Her en morgen fikk jeg det de som har greie på sånt, kaller flashback. Ut fra ingensteds dukket det opp en erindring om minneboka fra barneskolen, og jeg måtte finne den fram. Et sted i det store arkivet hadde jeg boka liggende, der klassekameratene mine hadde skrevet sine mer eller mindre bevingede minneord, og akkurat som jeg trodde, ett av disse gullkornene har blitt til praktisk politikk i Oslo. «Når du blir gammal og ingen vil ha deg. Sett deg på taket og la kråka ta deg», var kanskje ikke tidenes beste rim, men det forteller hva kommunen synes om gamle mennesker og hvor de skal gjøre av seg.
8. juli 2026:

Eirik Lae Solberg blir gammal en dag han også, og da blir det hans tur til å sette seg på taket og la kråka ta seg. Hvis kråker bryr seg om avdankede politikere, da.
24. juni 2026: Mr. Smith, I presume?
Jeg leser at stortingsrepresentantene har stemt over sin egen lønn og funnet ut at de har fortjent et litt større prosentvis tillegg enn andre. Det er nemlig vanskelig, men ikke umulig, å si nei når du selv foreslår at du skal få en betydelig lønnsøkning. Den nye lønna er på 1.272.209 kroner, i tillegg til en lang rekke andre ytelser som kommer på toppen. Bare MDG, Rødt og SV stemte i mot. Mímir Kristjánsson kalte det en «skammens dag.» Økningen i grunnlønna var på 4,7 %, dersom det er lov å kalle 1,2 millioner for grunnlønn. La meg komme tilbake til våre folkevalgte, for først er jeg nødt til å snakke om Mr. Smith, som jeg tross alt kan takke for overskriften til denne Onsdagspihlsen.
24. juni 2026:

I stedet for å diskutere bydelsnavn opp og nedad stolper, hva med å lære av Paris og nummere dem fra 1 til 8? Og så kan dere heller bruke tid og krefter på det dere bør: Å jobbe for innbyggerne?
10. juni 2026: Fire skotske melkeskvetter
Det nærmer seg sommerferie for de aller fleste, og da fikk jeg lyst til å gjøre oppmerksom på at mange av de små tingene du vil komme over, ikke nødvendigvis er småting fordi de er små. Tvert i mot, det er grunn til å lære av Espen Askeladd som stoppet ved ting som brødrene syntes var betydningsløse, og så viste det seg at det var mer ved den gamle skosålen enn første øyekast viste. Slik er det når du reiser på ferie også, det er så lett å jage etter attraksjonene som såkalte influensere (som ikke er annet enn overbetalte selgere) har fått penger for å fortelle deg at du skal besøke. Vel, dit kommer alle andre som er på ferie også, og da vil du oppdage at stedet ser nøyaktig ut slik det gjør på postkort. Derfor kan det være lurt å kikke utenfor den svarte boksen noen ganger.
10. juni 2026:

Det er å banne i kjerka, men jeg synes lupiner er fine, jeg.
27. mai 2026: Et reelt og fullstendig unødvendig problem
Jeg er ikke sikker på om korker som sitter fast på flasken er nøkkelen til å redde klima og miljø, for det er utrolig irriterende å få korken på nesen når du drikker av flasken, og hvis du ikke drikker av den, altså flasken, har korken en magisk evne til å få deg til å søle ut innholdet i flasken når du heller og da tror jeg vinningen er i ferd med å gå opp i spinningen. Nei, jeg har ikke så mye tro på mer eller mindre symbolske handlinger, men tenker at vi må gå enda mer konkret til verks. La oss kutte der det monner.
27. mai 2026:

Renovasjonsetaten i Oslo tilbyr å hente hageavfallet ditt. Det foreslo jeg i Onsdagspihlsen 31. oktober 2018.
13. mai 2026: Paraplyen. Den heter Paraplyen!
Ikke for å skryte, men jeg har skrevet en temmelig presis og interessant roman om byråkratiet. Den heter «.dep» og i et av kapitlene røper jeg hvordan byråkratiet vokser og eser ut: En byråkrat som har for mye å gjøre, har i prinsippet tre valg: Enten slutte i arbeidet, dele arbeidet med en annen byråkrat eller kreve minst én nyansatt under seg i hierarkiet. Byråkraten vil alltid velge det siste alternativet. En av grunnene til at de får for mye å gjøre, er at ingen vil ta beslutninger, men heller forsikre seg om at de ikke kan anklages for å ha gjort noe galt – det som på amerikansk kalles CYA-strategi. Cover Your Ass. Dette kan du oppleve i levende live i bydel Grorud.
13. mai 2026:

Kunstig intelligens kan ikke måle seg med naturlig dumhet