7. juni 2023: Hva skal Groruddalen leve av når oljen tar slutt?

Jeg har stundom lurt på hva vi skal leve av i Groruddalen etter oljen. Slik oljepengene spruter opp av bakken i Groruddalen, er det grunn til å være bekymret for hva vi skal leve av når kilden begynner å tørke inn og det blir kamp om kronene. I begynnelsen vil vi bli nødt til å prioritere, for alle kan ikke få alt de peker på slik de gjør i dag.

Har ungene lyst til å skrive bilnummer, er Groruddalen førstevalget. Men kan vi leve av det?

Heldigvis viser det seg at Groruddalen har en rekke ressurser som kan utnyttes i framtiden, men som det kanskje kan være smart å begynne å planlegge allerede nå. Kanskje vi bør opprette et ressurskontor i dalen, som skal ha ansvaret for at ressursene og mulighetene brukes på beste mulige måte, og til fordel for innbyggerne. Groruddalen for framtiden, kan det for eksempel hete. Les hele innlegget...

8. september 2021: Å forurense for miljøets skyld

Tvetenveien mellom Teisenveien og E6 er en av de tettest trafikkerte veiene på det kommunale veinettet i Oslo. Ifølge Statens Vegvesens Byindeks for Osloområdet for 3. juni 2021 har Tvetenveien en ÅDT personbiler på 11.670. Det betyr at det kjører 11.670 personbiler her i gjennomsnitt hver dag hele året. Hverdager, lørdager, søndager, julaften, 17. mai og i fellesferien. Til sammenligning har Nedre Kalbakkvei en ÅDT på 10.830, og det er en vei alle er enige om at er et trafikkhelvete fra ende til annen og som burde vært gjort noe med for mange tiår siden. Tvetenveien er altså verre. Omtrent ti prosent verre enn helvetet i Nedre Kalbakkvei. Men det stopper ikke der, for i tillegg til de 11.670 personbilene, kommer alle varebilene, lastebilene og trailerne. Hver av disse tilsvarer 7 personbiler hva støy angår. Les hele innlegget...

31. mars 2021: …noen barn er likere enn andre

Før påske dumpet en reklameblekke for Miljøpartiet de grønne ned i postkassa. På forsiden sto det at «En grønnere by er en bedre by å bo i» og «Byutvikling for barna». Jeg ble nysgjerrig, jeg gjorde jo det, og åpnet blekka for å se hva de mente.

Kamerat Napoleon kom som pocketbok på Pax i 1971, og var oversatt av Tor Bjerkmann. Det praktfulle omslaget er laget av Bjørn Roggenbihl.

Der inne sto det: «En by som er bra for barna, er bra for alle. Men i mange tiår har byutviklingen skjedd på bilens premisser. Dette skal vi snu. Vi vil heller prioritere det store flertallet av fotgjengere, syklister og kollektivreisende. Det vil også gi mer plass til byliv, renere luft og tryggere skole- og sykkelveier.» Det sto også: «Barn skal kunne leke ute i ren luft og ha tilgang til natur. Eldre skal ikke trenge å kjøpe en kaffe for å finne seg et hyggelig sted å sitte.» Dessuten sto det: «Sammen tar vi vare på nærmiljøet.» Reklameblekka var trykket på miljøvennlig papir, som seg hør og bør. Det har alle politiske partier for lengst skjønt. Les hele innlegget...

25. november 2020: Byrådet lyver så de tror det selv

Jeg har skrevet biografier, blant annet for høyt profilerte politikere. En av de mange tingene jeg lærte, er at en politiker er et ombud. Det er et offentlig verv hvor innehaveren har til oppgave å ivareta en gruppes interesser. En politiker skal med andre ord ivareta interessen til de innbyggerne som har valgt ham eller henne til å ivareta denne oppgaven.

Arbeiderpartiet gikk til valg i 2019 på å gjennomføre Manglerudtunnelen. Partiets representanter sto langs hele traseen og lovet dyrt og hellig at bare Arbeiderpartiet kom til makta, ja da ville miljøprosjektet bli gjennomført. Velgerne ga dem den tilliten de ba om og stolte på at de ville holde valgløftene, og sammen med Miljøpartiet de grønne og SV fikk Arbeiderpartiet flertall. Les hele innlegget...

13. november 2019: Groruddøler er kanonføde i klimakampen

Det nye byrådet har knapt fått satt seg sammen, før den første skandalen er et faktum. Byrådspartiene er enige om en såkalt plattform, og den er dårlig nytt for alle som bor i Groruddalen. Byrådspartiene har blitt enige om å skrote E6 Oslo Øst/Manglerudtunnelen, og heller bruke pengene på de viktige kollektivprosjektene. Det betyr samtidig farvel til halve Ulvenbyen fordi den forblir liggende i rød sone.

Omtrent slik har det sett ut i minst 25 år, og slik vil Byrådet at det skal fortsette å se ut.
Jeg beklager at internett ikke kan fremstille lukt, støv og støy,
noe som ville gitt et riktigere inntrykk av forholdene.

