Etter hvert har jeg blitt så gammel at jeg husker den gangen vi hadde sesonger, og da jeg var i dagligvarebutikken her om dagen, ble jeg minnet om at jeg tilhører en generasjon som hadde ulike opplevelser gjennom året, avhengig av årstidene.
Det var i frukt- og grøntsaksavdelingen at jeg overhørte en kvinne i midten av tjueårene som klaget over at butikken ikke hadde blåbær, at det var alt for dårlig og grunn nok til ikke å handle der. Jeg kunne ikke dy meg, og nevnte for henne at vi var i midten av vintermåneden januar, hvilket fikk henne til å utbryte noe sånt som «Hva så?» Blåbær var jo noe butikken burde ha uansett, enten det var januar eller juli? Var jeg dum, eller hva?Les hele innlegget...
Jeg kan ikke for det, men etter å ha bivånet den latterlige overrekkelsen av en fiktiv fredspris fra FIFA-president Gianni Infantino til en annen president, har jeg begynt å lure på om ikke Trump kommer til å få denne fredsprisen hvert år, så lenge han er president. Og da opposisjonspolitikeren Maria Corina Machado fra Veneuzela ofret sitt rykte og ettermæle ved å gi sin Nobels fredsprismedalje til ham som selv krever at han skal få Nobels fredspris etter angivelig å ha avsluttet én krig i måneden, men som aldri kommer til å få den, begynte jeg å lure på om det ikke er på tide at vi tar et oppgjør med alle medaljer vi henger på hverandre og alle pokaler vi strør om oss med.Les hele innlegget...
Vi har lagt 2025 bak oss, og kan trygt si at det året ikke kommer til å huskes som vellykket. Hvis det hadde vært reklamasjonsrett på tid, skulle jeg krevd å få hele året tilbake, for maken til elendig leveranse, skal du lete lenge etter. Det er så en skulle tro Posten stod for regien. Men, nå får vi altså en sjanse til, og det skal godt gjøres at 2026 blir like elendig som 2025. Jeg for min del velger å være optimist og håper 2026 blir de gode nyheters år. Det kan vi virkelig trenge.Les hele innlegget...
Etter å ha fulgt med i skjebnen til Teisen gård, jevnt og trutt siden begynnelsen av 2021, er jeg kommet til at det er nødvendig med et omfattende grep i måten vi organiserer arbeidet rundt fredninger på. Ifølge Riksantikvaren skal en fredning være den strengeste form for vern, men når vi ser på Teisen gård, kan vi fort slå fast at vernet i beste fall er illusorisk. Og at Riksantikvaren ikke på noen måte gidder å bry seg. Eller Byantikvaren, for den saks skyld.
Kunstig intelligens har gjort en studie av hvordan Teisen gård kan se ut om noen år, forutsatt at forfallet får fortsette.
Ellers hadde vel ikke gården fått stå i vær og vind til forfall i årevis? Sannheten er at fredning fører ikke til vern, uansett hvor sterkt eller strengt det angivelig skal være, i den forstand at det ikke følger med penger. Derfor har Teisen gård kunnet stå i årevis uten vedlikehold, kulda har krøpet inn, råta har fått tak, fukt har fått herje og etterslepet har vokst seg stadig større. Hadde det ikke vært for Teisen gårds venner (og en og annen Onsdagspihls) hadde byråden for kultur og næring Anita Leirvik North neppe bladd opp de nødvendige millionene for opprusting av gården. Det er godt nytt og en god begynnelse, men nå gjenstår det å finne ut hva gården skal brukes til. Det smarteste hadde vært om noen hadde vært på ballen fra start, først funnet ut hva gården skal brukes til og deretter lagt opp finansieringen. Det kunne vært noen millioner å spare, der.Les hele innlegget...
Noen av oss har blitt så gamle at vi husker innføringen av bydelene og hvilke forventninger vi hadde til dem. Først og fremst var det «nærdemokratiet» vi hadde forventninger til, for endelig skulle avstanden mellom innbyggere og Rådhuset reduseres, og innbyggerne skulle få innvirkning på styre og stell.
Sånn gikk det ikke. Vi fikk riktignok åpen halvtime der vi kunne legge fram våre synspunkter og ofte fikk vi støtte i Bydelsutvalget. Men da det kom til stykket, var det ikke bydelene som bestemte likevel, de hadde bare en slags rett til å uttale seg mens de besluttende myndighetene ikke trengte å ta hensyn til innspillene de fikk. Gjennomkjøringen i Teisenveien er et godt eksempel på hvor dårlig denne såkalte demokratiseringen fungerte, der det ene vedtaket i bydelsutvalget i Helsfyr Sinsen ble overkjørt etter det andre. Du kan lese alt om det i Onsdagspihlsen fra 21. juni 2023, eller vente til boka «300 PIHLS» blir utgitt på nyåret.Les hele innlegget...
