Da jeg ruslet rundt i dagligvarebutikken på jakt etter pålegg, falt mine øyne på russisk rekesalat fra Delikat. Jeg husker godt utbruddet av krigen i Ukraina 24. februar 2022, den samme dagen ruslet jeg rundt i dagligvarebutikken på jakt etter pålegg, og øynene mine falt på russisk rekesalat fra Delikat. Jeg tenkte da at russisk rekesalat skal jeg aldri kjøpe igjen og etter hvert forsvant den heldigvis ut av hyllene. Jeg har ikke savnet russisk rekesalat, men nå har den jaggu dukket opp igjen.
Mills, som eier varemerket Delikat, har av grunner jeg ikke forstår, valgt å fase inn produktet som om krigen aldri har funnet sted og at russerne er et snilt og koselig folk. Det er skivebom. Russerne bomber barnehager, skoler og sykehus, russerne kidnapper barn, russerne begår folkemord og krigsforbrytelser i stor skala. Hadde markedsavdelingen i Mills hatt et fnugg av teft, skulle de snarere ha lansert ukrainsk rekesalat, inspirert av zelenyjborsj og byttet ut de grønne ertene til russerne til fordel for ukrainsk agurk. Da hadde Mills vært tøffe! Da hadde de våget å stå for noe, men nå kan det virke som om Mills og Delikat velger å stå på krigsforbryternes side. Hadde det vært under andre verdenskrig, ville de kanskje solgt tysk rekesalat, hvis de kunne? Jeg har sluttet å kjøpe varer fra Mills, først og fremst fordi de bidrar til å ufarliggjøre og bagatellisere en krig som er alt annet enn det.
Rema 1000 er en annen aktør som bidrar til problemstillingen på sin måte. Hold deg fast, for det er ikke nettopp enkelt å oppdage sammenhengen for en stakkars forbruker i tidsklemma mellom jobb og barnehage. Rema selger iskrem fra Isbjørn Is fra Follese utenfor Bergen. Det har aldri vært isbjørner i Bergen, men navnet er valgt for at vi skal tro isen er norsk og dermed like den. Det er den ikke. Isbjørn Is AS eies av Isbjørn Is Holding AS som i sin tur eies 90 % av Food Union Holding (cy) Limited som er registrert på Kypros. De eier også Isbilen AS og Hjem Is AS med 90 %. Hvem som eier de siste ti prosentene er uinteressant, for de trenger 10,1 % for å ha negativ kontroll. Den isen som du trodde var like norsk som spekepølse, eies altså av ukjente personer på en øy i Middelhavet. Kypros var lenge kjent som et av verdens verste skatteparadiser, men har nå tatt steget opp til «bare» å være et land med «lav skatt». En liten sjekk med firmaet Company Abroad som tilbyr opprettelse av selskaper i skatteparadiser og land med lav skatt, avslører at lav skatt betyr 0 % forutsatt at nettoresultatet genereres utenfor Kypros, for eksempel i en liten iskremfabrikk på Follese utenfor Bergen. Det er ikke engang nødvendig for eieren å ha kontor på Kypros, det holder lenge med et virtuelt kontor. Kontoret kan ligge hvor som helst, for eksempel i Moskva. De omfattende lekkasjene fra skatteparadiser, for eksempel Panama Papers,har avslørt at russiske oligarker er storforbrukere av skjulte pengestrømmer, hemmelige bankkontoer og skallselskaper. Mer enn halvparten av russiske verdier er plassert i skatteparadiser. Russiske oligarker har i stor grad brukt nettopp Kypros for å kanalisere penger til Europa, eksempelvis er Kypros det landet i verden med flest investeringer i Oslo-eiendommer. Pussig, du? Har du noen gang lurt på hvor mye av Oslo som tilhører russiske oligarker? Neppe, for sånt går under radaren. Vi skal ikke vite. Hvem eier egentlig Isbjørn Is? I forbindelse med kjøpet av Isbjørn Is kom det i Bergens Tidende fram at Andrey Beskhmelnitskiy er største aksjonær i Food Union Holding, og tidligere eier i et av de største meierikonsernene i Russland. Det kinesiske Meridian Capital Limited skryter av at de finansierer Food Union Holding.