Støy- og luftforurensingen har vært et problem langs E6 siden før byråd for miljø- og samferdsel Lan Berg ble født. Ideen om en miljøtunnel ble lansert av Bryn Miljøforum i siste halvdel av nittitallet. Når byrådet nå svikter de titusenvis av mennesker som bor langs denne veien under påskudd av at Oslo skal bli en nullutslippsby i 2030, er det først og fremst mulig takket være en faneflukt av Arbeiderpartiet. At Miljøpartiet De Grønne er motstander av et veiprosjekt overrasker ingen, men at Raymond Johansen og hans kumpaner er så kåte på makt at de er villige til å ofre både mennesker, helse og miljø og valser over egne lokallag, kan minne om et politisk selvmordsforsøk. Les hele innlegget...

7. juni 2017: Der ingen skulle tro at nokon kunne bu

De fleste av oss har vel slengt innom én eller flere episoder av NRK-programmet «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu.» Selv om jeg langt fra er noen TV-slave, har jeg fått med meg enkelte av episodene og det var under en av dem at jeg fikk en grenseløst god idé. Syntes jeg i hvert fall selv.

Hvorfor skal programmet bare handle om særinger som bor høyt oppe i lia med frisk luft og vakker natur og blomster og bær og katt og geit og parafinlamper og hjemmebakt flatbrød og peis? Hvorfor kan de ikke lage et program fra et borettslag med en seksfelts motorvei som nærmeste nabo? tenkte jeg. Et program fra et støy- og forurensingshelvete? Da kunne vi jo virkelig snakke om å bo et sted der ingen skulle tro at noen kunne bo? Derfor sendte jeg en e-post til NRK og fortalte om ideen, vel vitende om at den var litt på siden av det sukkersøte innholdet som vanligvis serveres. Men hvorfor ikke lage en skikkelig urban versjon av programmet? Kline til med ramsalt samfunnskritikk? I det minste én eneste liten gang? foreslo jeg. Jeg fikk ikke svar. De tenkte nok at dette forslaget kom fra en tulling som trenger hjelp og pleie av snille mennesker, og så lo de lenge og vel etter å ha lest e-posten min høyt. Kanskje gjentok de den på julebordet til stormende applaus. Kanskje har de rammet den inn, for alt jeg vet.

I Bryn miljøforum har vi invitert et omfattende utvalg av politikere, alt fra samferdselsministeren til ordføreren og byrådslederen til å spise frokost på en veranda i rød sone hos Teisen Park Borettslag. Vi har lovet å diske opp med bløtkokte egg, ristet brød, god ost og annet kjøttfritt pålegg, juice og deilig kaffe, men ingen av politikerne har takket ja til tilbudet. De har faktisk ikke engang takket nei, de har bare unnlatt å svare. Jeg skjønner dem godt, for hvem pokker har lyst til å sitte i rød sone og spise frokost, selv om det finnes titusenvis av mennesker i byen vår som er nødt til det hver eneste dag?

Nå er ikke Teisen eller Ulven de eneste områdene som plages med støy døgnet rundt. På Lindeberg har de også europaveien som nærmeste nabo, men forskjellen er at her ble boligene aldri støyisolerte og at lavblokker og rekkehus ble bygget på midten av syttitallet slik at terrasser, stuer, soverom og utearealer vender ut mot det som har blitt Norges verste støykilde. Husene skulle nemlig bygges så billig som mulig, og det klarte Selvaag med god margin. Daværende byplansjef Helene Kobbe beklaget at boligene ble bygget på denne måten og ordfører Albert Nordengen i spissen for flere andre politikere lovet at Lindeberg ikke skulle utsettes for ytterligere støykilder før E6 var lagt under lokk eller i tunell. Månen er, som vi alle vet, en diger, gul ost, og politikernes løfter mindre verdt enn papiret på rådhustoalettet. I førti år har trafikken økt og Bymiljøetaten har ennå ingen planer om å iverksette tiltak, til tross for at de vedkjenner seg det faktum at dagens støynivå overstiger seksten ganger tillatt grense. Tvert i mot, nå vil de bygge enda flere boliger her, slik at de rikeste i landet kan bli enda rikere. Og helseregninga kan du gjette hvem som skal plukke opp?

Selv om et lokk ble foreslått allerede for førti år siden, kommer det aldri til å komme noe lokk over en eneste veimeter i Groruddalen. Praktisk talt samtlige veikroner og bompenger, inkludert alt som skal kreves inn av oss groruddøler, kommer til å gå til det svarte hullet som heter E18 Oslo vest. Selv om et lokk kan vise seg å bli en økonomisk gullgruve, kommer vi aldri til å få det i Groruddalen. Bare tenk om taket på lokket ble gjort til potetåker! Da kunne Oslo være selvforsynt med poteter, vi kunne til og med dyrke eksotiske arter som blå kongo og selge dem til blodpriser til folka på vestkanten.

