23. mai 2018: Teisen botaniske hage

Jeg var sikkert ikke den eneste som humret litt i skjegget da jeg fikk vite at Teisen Borettslag hadde skiftet navn til Teisen Park Borettslag. Helt i tråd med den fancy trenden i byggebransjen, tenkte jeg.

Så opplagt var det likevel ikke. En dag jeg slo av en prat med styrelederen i borettslaget oppdaget jeg et kart på veggen i styrerommet. Et litt snodig kart, med alle gater og gangveier, men også med en hel drøss prikker i ulike farger med tilhørende numre spredt ut over. Det minnet mest av alt om en sånn trekk-en-strek-fra-prikk-til-prikk-tegning vi kjenner fra tegneseriebladene. 292 punkter var det på kartet og noen steder satt de så tett at det knapt nok var plass til tall.

Les hele innlegget...

14. februar 2018: På tide med en dyrekirkegård?

Emanuel de Thygeson ble født i Danmark i 1772 og var amtsmann og godseier i Norge. En amtsmann var datidens fylkesmann og Thygeson var blant annet eier av Nordre Skøyen hovedgård. Han var også eier av Teisen gård en kort periode, men rakk å begrave hesten sin her før han solgte seg ut i 1828.

Jeg innrømmer mer enn gjerne at jeg gjentatte ganger har blitt advart mot å sette mine ben i Edinburgh Castle. «Det er en turistfelle,» har jeg blitt forklart, «og det er dessuten en dyr turistfelle. Har du sett en kronjuvel, har du sett dem alle.» Likevel, jeg har vært ulydig. Det er en egenskap som har forfulgt meg helt siden barndommen og som jeg ikke ser ut til å vokse av meg. Jeg innrømmer å ha betalt i bøtter og spann for å komme inn på slottet og jeg innrømmer at skeptikerne langt på vei har hatt helt rett. Har du sett en kronjuvel, så har du sett dem alle. Det er dessuten bekmørkt i rommet og det er nesten flere vakter enn publikum der. Jeg innrømmer at min evne til å gledes over det overdådige står noe tilbake. Gull og diamanter og blanke ting kan være fint å se på, men du kan ikke ta dem med deg. Da faller jeg heller for unnselige hundekirkegården. Det var først da jeg oppdaget den vesle, fredede pletten jeg følte noe igjen for seddelbunken jeg hadde skilt meg av med. Hundekirkegården er lett å overse fordi utsikten over Edinburgh er så overveldende, men den ligger på en liten hylle inntil en av de største murene. Rett under nesen på deg, så å si. Det var under dronning Victoria at gravgården ble tatt i bruk for å begrave regimentets maskoter eller soldatenes hunder.

Les hele innlegget...

7. september 2016: Ruter er som en trassig tre-åring

1. april ble 76-bussen nedlagt gjennom Teisen og Fjellhus, og dermed mistet et boligområde på omtrent ett tusen husstander det eneste praktiske kollektivtilbudet de hadde. Bussen har vært forbindelsesleddet til omverdenen helt siden De Blå Omnibussers tid, men er en saga blott etter mange tiår i fast trafikk. Saken er et stjerneeksempel på at Ruter synes det er fint å kjøre buss, om det ikke hadde vært for passasjerene.

Først sa Ruter
at bussrute 76 måtte nedlegges fordi Teisenveien skulle stenges ut mot E6, men det var faktisk ingen i Statens Vegvesen som kunne bekrefte dette. Stengingen fantes bare i fantasien til Ruter, og selv om Ruter trakk tilbake påstanden etter hvert, har de likevel gang på gang brukt løgnen som standardsvar til beboere som har henvendt seg på e-post.

Les hele innlegget...

24. august 2016: Hovinbyen – den nye slummen?

Når jeg rusler rundt i de nye boligområdene vi bygger, det være seg i Hovinbyen, Kværnerbyen eller andre steder, griper jeg meg i å undres over om vi bygger framtidens slum? Muligens er det min hang til science-fiction som spoler meg fram i tid, men det ligger likevel noen rasjonelle tanker bak påstanden.

For å forklare er jeg nødt til å gå tilbake til århundreskiftet, ikke det siste, men det før der. Den gangen vi bygget områder som Tøyen og Grünerløkka med mørke og trange bakgårder. Min salige svigerfar vokste opp i Eriks gate, de var åtte unger, hvorav sju overlevde, og to voksne i en ettroms leilighet. Hver kveld måtte de ned i kjellerboden for å hente madrassene og spre dem utover gulvet i den lille leiligheten når de skulle sove. Vann til morgenstellet ble varmet opp på komfyren, for leiligheten hadde bare innlagt kaldtvann. Toalettet var i trappeoppgangen, mellom etasjene, og ble delt mellom tre familier. Køen kunne bli lang og tissetrangen overveldende om morgenen når et tjuetalls mennesker skulle på do samtidig. Andre oppganger var mer uheldige, de hadde do ute i bakgården med alle kuldegradene som hørte til om vinteren, og all lukten som hørte til om sommeren. Det eneste stedet de kunne leke, var ute i gata – men den gangen var jo gata ennå et trygt sted å være.

Les hele innlegget...

13. april 2016: Trafikkstreiken på Østensjøbanen

Jeg kjente et stikk av misunnelse da jeg så hvordan islendingene taklet avsløringene i Panamapapirene og det kom fram at statsministeren hadde i overkant mye å skjule. Da grep folket det de måtte ha av bananer, egg og tomater og dro til Alltinget for å si det med dagligvarer mens andre holdt takten med grytelokk. Ingen måtte tro at folket er til for politikerens skyld.

Jeg får lyst til å gjøre som islendingene, nå når Ruter har nedlagt 76-bussen på Teisen og Fjellhus. Mange ganger har vi sett folk stå og vente på en buss som ikke kommer, for en liten fillete lapp om nedleggelsen på de gigantiske reklameskuret, er det knapt noen som legger merke til. Når Ruter ikke vil høre på fornuft, så kanskje de vil høre på en banan, et egg eller en tomat? For tydeligvis mener noen at det er fint å kjøre buss så lenge de slipper de forbannede passasjerene og at passasjerene er til for Ruters skyld.

Les hele innlegget...