8. august 2018: Verden gikk visst ikke under likevel

I følge en lang rekke profetier skulle verden gå under fredag 27. juli i år. Blodmånen skulle, i følge endel folk, være bevis for at den ytterste dag var kommet. Enden var ikke bare nær, den skulle komme klokken 21.30. I Norge, altså. I New Zealand fikk de 11 timer mer på seg før katastrofen skulle inntreffe.

Personlig tok jeg verdens undergang med stor ro, for jeg har vært med på verdens undergang tidligere. Den første gangen jeg var med på en slik katastrofe, var ved årsskiftet 1973 og 1974, da jordkloden skulle seile gjennom halen til Komet Kohoutek. Kometen ble først oppdaget 7. mars 1973 av den tsjekkiske astronomen Luboš Kohoutek, og tradisjon tro fikk den navn etter finneren, nærmest som en slags belønning. Det dramatiske med denne kometen, var at den kom praktisk talt uanmeldt. Den hadde riktignok besøkt Jorden før, men det var for 75 000 år siden, så de fleste av oss hadde glemt det. David Berg, leder for en bevegelse fra hippietiden som het Children of God, spådde at verden sto foran en voldsom dommedag, og det var med en viss spenning vi gikk inn i de dagene planeten vår passerte gjennom komethalen. Medlemmene antok bibelske navn, flyttet inn i kollektiver og underkastet seg sine ledere. Det eneste som skjedde, var at Children of God skiftet navn til The Family etterpå. Og med 75 000 år før Komet Kohoutek besøker oss neste gang, har vi sikkert glemt alt om den og så begynner dommedagsballadene på nytt.

Les hele innlegget...

9. juli 2014: Verden står ikke til St. Hans

Bestemoren min sa alltid at «verden ikke står til påske,» men det vet vi jo at ikke stemmer. Verden står til påske, hvert år. Det er til St. Hans verden ikke står. De få dagene mellom nasjonaldagen og St. Hans er de mest hektiske i samfunnet vårt. Da skal alt skje. Og jeg mener alt.

Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne, men jeg kan jo begynne med alle avslutningene. Alt skal nemlig avsluttes før sommerferien treffer oss som en slegge, brått, uventet og overraskende hvert år. Det er avslutning i barnehagen. Det er avslutning på skolen. Det er avslutning i skolekorpset, familiedag på fotballaget, grillfest i borettslaget, rekeavslutning i velforeningen, avslutning og musikkstevne i skolekorpset, vinlotteri på jobben og siste fredagspils med gutta. Dessuten er det alle naboene som skal reise på ferie og som har lyst til å invitere til litt grilling eller spekemat eller rømmegrøt eller bare en kald øl før de reiser på ferie, og så kan vi naturligvis ikke bare bli invitert bort, vi må gjøre litt til gjengjeld. Derfor inviterer vi de naboene som skal reise på ferie til litt grilling eller spekemat eller bare en kald øl før de drar på ferie. Og filler’n, vi har glemt våre de gamle foreldrene våre og tanta vår på Kløfta, så kanskje vi skal slå dem sammen og invitere på litt kaffe og bløtkake? Dessuten er det noen fødselsdager i familien, og det er nesten utrolig hvor mange som har lagt disse dagene til mai. Jeg mener det er dårlig planlegging. Og oppi alt dette har noen skrullinger klart å legge fotball-VM og Tour de France og ID4 og hvordan tror noen at vi skal klare å ta unna alt dette? Vi må invitere noen naboer til kvartfinalene, andre til semifinalene og med litt flaks er det noen som inviterer oss til selve finalen. Forresten, nevnte jeg alle foreldremøtene som skal forberede høsten? Og all overtiden på jobben, for alt skal naturligvis være klappet og klart til sommerferien, og den eneste måten å få fire uker sommerferie på er å jobbe fire uker overtid først, oppi alt dette som vi har å gjøre fra før av.

Les hele innlegget...