Men løsningen er ikke å bygge lokk. Løsningen, som ble presentert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 22. november i fjor, er å omdefinere rød sone til såkalt «avvikssone.» Nå er det ikke helseskadelig å bo der likevel! Støyen har blitt borte! Forurensingen har forsvunnet! Bilene fordampet! Et mirakel! Halleluja! Nå kan vi bygge enda flere boliger i det som før var rød sone. Blokker som kommer til å stå så tett og trangt at du knapt nok får kilt et postkort mellom dem. Det er genialt! Med ett enkelt vedtak er det ikke støy i rød sone lenger! Nå kan du sette deg på midtrabatten på E6 og plukke markblomster og høre fuglesang!

På begynnelsen av åttitallet var en venn av meg på besøk i Sovjetunionen, og bodde på et etter forholdene ganske dyrt hotell. Derfor klaget han til resepsjonen da han fant kakerlakker på badet. Resepsjonen kunne berolige ham med at det ikke fantes kakerlakker i Sovjetunionen, for det hadde Det Øverste Sovjet vedtatt. Enkelt og greit!

Når politikerne og byråkratene snakker om gul og rød sone, høres det ut som en trapp med tre trinn, men det er slettes ikke riktig. Gult er ikke gult og rødt er ikke rødt. Det finnes lysegult og mørkegult, ja, det finnes åtte forskjellige nivåer i gul sone. Og det er ikke mindre tett mellom trappetrinnene i rød sone heller.

Naturligvis er det en pris å betale. Helseskader av støy koster Oslo kommune over én milliard kroner hver bidige måned, i form av søvnproblemer, hjerte- og karsykdommer og diabetes. Nytale om «urbane kvaliteter» dekker ikke over slike fakta. Er det på noen som helst måte riktig at samfunnet skal plukke opp regninga etter at utbyggerne har hanket inn sin feite fortjeneste på å bygge her? Er det ikke riktigere at det er de som må betale for de helsefarlige byggene de bygger?

Jeg foreslår i all enkelhet at politikere og saksbehandlere som innstiller og vedtar sammen med utbyggerne er nødt til å bo i disse boligene selv, aller først. La oss si i fem år. Og etter fem år kan vi gjøre opp status. Hvis de fortsatt er like sikre på boligområdets fabelaktige urbane kvaliteter, kan de få lov til å bli boende. Hvis ikke, river vi hele skitten.

10. mai 2017: Verdens verste bussholdeplass

Det er vanskelig å si hva som er verst ved holdeplassen i Ulvenkrysset, men trolig er det det faktum at du til de grader mister lysten på å reise kollektivt når du står der og venter på buss. Du får så innmari lyst på bil og jobb med oppvarmet parkeringsplass, for det er ingenting som er riktig på verdens frykteligste stoppested.

La meg ta tilgjengeligheten først. Hvis du kommer fra Teisen eller Fjellhus, er du så uheldig at du må krysse Norges verste gangbro. Den ble satt opp midlertidig en gang på åttitallet, har stått der i over tretti år og står der fortsatt.

Brua har plater med små, skarpe ribber å gå på, og gjennom disse ser du trailerne passere noen centimetere under føttene dine i hundre kilometer i timen eller mer. Det er nok til å skremme hjerteinfarkt på hvem som helst. Og skulle du være så uheldig å falle, blir du skadet for livet. Disse ribbene er så skarpe at de skjærer seg gjennom vinterklær og tykk polstring, og få gangbroer i verden har skadet flere. Derfor er det mange hundeeiere som bærer dyrene sine over, fordi potene blir skadet når hundene tråkker på ribbene. Men, samme det, for broa er jo bare midlertidig. Ryktene sier imidlertid at den skal byttes ut i løpet av året med en ny, midlertidig gangbro i påvente av en permanent bro. Og slik går nu dagan.

SFO på Bryn skole hadde en demonstrasjon for tryggere skolevei her en gang, men fikk ikke lov til å stå på gangbrua fordi Politiet mente den var dårlig og usikker. Statens Vegvesen var derimot kjempefornøyde, for snøen faller rett gjennom og de slipper å brøyte. Men ingen av dem skjønte ironien.

Men nok om gangbroa. Hvis du har vært så heldig å komme deg helskinnet over den, må du passe deg for ikke å bli kjørt i hjel når du skal over på fortauet som leder bort til bussholdeplassen. For Ulvenveien er snarveien ut på E6, og selv om det bare er buss som går i rutetrafikk som har lov til å kjøre der, er det mange andre som bruker muligheten. Politiet gir jo blaffen, og det er bare en sur gubbe som skriver Onsdagspihlsen som bryr seg, og han bryr de seg ikke om. Derfor må du se opp for alt som rører seg av tungtrafikk, for den skal gjennom bussgrava og ut i en hårnålssving som virkelig setter andre i fare. En gang kom det en kolonne på sju tauebiler fra Viking, de skulle kanskje fjerne biler som sto ulovlig parkert et eller annet sted, og da må det jo være lov å kjøre der det er ulovlig, må vite. Kühne+Nagel og Bring er et par andre som gir blaffen i forbudet og driter i at de valser over seksåringenes skolevei, for ikke å snakke om alle de tomme bussene fra Ruter som kjører like ulovlig der.

