30. oktober 2024: Ha en forferdelig dag!

Det stunder mot valg på en ny amerikansk president, og jeg blir sikkert ikke den eneste som skal sitte oppe den natten for å se hva fremtiden har planlagt for oss de neste fire årene. Jeg skal ikke stikke under stol at hver gang jeg Donald Trump viser seg på fjernsynet, tenker jeg på president Comacho i filmen «Idiocracy» fra 2006.

Handlingen i filmen finner sted i 2505 og filmens antagonist Jon Bowers er en knapt nok middels intelligent soldat som har blitt med på et nedfrysningseksperiment som gikk galt, det vil si at budsjettnedskjæringer førte til at frysetanken ble stuet bort og først åpnet fem hundre år senere. Da har Bowers plutselig blitt det mest intelligente mennesket på planeten. Hvordan? Vel, de dumme formerer seg raskere enn de smarte. De smarte venter på riktig partner, riktig tidspunkt og så går tiden, men de dumme knapt nok tenker seg om. Slik blir verdens befolkning i gjennomsnitt dummere og dummere. Bowers er førstemann som består intelligenstesten, som inneholder kun ett spørsmål: «Hvis du har én bøtte med tre liter vann, og en annen bøtte med fire liter vann, hvor mange bøtter har du da?» Comoacho er følgelig president for den dummeste befolkningen verden har sett, og selv om filmen er hysterisk morsom, er den en åpenbar beskrivelse av USA. Les hele innlegget...

16. oktober 2024: Nå er det slutt på gamle tider …

Musikalsk var det en lidelse å vokse opp på sekstitallet, i hvert fall hvis vi ville høre popmusikk på NRK. Der fikk vi «Ti i skuddet» på fredager og et par låter i «Ønskekonserten» på mandager – ellers husker jeg tiåret som preget av trekkspill og hardingfele avbrutt av salmesang og instruksjoner om alt fra potetkoking til symptomer på hjerteinfarkt. Ikke rart de fleste av oss heller lyttet til Radio Luxemburg på mellombølgen eller svenske P3 på FM-båndet. «Svensktoppen» var et av de hotteste programmene, og de sendte populærmusikk en times tid – sammenhengende! Sånt var uhørt i NRK, og så var det Rolv Wesenlund som i en sketsj fra et fengsel ble spurt om de bare hadde NRK og han svarte at «Ja, det er en del av straffen.» Les hele innlegget...

2. oktober 2024: Ah, det var god tobakk!

Jeg hadde en bestefar som kjørte drosje, og ofte ferierte hele familien sammen. Mine foreldre, broren min, tante, onkel, fetter og kusine, i alt ni stykker kjørte vi i drosjen som var en burgunder Opel Kapitän. Vi fire ungene sto (!) i det ene forsetet, bestefar kjørte mens han røyket pipe og i baksetet satt faren min og onkelen og røyket sigaretter. Jeg kan ikke huske at bilen var full av røyk, men det må den nødvendigvis ha vært.

«Jeg er en voksen og mandig kar, med hatten og cigaretten til far. Men mor må ikke se meg nu, for da kan det hele ende med gru».

En gang var røyking noe av det edleste vi kunne drive med, og det var ikke engang farlig. Camel annonserte med at flere leger røyket Camel enn noe annet merke, og spilte dermed på troverdigheten til leger for å fremme et produkt de påsto var sunt. Mange trodde på reklamen. Mange trodde nok også på budskapet «Cool, clean Consulate» der en dame i hvite gevanter sto midt i en fjellbekk og røyket denne friske sigaretten som åpenbart var like godt som fjelluft. Lucky Strike fremstilte sine sigaretter som sunnere enn snop da de oppfordret folk til å ta en Lucky i stedet for sukkertøy. Og naturligvis norske reklamebudskap som «Blue Master vinner på sin naturlige friskhet», Asbjørnsens «Man kan godt unne sig en røik og allikevel være i god form» og «Tiedemanns Teddy, allemanns venn». Det er jo til å le seg i hjel av i dag, og at vi en gang har vært så naive at vi gikk på de greiene der, er nesten ikke til å tro. Det eneste som ikke luktet, var pengene, som rant friskt og nydusjet inn på produsentenes konti. Les hele innlegget...

18.september 2024: Skar’re verr’a et bilskilt?

Jeg kjøpte elektrisk sykkel i fjor høst og fikk en god avtale fordi jeg var sent ute på året. Det var bedre å gi meg en hyggelig rabatt enn å måtte la sykkelen stå på lageret vinteren over, mente butikken. Kontantstrøm er viktig for alle som driver business, så begge parter var fornøyde da jeg blippet kortet.

Trenger du et skilt? Du kan med loven i hånd snekre deg et på pappsløyden hjemme. Her har jeg laget et eksempel av et skoeskelokk. Fint, ikke sant?

Det er mange forskjeller mellom tråsykkel og elsykkel, men den største praktiske forskjellen er kanskje vekten. Der tråsykkelen min veier knappe ti kilo, veier elsykkelen mange tonn – eller det føles slik, i hvert fall. Følgelig ble takstativet ubrukelig til formålet det var tiltenkt ettersom jeg ikke har muskler nok til å få sykkelen opp dit, og jeg ble nødt til å kjøpe et nytt sykkelstativ til å feste på hengerkula for å få med meg tohjuleingen. Sånt sett var det fint at jeg hadde fått rabatt, for da fikk jeg penger til å betale sykkelstativet. Det ene drar som kjent det andre med seg. Les hele innlegget...

4. september 2024: Intet problem er så stort og vanskelig at man ikke kan løpe fra det!

Jeg fikk utgitt min første roman «rolex» i 2007 på Piratforlaget. Jeg sendte manuset til et av de store forlagene også, og de lovet å kikke på teksten og komme tilbake til meg. Jeg har ikke hørt noe ennå, men så har det da også bare gått drøyt sytten år og jeg har forståelse for at ting kan ta tid og at de har mye å gjøre og alt det der.

«rolex» (med liten r) hadde som arbeidstittel «Ferievikarene» og handler om gründeren Frederik Viksjø som slutter i konsulentfirmaet Teo for å etablere rolex, et firma hvis forretningsidé gikk ut på å ta ferien for næringslivstopper. Du vet, slike folk er så selvhøytidelige at de bare kan fokusere på sine egne interesser, og må jobbe døgnet rundt. De skulle vært i Venezia med kona, eller på kanotur med ungene, men rekker det ikke. Her kommer rolex inn, de drar til Venezia med kona og på kanotur med ungene for dem, mot en hyggelig timepris og alle utgifter dekket. Denne forretningsideen syntes de ansatte i Piratforlaget var så god, at de søkte om å få jobbe i rolex, alle som én. Les hele innlegget...