Skreppa 15: Hvem spøker på Teisen?

Det er egentlig ingen som tror på spøkelser, fordi alle vet at det bare er overtro og innbilning. Likevel sitter vi spente foran fjernsynet og følger med på Åndenes makt. Likevel bruker vi tusenvis av kroner for å kle oss ut som spøkelser på halloween. En engelsk undersøkelse viser at 58 prosent av innbyggerne tror Sherlock Holmes faktisk har levd, mens 23 prosent tror Churchill er en oppdiktet myte. Et spøkelse, muligens.

Spøkelset på Teisen gård

Det er velkjent, i det minste blant foreldre som har hatt barn på Teisen gård barnehage, at det finnes et spøkelse der. Alle som bor i området rundt Teisen gård har hørt rykter om at det spøker på gården, og noen kan fortelle at kommunen leide inn en djevleutdriver på slutten av nittitallet for å bli kvitt spøkelset. Bydel Alna skal ha avvist dette, mens andre igjen forteller at dette skjedde i hovedbygningen på Tveten gård, for der skal det også finnes et spøkelse. Eller gjenferd. Hvem vet. Les hele innlegget...

Skreppa 6: Helga Ramstad – en av de kvinnelige pionerene på Stortinget

Lektor Betuel Sofus Tranøy på Østre Aker middelskole fikk beskjed fra byråsjef Hallvard Bergve (1880-1928) om at «jeg tror vi har vært heldig med vaktmester. Vi har fått fru Ramstad». Akkurat det fortalte ikke Tranøy stort, for fru Ramstad var ukjent for ham, men hun skulle altså komme til å være vaktmester på skolen fra 1921, samme året hun ble enke. Østre Aker middelskole kjenner vi i dag som Teisen skole, bortsett fra at Teisen ble nedlagt som skole i 1984.

Fotograf: Ukjent. Digitalmuseum.no.

Bakgrunn
Helga Anna Augusta Ramstad ble født 8. januar 1875 i Gullan i bygda Hillestad, i Holmestrand kommune. Hun var datter av agronom Johannes Olsen Saastad (1839-1920) og Charlotte Amalie Finckenhagen (1842-1911). Hvordan hun fant veien til Oslo forteller historien ikke så mye om, men det er lov å gjette at hun dro for å søke lykken og fant den, på både den ene og andre måten. Gjetningen ville i tilfelle ikke være langt unna sannheten – hun flyttet til Østre Aker i 1898 fordi mannen hennes, Olav Ramstad, var blitt ansatt som førstebetjent i politiet. De bodde også på selve politistasjonen, først Hasle og deretter Sinsen. Hun bidro i mannens arbeid, og særlig for dem som hadde det verst og var mest ulykkelige. Hun ble oppmerksom på feil og mangler i kommunalt styre og stell og engasjerte seg i barnehjemsaken. Les hele innlegget...

Skreppa 2: Sølvskatten på Teisen

En stor sølvskatt ble funnet på Teisen sommeren 1844, samme år som Oscar 1 ble konge i Sverige-Norge, og overraskelsen var nok stor for eieren av gården. Ikke over kroningen, men hvor mye edelt matell kunne det ligge på tomta hans? Skatten kunne han ikke beholde, den ble behørig registrert og havnet i utstilling på Historisk museum der den rettmessig hører hjemme.

Det sies at skatten ble funnet fordi de oppdaget noen gamle hustufter på Teisen gård, like nord for der Solvang ligger i dag, og begynte å rote rundt i hustuftene. Allerede her foreligger en seiglivet misforståelse – for ble den funnet på Teisen gård eller ble den funnet like nord for Solvang? Sannheten er at det vi kjenner som Solvang, ikke høyblokka, men den gamle, store sveitservillaen som måtte vike plass for høyblokka, er den opprinnelige Teisen gård. Og det vi kjenner som Teisen går i dag, der barnehagen holdt hus helt til nylig, het i 1844 Teisen Eng. Følgelig ble skatten trolig funnet nord for Solvang, den opprinnelige Teisen gård. Les hele innlegget...

Skreppa 1: Teisen skole – kjært barn med mange navn

Dette er den første i en serie historiske artikler fra Teisenområdet, følgelig er det naturlig å oppkalle den etter den første skoleavisen på den såkalte middelskolen – eller Bryn høyere skole som den het før den til slutt fikk navnet Teisen skole. Den første skoleavisen var noe for seg selv, i det minste sett med dagens øyne. Skreppa utkom i bokform, med ett eneste eksemplar som opplag. Redaksjonen hadde en stor og tykk protokoll der de tegnet omslaget til første utgave av avisen, og lot resten av innholdet komme fortløpende utover. Alt laget for hånd, tekst og illustrasjoner. Fordi opplaget bare var én, måtte Skreppa leses på omgang. Den gjorde den riktignok lite tilgjengelig, i det minste når vi sammenligner med medier i dag, men den var like fullt svært populær. Det første nummeret ble utgitt i 1943, med Per Nyhus og Ivar W Rydberg som redaktører. Les hele innlegget...