I dødskrysset der Ulvenveien møter E6 er svingen altså så skarp og de grønne bussene så lange at mange av dem trekker bakhjulene med seg over fortauet for ikke å komme én kjørebane for langt ut. De verste er likevel trailerne med henger, som må ta i bruk alle kjørebanene i tillegg til fortauet for å runde hjørnet. Skulle tro disse sjåførene har brøddeig i stedet for hjerne, for du trenger ikke nevneverdig fantasi for å forestille deg hva en trailer på tvers på motorveien kan frembringe av ulykker.

Når du har overlevd alt dette, kommer du til det støy- og forurensingshelvete som heter Ulvenkrysset holdeplass og som noen har funnet ut er et godt tilbud til de reisende. Det er kanskje en fordel at du slipper å snakke med noen på grunn av støyen?

Jeg stilte meg opp med desibelmåler og fant ut en masse interessant. Men først litt teori: En lyd oppfattes dobbelt så sterk som en annen dersom nivåforskjellen er omtrent 10 desibel, eller dBA som terminologien kaller det. I følge Norsk forening mot støy kan det registreres endringer i pulsfrekvens og blodtrykk som følge av støypåvirkning når lydnivået er høyere enn 60-65 dBA. Hørselsskader kan oppstå ved å oppholde seg i lengre tid i så sterk støy som 85 dBA. Så hva fant jeg ut?

Jo, gjennomsnittlig ble jeg utsatt for 84 dBA støy, så det er liten tvil om at du går ombord i bussen med forhøyet blodtrykk og dårligere humør. Verre start på dagen skal det godt gjøres å få, og så får de som har greie på det finne ut om daglig opphold på denne bussholdeplassen gir hørselsskader over tid.

Det mest interessante funnet var det faktum at elbilene støyer suverent mest. Elbilene ga fra seg fire ganger så sterk støy som de andre personbilene. Jeg vet dette vil irritere fletta av enhver elbilist og at jeg kommer til å få bøtter med eposter fra rasende elbilister etter dette, men grunnen er like enkel som den er logisk. I morgenrushet kjører fossilbilene i sneglefart, to i bredden. De gir fra seg 72 dBA i snitt. I kollektivfeltet, to meter fra der jeg står i busskuret, kommer elbilene i åtti kilometer i timen, derfor er dekkstøyen fra elbilene skyhøyt over de andre personbilene. Elbilene peaket på 99 dBA der de brølte forbi. Men akkurat det gir elbilistene fullstendig blaffen i, så lenge de kan feie forbi køen og komme først til jobben. Til gjengjeld tar disel og bensinbilene livet av alle som har et et snev av astma.

De eneste som kan konkurrere med elbilenes støy, er kollektivtrafikken. Nemlig bussene. Noen av dem stopper for å slippe av en passasjer eller to, og når bussen gir fullt gasspådrag for å fortsette sin ferd mot sentrum, bråker det så det gjaller. 100 dBA, for å være nøyaktig, og en diger buss klarer dermed bare å slå elbilene i støy med en stortå på målstreken.

Og når bussen omsider kommer er den naturligvis stapp full, slik all kollektivtransport er når du nærmer deg sentrum. Alt du får en trang ståplass i midtgangen, men så det kan jo være en trøst at du slipper å bli bøtelagt for å ikke bruke sikkerhetsbelte, slik de kan, de som har sitteplass. Men du skal være god i beina, for i morgenrushet bruker bussen ofte et kvarter mellom hver holdeplass.

Og så lurer noen i Byrådet på hvorfor folk foretrekker å kjøre bil?

1. mars 2017: Flytt 63 000 arbeidsplasser ut av Oslo!

Har du noen gang kjørt nordover gjennom Groruddalen om morgenen, så vet du at det er en nesten herlig opplevelse å kjøre mot køen. Samme hvilken av de tre motorveiene du velger. Innover står bilene i to og tre felter i stampe, folk slurekjører, mistrives og køen løser seg ikke opp før du er kommet til Kløfta. Bare forbi Karihaugen kjører i gjennomsnitt nær femti tusen biler forbi hver eneste dag hele året. Hverdager, lørdager, søndager, påske og juleuka. Og kjører du hjemover om ettermiddagen er bildet snudd. Da står køen og stamper ut av byen, like sakte som den stampet inn.

Noe mindre samfunnsnyttig enn bilkø finnes ikke. Joda, du kan drikke kaffe og høre på radio der du sitter, men jeg tror ikke noen ville velge dette frivillig hvis de fikk sjansen til å gjøre noe annet. Men der sitter folk, altså. I hver sin bil. I gjennomsnitt tilbringer oslobilførere 145 timer i kø hvert år, i tillegg til den normale reisetiden. Nesten fire hele arbeidsuker. De må jo levere og hente i barnehage og på skolen og så skal de på jobb og mange har ikke annet valg enn å svelge den bitre pille, hver bidige dag. Og det er lenge til de blir pensjonister.