Manglende åpenhet om kypriotisk eierskap gjør at vi ikke kan vite med sikkerhet hvem som eier Isbjørn Is og hvor pengene havner. Det kan bety at når du handler Isbjørn Is hos Rema, eller Bunnpris for den saks skyld, kan du støtte russernes krig i Ukraina uten å vite om det, fordi russiske oligarker står som eiere av iskremfabrikken. Kan det være de sender penger til Wagnergruppen? Vi vet ikke. Burde Rema vite om dette? Klart. Vet de om det? Ja, det håper jeg da virkelig de gjør, for hvis de ikke er innforstått med hvem som er de virkelige eierne av Isbjørn Is, er de virkelig på tynn is … Da kan det være at Rema bidrar til finansieringen av russernes krig. Eller enda verre, fordi Rema selger og tjener penger på iskrem eid av russere, blir Rema krigsprofitører. De kjøper iskrem av russiske oligarker og selger til norske forbrukere med god fortjeneste. Rema-Reitan økte sin personlige inntekt med 74 % i fjor og hanket inn 9,2 millioner kroner, før bonuser og pluss, pluss. Rema har en formidabel oppgave foran seg – ikke bare med å rydde opp i leverandører som stikker fra Norge med skattepengene i lomma, men med å fortelle kundene sine hvordan alt dette henger sammen. Hvor mange andre produkter og leverandører gjelder dette? Vi vet ikke. Hva iskrem angår, holder jeg meg til Diplom-Is. De eies av melkeprodusenter i Norge.
Det er plent umulig for oss forbrukere å kjenne sannheten bak alle varene i butikken, men det er verdens enkleste sak for Rema å kjenne sannheten bak varene de selger. Kanskje samfunnet bør kreve en eierskapsdeklarasjon på alle produkter, på samme måte som det er krav om innholdsdeklarasjon? At vi skal ha like stort krav på å vite hvor pengene ender opp som hva varene inneholder? Ingen vil kjøpe en vare med transfett eller palmeolje, så hvorfor skal vi kjøpe produkter fra selskaper som ikke tåler dagens lys?
Tilsvarende med sjokoladefabrikken Freia som har kjørt en regnbuekampanje mange har hatt meninger om. Jeg skal ikke mene noe om kampanjen, bare peke på at eieren til Freia, det amerikanske Mondelez, kjører business as usual i Russland ifølge nettstedet Don’t fund russian army. En av verdiene til Mondelez er: «We do what’s right. Always». De kan trekke seg ut om de vil, men har valgt å «se det an». Mondelez har riktignok bidratt med 12 millioner dollar i støtte Ukraina, men fabrikkene i Novgorod, Pokrov og Sobinka tikker og går og Mondelez tjener rundt 1 milliard dollar i Russland. 12 millioner dollar er knapt 1 % av omsetningen, nesten like lite «skatt» som eiere av Isbjørn Is på Kypros betaler. Da er det klart at regnbuevasking i Norge kan fungere for å trekke oppmerksomheten vekk fra det faktum at Freia gjennom Mondelez i Russland, bidrar til bombingen av barnehager, skoler og sykehus i Ukraina. Det er for jævlig, og vi kan med all mulig sikkerhet så fast at et lite stykke Norge er alt annet enn et lite stykke Norge. Problemet er at vi ikke får vite. Du kjøper en «Smil» uten å få vite sannheten om pengestrømmen. Jeg har sluttet å kjøpe varer fra Freia, og foretrekker Nidar. Det er umulig for oss forbrukere å finne ut hva slags haier pengene våre kan ende opp hos, men vi bør få vite sannheten på en enkel måte. Så kan de som ikke bryr seg, ikke bry seg, mens vi andre kan la være å handle varer fra pengegriske aktører uten moral. Forbrukerboikott er et effektivt virkemiddel som bør brukes oftere.
Business as usual i Russland er også noe Pernod Ricard bedriver, et selskap som produserer og markedsfører alkoholholdige drikker. I Norge er Absolut vodka og Chivas Regal to av de mest kjente merkene. Du får kjøpt dem på Vinmonopolet, og kan vi spørre oss om hvorfor den norske staten velger å selge produkter for et firma som støtter russernes økonomi samtidig som den norske staten støtter Ukraina med våpen og ammunisjon til å forsvare seg mot de russiske terroristene? Er ikke det fullstendig hodeløst? Hvorfor får vi ikke vite? Hvorfor står det ikke noe om det i produktinformasjonen på hyllekanten? Staten kan stoppe import fra Pernod Ricard på sekundet inntil krigen er slutt og et krigsoppgjør har funnet sted, hvis staten vil.
Kan det være noe vi ikke har skjønt i Norge? At det faktisk er krig i Ukraina? Eller er det slik at pengefolket gir blaffen i folkemord og ler seg skakke hele veien til banken? Overskriften på denne Onsdagspihlsen skulle vært «Vi som støtter Russlands krig – uten å vite om det», men det har du sikkert skjønt allerede. Slava Ukraini!
