I forrige uke kom jeg over et problem jeg ikke visste vi hadde, nemlig det at slutten på eventyret om Snøhvit og de sju dvergene er krenkende og moralsk uakseptabel. Som kjent faller Snøhvit i en evig søvn når den onde stemoren lurer henne til å spise et forgiftet eple, men prinsens magiske kyss vekker henne til live igjen.
Kanskje ikke like magisk som et kyss, men hun blir i hvert fall ikke krenket.
Nettopp dette kysset er problemet, for Snøhvit har ikke gitt sitt samtykke på forhånd, og nå er det altså ikke greit å lære barn å kysse uten at begge parter har samtykket om det på forhånd. Kravet er kommet om en annen og mer politisk korrekt slutt på eventyret, uten at jeg kan forstå hvordan hun kunne gi samtykke på forhånd ettersom hun ikke visste at eplet var giftig og at hun dermed ville falle i tilnærmet evig søvn. Hun visste heller ikke at et kyss fra en prins var det eneste som kunne bryte forbannelsen. Det er vanskelig å spå, og særlig om fremtiden. Jeg mener imidlertid at vi ikke kan stoppe her, for hvis vi går til scenen der Snøhvit og dvergene holder fest i stua, må vi jo spørre oss om hva slags rusmidler de brukte for å dra i gang et show som tiltrakk seg alle dyrene i skogen. Dompen, eller Minsten som den minste dvergen også kaltes, måtte åpenbart ha røyket én joint for mye. Se bare på scenen der han sitter på takbjelken og vifter med ørene. Er det greit å lære barn at fest uten rusmidler er kunstig moro? Nei, her må det ryddes opp. Og hvem av oss tror innerst inne at dvergene og Snøhvit sov pent og pyntelig i hver sin seng og ikke skjøv dem sammen til én alvorlig diger dobbeltseng og hoppet i dynene til felles hygge og moro? Hvordan vet vi at de ikke ble smittet med unevnelige sykdommer? Og hva med stemoren, den onde dronningen, som forgiftet stedatteren bare fordi et dumt speil foretrakk dattera framfor mora? Det er krenkende å lære ungene at et menneskeliv er verdiløst. Eller hva med slavekontrakten Snøhvit hadde hos dvergene? Å måtte vaske hus og tøy, bære ved og vann og lage mat bare for å få husly? En gjeng mannssjåvinister så sitt snitt til å få gratis hushjelp. Er ikke det grunn til å bli krenket, vet ikke jeg. Nei, kysset til prinsen er trolig det mest uskyldige ved hele fortellingen. Dessuten er det magisk, og akkurat magi er hensikten med eventyr. Det er derfor det heter eventyr.
Kysset i eventyret «Prinsessen og frosken» er bygget på brødrene Grimms eventyr «Froskekongen». Det er ikke greit, det heller. Hvem vet hva slags sykdommer en frosk kan føre med seg? Det er en hel rekke frosker som er giftige, den gylne pilgiftfrosken er for eksempel verdens giftigste skapning og skiller ut den kraftigste nervegiften vi kjenner, batrachotoxin. Så hvor smart er det å lære barn at de kan gå rundt og kysse frosker? Kanskje det blir starten på neste pandemi? Vi har sett hva en flaggermus kan frembringe av kaotiske tilstander, så er det ikke da bedre at prinsessen finner den riktige frosken på en annen måte, for eksempel på Tinder eller Match? Dessuten heter det seg at du skal kysse atskille frosker for å finne en prins, så sjansene for å bli forgiftet er trolig langt større.