Så når Regjeringen har bestemt seg for å flytte 630 statlige arbeidsplasser ut av Oslo, er det egentlig en ganske dårlig idé. Når Bodø, Hamar, Harstad, Kristiansund, Leikanger, Lillehammer, Tromsø, Tynset og Vadsø skal få nye arbeidsplasser, så løses jo egentlig bare noen ytterst få problemer. Meningen er å desentralisere og spre makt og skape kompetansearbeidsplasser utenfor hovedstaden, men det forutsetter at mye av kompetansen blir med på flyttelasset. Det er det slett ikke sikkert at den gjør, og da må de bygge opp kompetansen fra grunnen av. Marinen forsøkte sånn flytting til Sortland, og det gikk ikke bra. Ikke i det hele tatt. Det var en gedigen fiasko, faktisk. Folk nektet å flytte og ble i stedet satt til å pendle halvannen dag hver vei, og da var det plutselig bare to dager igjen av arbeidsuka. Det blir ikke mye forsvarsevne av å ha kompetansepersonene på pendlefly- og busser mesteparten av uka, og de kunne ikke akkurat be russerne komme mellom lunsj tirsdag og torsdag? Nei, det er ikke sikkert at et regneark er den beste måten å planlegge på, for selv om tallene går opp, er det ikke sikkert at menneskene gjør det. Men sånn går det, når det blir for mange blåruss som bestemmer.

Når det er sagt vil jeg likevel forsvare utflytting av arbeidsplasser. Ja, ikke bare de 630 som regjeringen har foreslått, men det hundredobbelte! La oss ta i så det monner! La oss flytte 63 000 arbeidsplasser ut av Oslo!

Men med å flytte arbeidsplassene ut av Oslo, mener jeg ikke til slike steder som regjeringen har foreslått. Absolutt ikke, for hvem har vel lyst til å flytte til Bodø, Harstad eller Vadsø bare fordi jobben gjør det? Ærlig talt. Nei, jeg mener vi skal flytte arbeidsplassene til steder som Algarheim, Bjørkelangen, Fetsund, Gan, Harestua, Heggedal, Norderhov, Norkisa, Roa, Rælingen, Sylling, Sørumsand og Ytre Enebakk. Til bygdene like utenfor Oslos bygrenser. Der de folka bor, de som kjører inn til Oslo hver bidige dag for å jobbe. Når vi flytter jobbene til der folk bor, trenger de ikke kaste bort livene sine i bilkø. Og ikke kommer de inn til byen vår for å forurense heller, det være seg om de kjører dieselbil eller bare en gammeldags elbil med piggdekk som lager og virvler opp svevestøv.

Bare tenk hvilken tjeneste vi gjør alle dem som kan rusle bedagelig til jobb i stedet for å sitte i ørkesløs bilkø? Slik at de kan ha god tid i barnehagen om morgenen og få samme luksus om ettermiddagen? De kan rekke å lese avisen ferdig og ta seg en ekstra kopp kaffe om morgenen. Sove litt lenger. Tenk hvor mange fordeler det vil være ved å slippe å reise inn til Oslo hver dag! Og bare tenk hvor miljøvennlig det vil være? Ikke nok med at det vil forsvinne titusentalls biler fra veiene, men de som er igjen vil få god plass og kan effektivt komme fram til dit de skal. Ja, det vil være så miljøvennlig at vi kan inndra hver eneste elbilfordel på røde rappet.

Ved å redusere transportbehovet på denne måten kan vi bruke veiene i begge retninger samtidig, og ikke sånn som i dag hvor vi bruker dem i én retning om gangen. Inn til Oslo om morgenen og ut av Oslo om ettermiddagen. Nei, noen kan reise ut av Oslo om morgenen og inn om ettermiddagen. Og siden vi allerede har tatt de enorme investeringene som det var å bygge disse enorme veiene, trenger vi ikke bygge dem ut ytterligere fordi kapasiteten dobles nærmest automatisk. Og slik kan vi spare de førti milliardene som E18-utbyggingen er anslått å koste i første omgang. Og så kan vi bruke de førti milliardene til noe fornuftig. Jeg vil for eksempel tro at vi kan få temmelig mye lokk over E6 i Groruddalen for de førti milliardene, og det er langt bedre bruk av pengene enn å bygge en enda større vei som ikke gjør noe annet enn å øke størrelsen på køene. I stedet for enda mer trafikk, kan vi legge boligtomter oppå groruddalslokket og bygge boliger der folk faktisk kan leve og ikke bare bo.

