ikke noe. Og aller helst skulle du rosablogge. Her kunne kidsa lese hva rosabloggerne syntes om den nye tyggisen med jordbærsmak i forhold ti den gamle med appelsinsmak, om de siste botoxtriksa og andre fullstendig meningsløse ting. Sånt som at et plagg er oppbrukt etter at du har hatt det på deg to-tre ganger. Blogging var likevel interessant når det ble fylt med skikkelig innhold, og selv om jeg godt kunne tenke meg å skrive en blogg, ville det ta for mye tid. Jeg hadde tross alt en jobb å passe. Det var ennå få ferdige maler å kjøpe, og det krevde tross alt, mye tekst og mange bilder. Selv om du skulle teste tyggis med jordbærsmak.Les hele innlegget...
I årets siste Onsdagspihls i fjor ble finansministeren bedt om å legge ned pelsdyrnæringen. I disse dager har det blitt klart at regjeringen foreslår å la dyremishandlingen få fortsette. Kan noen stikke innom regjeringskontorene med en kalender, og minne om at det snart er 2017?
Aller først må jeg beklage at det kan virke litt overveldende med en helsides henvendelse på denne måten, men noen ganger er det nødvendig å si tydelig fra, sånn som nå.
Saken er at jeg skammer meg over Stortinget. Jeg skammer meg over handlingslammelse og passivitet og manglende evne til å følge opp egne vedtak. Tirsdag 8. desember ble det ikke flertall for å forby pelsdyroppdrett fra 2017. Det ble heller ikke flertall for å fremskynde stortingsmeldingen om pelsdyr. Og ikke ble det flertall for et forbud i 2017 etterfulgt av en femårig avviklings- og omstillingsperiode. Det eneste det ble flertall for, var å la det skure og gå sånn som i dag og la pelsdyrnæringen fortsette sin bestialske virksomhet. Til tross for at Stortinget er kjent med virkeligheten valgte forsamlingen å lukke øynene. Hvis noen tror dyremishandlingen går over av den grunn, tar de feil.
Mahatma Gandhi skal ha sagt at «En nasjons storhet og dens moralske framskritt kan måles etter hvordan den behandler sine dyr.» Tirsdag 8. desember ble det klart at det moralske framskrittet går svært sakte framover i Norge. Tirsdag 8. desember ble det nok en gang klart at Stortinget ikke har respekt for dyr og samtykker i mishandlingen. Tirsdag 8. desember ble det igjen klart at Norge er klassens sinke. Sverige, Danmark, Nederland, England, Nord-Irland, Østerrike, Sveits, Bulgaria, Kroatia, Slovenia, Bosnia-Herzegovina og Serbia har alle på den ene eller andre måten forbudt oppdrett av både rev og mink. Dessuten er det en lang rekke land der de overhode ikke har pelsdyroppdrett.
Pelsnæringen har ingen praktisk betydning for distriktene. For det første dreier det seg bare om drøyt tre hundre arbeidsplasser. For det andre ligger flertallet av farmene i de mest sentrale strøkene. Å legge ned næringen med umiddelbar virkning, vil neppe få negativ effekt. De aller fleste vil kunne få seg en jobb der de bor, derfor er heller ikke fraflytting fra distriktene et argument for å beholde næringen.
Og hva er skarve tre hundre arbeidsplasser sammenlignet med oljeselskapet National Oilwell Varco som i år alene har måttet kvitte seg med to tusen fire hundre fast ansatte og innleide på ett år? Beklager, men det er ingen sympati å hente for pelsdyrnæringen.
Grunnen til denne henvendelsen Finansminister, er at pelsdyrnæringen mottar mange millioner kroner i støtte hvert eneste år. I fjor fikk den over førti millioner kroner, hvilket i seg selv er et bevis på at bransjen ikke er levedyktig. Det er markedets dom, og så vidt jeg har forstått har du og partiet ditt tro på markedsmekanismene. Det opprører meg at mine skattepenger penger brukes til å finansiere dyremishandling. Jeg har alltid måttet jobbe for hver eneste krone jeg har tjent, og når jeg ser at mine surt ervervede penger går til pelsdyrnæringen, må jeg rope stopp. Nå er det nok.
Jeg er fullstendig klar over at det bare handler om åtte kroner per person i dette landet, riktignok etter skatt, men det er det prinsipielle i saken som er viktig. Jeg nekter å støtte opp om dyremishandling, det være seg moralsk eller økonomisk.
Dyreungene blir født om våren og tråkker rundt i det lille buret helt til november da de blir slaktet. Minken blir satt i gasskammer og deretter gasset i hjel med karbondioksid, og det skal ikke mye fantasi til for å assosiere dette med den svarteste perioden i menneskehetens historie. Reven holdes fast i nakke og hale av én mann, men en annen mann fører én elektrode opp i revens endetarm og en annen i munnen, deretter avlives reven med strøm. Henrettelsesmetodene er sterkt kritisert av EFTAs overvåkningskomité, men det virker ikke som om noen bryr seg om dette. I hvert fall ikke innen pelsdyrnæringen. Etter at ungene er avlivet blir mødrene deres gjort drektige på nytt. Litt av et liv, eller hva? Ikke mye nasjonal storhet over dette, eller hva?
OK, jeg innrømmer at jeg har vært litt urettferdig mot Stortinget, for det er noen partier som har stemt for nedleggelse av pelsdyrnæringen. Resultatet er likevel klart. Flertallet vil ikke nedlegge pelsdyrnæringen. Men dette handler ikke om politikk! Dette handler om dyrevelferd! Dette handler om å stanse systematisk dyremishandling. Det handler om at dyr blir så plaget at de kan drepe sine egne unger eller tygge av seg egne kroppsdeler. Hvordan kan en stortingsrepresentant stå med rak rygg og si at det er greit? Da Mattilsynet undersøkte bransjen i 2009 fikk 94 prosent av revefarmene og 70 prosent av minkfarmene varsel om vedtak eller påpekning av plikt til å endre forhold. Finansminister, finnes det en eneste annen bransje i Norge som får lov til å drive på denne måten og samtidig bli belønnet med millionsubsidier?
Hva om 94 % av norske leger ikke holder mål? Hva om 94 % av spisestedene er helsefarlige? Hva om 94 % av bilene har dårlige bremser? Ville disse fått lov til å fortsette? Ville vi subsidiert disse med millionbeløp?
I Stortingsmelding 12/2002-2003 fikk pelsdyrnæringen ti år på seg til å sikre tammere dyr. Fristen utløp i 2013 uten at næringen har levert resultater. Vi trenger ikke ytterligere dokumentasjon. Nå skriver vi snart 2016. Tiden har for lengst gått ut for en pasient som holdes kunstig i live. Det er på tide å la dyrene leve og koble respiratoren fra pelsdyrnæringen.
Det er på tide å tenke nytt. Det er mye vi kan bruke førti millioner kroner på. Vi kan for eksempel servere gratis vin til maten til alle som bor på gamlehjem. Jeg donerer mer enn gjerne min andel av subsidiene til pelsdyrnæringen, og jeg er sikkert ikke alene.
Framtiden kommer av seg selv, finansminister, men det gjør ikke framskrittet.
Bildet: Dyr er født til frihet. Ikke fangenskap. Foto: Peter Dean.