Jeg er for øvrig krenket på vegne av Espen Askeladd også. Hva slags foreldre og oppvekstsvilkår hadde han? Foreldrene lot ham sitte i grua og leke, rett ved glør og flammer og hvem vet hvor galt det kunne gått? Hva om noen av de syntetiske klærne hans tok fyr? Foreldrene ville ikke ha rukket å slukke hvis de for eksempel var ute på åkeren og hyppet poteter? Da ville stakkaren måtte løpe ut selv og hvis han ikke rakk det i tide, ville han kanskje falle om og tenne på huset slik at hele gården tok fyr samtidig? Det var ikke et brannslukningsapparat noe sted. Jeg trodde vi ikke skulle leke med fyrstikker, så hvorfor er det ingen som forlangte at Espen heller måtte leke i potetbingen i stedet? Der er det i hvert fall tryggere? Og hvor var barnevernet? Det var bare flaks at det gikk bra og at han vant kongsdattera og halve kongeriket til slutt.
I Onsdagspihlsen 4. november 2015 skrev jeg om lokomotivet Thomas som ble uskyldig dømt for noe fyrbøteren hadde gjort, men bør vi utsette våre barn for fortellinger der uskyldspresumpsjonen og kontradiksjonsprinsippet fravikes? Skal vi la ungene vokse opp uten tro på individets rettssikkerhet? Hvor er det blitt av alt vi har kjempet for siden Frostatingsloven? Hvor krenkende er ikke det?
Og hva med Donald Duck? Ja, det er ikke bare krenkende at han går omkring uten bukse, det er umoralsk. Ole, Dole og Doffen går også uten bukser, og vi kan spørre oss om hva skjer straks mørket faller på? Eller Bestemor Duck, som går bukseløs rundt på farmen sammen med en like bukseløs gårdsgutt? To og to blir fire, mener jeg? På slutten av 1970-tallet gikk det rykter om at finske biblioteker forbød Donald fordi han levde sammen med Dolly, som han ikke var gift med. Det var en sannhet med modifikasjoner, men i pressen heter det at man aldri skal sjekke en god historie, derfor lever denne krenkelsen fortsatt i beste velgående, femti år senere. Uansett kan vi ikke finne oss i krenkende bukseløshet.
Den amerikanske komikeren Tom Lehrer hadde en sang i 1967 som het «Smut» og var en marsj til inntekt for umoralsk litteratur i alle sine former, som han kalte det. Alle bøker kunne nemlig være umoralske, påsto han. Det er opp til den som leser. Har du bare fantasi, og så videre. Donald Duck har jeg allerede nevnt, men bibliotekene og bokhandlene er fulle av alskens krenkende litteratur, hvis du bare velger å lese med de riktige brillene på. Sølvpilen og Månestråle, Peter Pan, Hardyguttene, Frøken Detektiv, Pocahontas, og ikke minst trollmannen fra Oz. Han er en skitten gris. Ja, her må jeg bli krenket på vegne av grisen, for grisen er et høyst renslig dyr.
Filmen Lady og Landstrykeren skal på strømmetjenestene visstnok komme med en advarsel om at den kan inneholde kulturelt utdaterte framstillinger fordi to slemme siamesiske katter kan bidra til å forsterke fordommer om mennesker fra Asia. Ja, det er opplagt at det er god grunn til å bli krenket på grunn av disse to kattene, for lov om generalisering tilsier at hvis én kineser er slem, så må de andre 1.415.045.927 også være det.
Og hva med superheltene som vi dynges ned med på film og kino? Supermann og Lynvingen og alle de der. Hva tar filmprodusentene oss for? Jeg mener, hvis Supermann er så smart, hvorfor har han trusa utenpå buksene? Jeg kjenner at intellektet mitt ikke bare blir fornærmet, det blir solid krenket. Vi må kunne forlange at Batman har trusa på innsiden!
Jeg kom i skade for å gå forbi Teglverket barnehage på Hasle en dag, og la merke til at nærmest hele utearealet er dekket av støtabsorberende plast. Det finnes ikke den unge i verden som kan slå seg der, tenkte jeg. Videre tenkte jeg at vi kanskje gjør nøyaktig det samme mentalt, som vi har gjort fysisk? Det er snart ikke mulig for ungene å få et mentalt skrubbsår, heller. Så hvordan skal det gå når de kommer ut i den virkelige verden, når vi har lært dem at heller ikke drømmer og magi finnes?