Men ikke nok med at vi kan få et lokk over E6 i Groruddalen. Denne ideen vil også skape mange nye arbeidsplasser utenfor Oslo, for i det øyeblikket vi flytter et par tusen statlige arbeidsplasser til Sørumsand, blir det plutselig behov for en rekke nye servicetilbud på Sørumsand. Folk skal ut for å kjøpe en ordentlig cortado, og det får du ikke på Sørumsand i dag. Da trengs det en kaffebar eller tre. Kanskje det trengs et nytt legekontor også? En bokhandel? En dagligvarehandel? Et par klesbutikker? En sportsbutikk? En sykkelreparatør? Det ene drar det andre med seg og snart vil Sørumsand blomstre opp og det vil gå an å leve der uten å måtte reise inn til Oslo.

Det er det jeg mener med å flytte ut statlige arbeidsplasser. Vi må flytte dem dit det er noe vits i å flytte dem, slik at kompetansen ikke forsvinner. Jeg vet selv hva jeg ville ha gjort hvis arbeidsplassen min skulle bli flyttet til Vadsø. Jeg ville blitt naver med verdens beste samvittighet.

 

24. juni 2015: Skal Statens Vegvesen ødelegge Teisen for all framtid?

For snart 20 år siden begynte Bryn miljøforum å arbeide for Manglerudtunnelen. I årenes løp er det nesten ikke tall på hvor mange saksbehandlere, politikere, bystyremedlemmer, komiteer og statsråder som miljøforumet har hatt møter med og presentert beboernes synspunkter.

Selv om kampen har vart lenge, og endelig er den langt på vei kronet med seier. Manglerudtunnelen er nå en prioritert del av Oslopakke 3 og beslutningen om hvilken løsning som skal velges, blir fattet inneværende år. Men, hvis Statens Vegvesen velger feil løsning nå, er Teisen ødelagt for all framtid. Da vil denne opprinnelig vakre bygda for alltid være delt av et støy- og forurensingshelvete. Det er, mildt sagt, en dårlig løsning.

Bryn miljøforum har gang på gang invitert politikere og byråkrater på frokost i Teisen Park Borettslag, der de skal få sitte ute på verandaen og innta både et nydelig måltid og et ikke like nydelig morgenrush. Til dags dato er det ingen som har takket ja til tilbudet. Hvorfor ikke? Jeg vil tro det er fordi de vet miljøforumet har rett. Det er et helvete å spise frokost på verandaen når det passerer én bil hvert sekund døgnet rundt, statistisk sett. Bortsett fra at de fleste av dem kommer i morgen- og ettermiddagsrushet.

Invitasjonen står imidlertid ved lag. Enhver politiker eller ansatt ved Statens Vegvesen er velkomne til å invitere seg selv på frokost. Mat og drikke blir servert, men hørselvern må dere holde selv.

Hvor skal tunellen begynne? Eller slutte?
Trafikken på innfartsveiene til Oslo går visstnok ned. Kanskje ikke så mye, men pilene peker i riktig retning, det vil si nedover. Med ett unntak: Veien østover. Mot Sverige. Mot Europa. Her øker trafikken ganske betydelig, og ikke mye tyder på at denne utviklingen skal stoppe med det første. En av grunnene er at trailerne kan nå kjøres i 25 meters lengder mot bare 18 meter tidligere, og når en speditør kan plusse på 50 % mer godt med stort sett de samme utgiftene sier det seg selv at dette er lukrativt. Derfor taper toget. Og når toget taper, taper også boligområdene.

Men vi kan også forspille en rekke andre muligheter ved å velge feil. Bryn stasjonsby med de tilhørende gamle industrianleggene kan bli østkantens svar på Bærums verk. Her finnes historiefortellende bygninger i bøttevis og en fantastisk mulighet til å skape et makeløst område. Men ikke hvis det drukner i støy og forurensing. Det sier seg selv.

Derfor må Bryn miljøforums forlag til løsning velges. Ikke bare fordi den gjør det mulig å bo på Teisen, men fordi den også har mange andre fordeler som byen og miljøet vil nyte godt av. Vi skal ikke bare bo i byen, vi skal også leve her!

Statens Vegvesen mener det er utfordrende med mange lokale påkoblinger
En av grunnene til skepsisen er at flere ramper vil redusere kapasiteten for dem som allerede befinner seg i tunnelen. Dette er bare delvis riktig, fordi kapasiteten er vel så mye styrt av den kapasiteten veien vil ha nord og sør for tunnelen.

En tunnel uten ramper til å ta lokaltrafikken, blir en tunnel for dem som bare skal gjennom området. Det vil i praksis si godstransport, alt fra den som skal til Alnabruterminalen og til den som kommer med fisk fra nordvestlandet. Det er ingen tvil om at tid er penger når du skal til Europa med varer, men det er heller ingen grunn til at vi ikke skal få alle veggene mot syd.

Bryn miljøforum mener lokale påkoblinger har mange fordeler
Først og fremst vil flere muligheter til å komme inn og ut av tunnelen medføre at flere bruker den. Og jo flere som bruker tunnelen, jo færre biler blir det utenfor. Det vil også gi kortere og mer effektiv reisetid, og dermed også et lavere forurensingsnivå. Følgelig vil også tunnelen bli utnyttet bedre, og hele hensikten med å bruke alle disse milliardene er vel nettopp at tunnelen skal bli best mulig utnyttet?

