Tiden går så fort, at jeg nesten går surr i den, men sommeren 2020 flyttet barnehagen ut av Teisen gård og siden har bygningen stått til forfall. Snart har det gått fem år, uten at gården har fått vedlikehold eller omtanke av noe slag. Alle som eier et hus eller en hytte, vet at hvis vi ikke vedlikeholder bygningene, vil resultatet være mer enn synlig på fem år. At Teisen gård er fredet, spiller ingen rolle. Det følger ikke penger med fredning. Riksantikvaren er blakk. Byantikvaren er blakk. Det er heller ikke sånn at det mangler på forslag til videre bruk av stedet, men disse ideene faller for døve ører. Hvilket har fått meg til å lure på hva som kan være den egentlige grunnen til at bydelen og kommunen lar gården forfalle?
19. mars 2025:

– Hvordan kunne du ta en fuglekonge? spurte jeg.
Den er jo den miste av fuglene våre?
– Jeg er republikaner, svarte katten.
5. mars 2025: En kloss til besvær
Noen menn jeg kjenner liker å mekke når de skal slappe av og kople ut, slik at hjernen får hvile. Da kjøper de seg en motorsykkel som de skrur på, eller de skaffer seg en veteranbil som de har planer om å pusse opp fra bunnen av. Personlig synes jeg det kanskje er å ta i litt vel hardt, selv om jeg forstår dem. Jeg bygger heller legobiler, sånne store der motorene har gir og stempler, hjulene har støtdempere og bilen har styring, stundom på alle fire hjul. Slike sett har gjerne rundt fire tusen klosser, så det tar noen kvelder å få satt bilen sammen.
5. mars 2025:

En elendig fuglebok, sa katten.
Ikke en eneste oppskrift.
19. februar 2025: Kunsten å skyte seg selv i foten
Nyhetssendingene blir stadig tristere, og fylles opp av selvhøytidelige og oppblåste politikere som bekrefter hvor mislykket mennesket er til å organisere samfunnet. Den ene politikeren har større ego enn den andre og begge er opptatt av å vise i hvilken grad de er menn, for det er nesten bestandig menn det handler om, og så slår de seg på brystkassa og brøler, som en annen gorilla. Er det rart verden har blitt som den har, når verdens rikeste bestemmer seg for å stjele maten til verdens fattigste for å vise at de er noe? Du slår ikke noen med briller, sa vi da jeg var ung, men det gjelder visst ikke lenger. Er det rart det blir krig i verden, skulle jeg til å si?
19. febraur 2025:

Når svalene flyr høyt, skal det bli pent vær, sa jeg.
Det er ikke derfor, sa katten.
5. februar 2025: Så du vil bli forfatter?
Vi er ikke uten forfattere fra Groruddalen, men vi trenger flere. Zeshan Shakar, Øyvind Holen, Tom Egeland, Jonathan Castro og Karoline Mirkovic er ikke nok. Ikke på langt nær.

Jeg er ikke uten en viss erfaring som forfatter etter noen titalls bøker, men jeg har også mange års erfaring i å være redaktør for andre forfattere. I praksis betyr det at jeg ser kultur nedenfra, fra der den skapes. Utfordringen med det litterære lovverket i Norge er at det ser litteraturen ovenfra, fra de som har bukta og begge endene.
5. februar 2025:

Æsj, sa katten. Den hadde kastet opp.
En trekkfugl vender alltid tilbake, sa jeg.
22. januar 2025: Den lille forskjelllen
Det stunder mot valgkamp, og snart skal vi løpes ned av politikere som vil innbille oss at det er forskjell mellom høyre- og venstresiden, mellom en Arbeiderpartiledet og en Høyre eller FrP-ledet regjering. Det er ikke sant.

Kampen i Norge handler ikke om høyre eller venstre, men om topp og bunn. Vi har en elite som skor seg skruppelløst på samfunnets midler. Med oljepengene har det sneket seg inn en byråkratisk elite som lever av offentlige penger i stor skala, og gjør statsministeren til en fattiglapp – selv om han tjener 1.945.000 kroner.
22. januar 2025:

– Jeg tror jeg begynner å se dårligere, sa katten.
Den hadde fanget en gråstær.