Færre biler på overflaten åpner dessuten for en helt annen og større plass for byutvikling. Den eksisterende veien kan bygges ned til ett felt i hver retning og åpne nye områder for en bymessig utnyttelse som i seg selv trolig har høyere verdi enn selve tunnelen. Arealer innenfor bompengeringen er typisk mangelvare, og hvilke verdier som kan tilføres byen her, trenger du større kalkulator enn min for å regne ut. Men det synes ganske idiotisk å ikke gripe muligheten når den først byr seg.

Færre biler på overflaten gjør det dessuten langt mer attraktivt å være fotgjenger og syklist. Nettopp støyhelvete fra veien gjør at mange lar være å ferdes langs de gang- og sykkelveier som finnes på Teisen – med mindre de er pukka nødt.

Det er vel ikke til å unngå å snakke om sikkerhet og ulykker, men det bør vel være opplagt for de fleste at en tunnel med flere utganger og innganger gjør det enklere for utrykningskjøretøyer å komme til og fra, samtidig som en evakuering vil gå betydelig lettere. Det virker unektelig som en god idé.

Skal Teisen bli et åpent sår?
Hvis Manglerudtunnelen stopper før Teisenområdet, blir Teisen liggende som et åpent sår som aldri vil gro. Derfor er det viktig at dere som skal ta beslutningen, er ansvaret bevisst. Byen vår mangler ikke eksempler. Hvor mange ganger har vi bygget om Sinsenkrysset de siste førti årene? Tre? Fire? Og hva med Storokrysset? Er det ikke like greit å velge den riktige og varige løsningen med én gang?

Det blir, tross alt, det billigste i lengden.

18. mars 2015: Få fortgang med Manglerudtunnelen!

Har du sett noen av programmene i serien «Der som ingen skulle tro, at nokon kunne bu?» Du vet, der folk klorer seg fast oppe i lia, henter vann i neverbutter, melker geiter og selger brukskunst nede i bygda? Vel, det slo meg at NRK burde lage en urban versjon av programmet, fra Gullhaug borettslag som ligger i veikrysset mellom riksvei 120 og E6, for her kjører det minst ett hundre og femti tusen biler, busser og trailere forbi hver eneste dag hele året i gjennomsnitt. Færre i helgene og på julaften, flere på hverdagene.

Her ville NRK få en sjanse til å spille inn en versjon av programmet som setter dagsorden i et viktig miljøspørsmål, fra Norges tettest trafikkerte veikryss, men tror du de grep sjansen? Nei, jeg fikk ikke engang svar. De trodde sannsynligvis at jeg bare var en byoriginal som ikke forsto noe som helst. Dem om det – men sjansen er fortsatt til stede.

Veien til og fra Europa går gjennom Teisen, Bryn og Manglerud.
På folkemøtet Bryn Miljøforum arrangerte 20. november i fjor, kunne veivesenet fortelle at tellingen av biler gjennom bomringen viste en nedgang i antall passeringer. Trafikkveksten hadde stoppet opp kunne de gledesstrålende avsløre. Bortsett fra på én strekning – E6 gjennom Teisen, Bryn og Manglerud. Der øker trafikken, ganske betydelig. Og hvorfor?

For det første er E6 reisevei for titusenvis arbeidstakere hver eneste dag. Arbeidstakere som har flyttet til landlige omgivelser i Oppegård eller Ski, for å slippe å bo i områder som er plaget av bilkjøring, støv, støy og forurensing. De kjører gjennom Teisen, Bryn og Manglerud og tenker vel at «pokker, der er jeg glad jeg ikke bor.» Så når noen foreslår å sette opp en ny bomstasjon på bygrensa her på østkanten, akkurat slik de har gjort på vestkanten av byen, reiser jeg meg og applauderer. Har du flyttet til Ski eller Oppegård for å slippe å forurense, skal du i hvert fall måtte betale for å komme inn til oss med syndene. Og de pengene skal vi bruke til å bygge Manglerudtunnelen.

Dernest må vi se på hvilken funksjon denne veien har, bortsett fra å være reisevei for utenbys folk som skal inn til hovedstaden for å jobbe. Dette er forbindelsen til og fra Europa. Det er gjennom Teisen, Bryn og Manglerud at fisken og møblene fra Sunnmøre blir sendt til det europeiske markedet, og det er gjennom Teisen, Bryn og Manglerud at vaskemaskiner, flatskjerm-TV’er og serranoskinke blir sendt til det norske markedet. Tusenvis av trailere, hver dag. Norske eksportbedrifter er konkurranseutsatte og vil ha mest mulig effektive transportsystemer til markedene. Tilsvarende ønsker norske importører. Denne pulsåren går gjennom Teisen, Bryn og Manglerud.

Det er dessverre ikke slik at mer og mer transport skjer med miljøvennlig jernbane. Tvert imot. Etter at det har blitt tillatt med 25 meter lange trailere – mot tidligere 18 meter lange, har trailertransporten overtatt en stadig større andel. Det kommer naturligvis ikke som noen overraskelse på noen, fordi trailere i seg selv er mer fleksible enn førerløse godsvogner. Monstertrailere kalles de gjerne, og NHO vil ha dem inn på alle norske riksveier. Derfor har trailertrafikken gjennom Teisen, Bryn og Manglerud økt, luftforurensingen har økt og støyen har økt. For tusenvis av beboere peker pilene feil vei.

Motorveien er vår tids berlinmurer. De splitter bomiljøer og begrenser bevegelsesfriheten til dem som bor på begge sider, og det ironiske er at dagens motorveiløsninger tvinger flere til å bruke bil, og dermed forsterkes problemet.

Da hjelper det lite at Statens vegvesen har foreslått en tunnelløsning der mye av trafikken går oppe i dagen, og etterlater Bryn, Teisen og deler av Manglerud til en skjebne i fortsatt støy og forurensing. Denne salamitaktikken, det vil si å bygge ut småbiter i stedet for å gjøre hele tunnelen ferdig med én gang, vil påføre samfunnet enorme kostnader over tid. Se bare på Sinsenkrysset. Da er det betimelig å spørre om saksbehandlere i Statens vegvesen skal tillates å pålegge samfunnet titalls milliarder kroner i unødvendige framtidsutgifter?

Det kan komme overraskende på noen, men det bør ikke komme overraskende på Statens vegvesen, at det bor nesten like mange mennesker inntil E6 på Teisen, Bryn og Manglerud som i hele Askim. Jeg er overbevist om at hvis noen foreslår å utsette hele Askims befolkning for tilsvarende forurensing som folk på Teisen, Bryn og Manglerud utsettes for, ville det være politisk selvmord – så hvorfor er det da ikke det i Oslo?

Helvete? Det er gangveiene langs E6, det.
Å gå langs E6 er helvete på jord. Det støver så du tygger småstein. Det bråker så du ikke kan snakke med noen, eller høre mobiltelefonen ringe. En trailer som passerer har en støytopp på 105 desibel. Som fotgjenger utsettes du for omtrent 85 desibel i gjennomsnitt – og i følge Statens vegvesen opplever 95 % av oss 75 desibel som plagsomt. Derfor er det knapt noen som bruker disse gangveiene hvis de ikke er pokka nødt mens bilistene kan sitte i støyisolerte kupeer og lytte til tonene av Vivaldi. Det finnes bare ett ord som beskriver gangveiene: Mislykket.

Nå må Manglerudtunnelen realiseres!
Alt for lenge har byutviklingen i Oslo først og fremst tatt hensyn til dem som ikke bor i byen. Boligområde etter boligområde, ikke bare på Teisen, Bryn og Manglerud er ødelagt for å få bilister fortere fram og tilbake. Oslo Fremskrittsparti tar til orde for å løfte Manglerudtunnelen over til Staten for å få fortgang i prosjektet fordi det har vært nok prat og endeløse diskusjoner. Jeg tror dermed at jeg med sikkerhet kan si det er tverrpolitisk enighet om tunnelen. Så hva venter dere på, politikere?

Bryn Miljøforum har jobbet for denne miljøtunnelen i over sytten år og har æren for at tunnelen er løftet inn i Nasjonal Transportplan. De har besøkt politikere fra Samferdselsministeren og nedover til den enkelte saksbehandler i Statens vegvesen og lagt fram saken på en konstruktiv måte. Få, om noen, vet bedre hvor skoen trykker enn de som bor langs veien. Staten vegvesen og politikerne gjør klokt i å lytte til gode råd. Bryn Miljøforum påpeker at Statens vegvesens løsning motvirker en bærekraftig byutvikling fra Bryn og nordover mot Ulven, et område som har tilgang på jernbane, tre t-banelinjer og flere bussruter og følgelig kan bli en meget attraktiv bydel for framtiden.

Manglerudtunnelen er en miljøtunnel!
Manglerudtunnelen skal ikke bare bygges fordi den forbedrer miljøet for tusenvis av mennesker, men også fordi den vil redusere drivstofforbruket til de 55.000.000 bilene som presser seg opp til Ryen og ned igjen hvert år. Dersom Manglerudtunnelen bygges slik Bryn Miljøforum foreslår, slik at mesteparten av biltrafikken føres gjennom tunnelen og det meste av dagens veinett omgjøres til lokalveier, åpner det for bærekraftig byutvikling i flere områder.

Målet er ikke at flest mulig skal kaste bort livet sitt på jobbreiser. Målet er at folk skal ha gode liv. Den tanken må det være mulig å ta med seg, selv når tunneler skal planlegges.

Bildet: Fra Teisen, tatt i retning Bryn og Manglerud. Rushtiden begynner tidligere og tidligere og slutter senere og senere for hvert år som går, men antallet trailere og lastebiler er også høyt.