Det nye byrådet har knapt fått satt seg sammen, før den første skandalen er et faktum. Byrådspartiene er enige om en såkalt plattform, og den er dårlig nytt for alle som bor i Groruddalen. Byrådspartiene har blitt enige om å skrote E6 Oslo Øst/Manglerudtunnelen, og heller bruke pengene på de viktige kollektivprosjektene. Det betyr samtidig farvel til halve Ulvenbyen fordi den forblir liggende i rød sone.
Jeg beklager at internett ikke kan fremstille lukt, støv og støy,
noe som ville gitt et riktigere inntrykk av forholdene.
Støy- og luftforurensingen har vært et problem langs E6 siden før byråd for miljø- og samferdsel Lan Berg ble født. Ideen om en miljøtunnel ble lansert av Bryn Miljøforum i siste halvdel av nittitallet. Når byrådet nå svikter de titusenvis av mennesker som bor langs denne veien under påskudd av at Oslo skal bli en nullutslippsby i 2030, er det først og fremst mulig takket være en faneflukt av Arbeiderpartiet. At Miljøpartiet De Grønne er motstander av et veiprosjekt overrasker ingen, men at Raymond Johansen og hans kumpaner er så kåte på makt at de er villige til å ofre både mennesker, helse og miljø og valser over egne lokallag, kan minne om et politisk selvmordsforsøk.
Lan Berg har argumentert med at 185 mennesker hvert år dør en for tidlig på grunn av luftforurensing i Oslo (NRK 6. september 2017) og har vist stor vilje til å gjøre noe med det. Det er fint, men luftforurensing er ikke alene om å være skadelig for mennesker. Støy medfører også helserisiko, sykdom, færre friske leveår og forkortelse av livet, i følge Europas fremste helseforskere. I Oslo bor 167 000 mennesker i rød støysone og 485 000 i gul støysone, til sammen 652 000 mennesker. Det er 100 000 flere enn det bor i Bergen, Stavanger, Sandnes og Tromsø til sammen! 72 000 av dem er barn! De som bor langs de store trafikkårene i Oslo er mest utsatt for veistøy og stadig nye generasjoner vil vokse opp i dette støyhelvetet hvis ikke Byrådet setter forandring på agendaen. Derfor er det en politisk skandale at Byrådet velger bort det tiltaket som kan gi flest mennesker bedre og sunnere liv, og heller går inn for tiltak som ikke forbedrer en eneste, liten tøddel. Når Byrådet har nullvekst som et viktig mål betyr det bare at de er fornøyde med situasjonen sånn som den er, i motsetning til de 652 000 menneskene som berøres av støy og støv hver dag, hele året. Det har vært nok preik og tomprat, nå er tiden kommet for å løse problemene og ikke servere naive forslag uten rot i virkelighet og fakta.
Miljøpartiet De Grønne vil bygge støyskjermer, redusere fartsgrensene og få opp kollektivtransportandelen. Dessuten vil de plante noen trær. Vel, da har jeg skikkelig dårlig nytt. I rushtiden sniker køen seg fram i rundt ti kilometer i timen, så hvor mye lavere skal fartsgrensen være? Fem kilometer i timen? Støyskjermer virker bare på bakkeplan, fordi støy beveger seg oppover, og hvis du skal bygge en effektiv støyskjerm for en femetasjes blokk, må støyskjermen være fem etasjer høy. Forbi Teisen må støyskjermen være minst åtte etasjer høy fordi E6 er gravd delvis ned, og jeg tviler på at det kommer til å bli bygget åtte etasjer høye støyskjermer i denne byen. Jeg har invitert MDG-politikere til en frokost på en balkong ut mot E6, men ingen har takket ja. Ingen tør ta imot utfordringen, fordi de vet svaret på forhånd: At tunnel er den eneste løsningen.
Nei, det er ikke det minste rart at regjeringen vurderer å gjennomføre E6 Oslo Øst som en statlig plan. Det har vært nok tull fra Oslo kommune, nå. Det handler tross alt om Norges viktigste vei. Det er hovedveien til Europa i dag, og det kommer til å være hovedveien til Europa i 2030, i 2050 og langt ut i neste århundre. Og når regjeringen åpner for modulvogntog på 25 meters lengde og mer, kommer transportmengden langs E6 Oslo Øst til å gå i én retning: Oppover. Samtidig sier forskere ved Transportøkonomisk institutt at vi kommer til å kjøre mer bil i årene som kommer. (Aftenposten, 3. november 2019). Slett ikke alle bor på Grünerløkka. Andelen sysselsatte i omkringliggende kommuner øst for Oslo og som jobber i Oslo ligger stort sett rundt 40 %, de bor spredt og mange har individuelle transportbehov som kollektivtransport ikke løser. (Oslotrender 2019). Vi blir flere eldre, og de eldre kommer ikke til å sykle, verken om sommeren eller om vinteren. Og i tillegg handler det om friheten bilen gir. Derfor vil vi kjøre mer bil, ikke mindre. Ved Alnabru passerer det i gjennomsnitt 100 000 kjøretøy hver bidige dag, men én lastebil produserer like mye støy som 7 personbiler. I praksis tilsvarer støyen som om det passerer 172 000 personbiler i døgnet. Det er 2 biler i sekundet, det. Hvert sekund, hele døgnet, natt og dag, hele året gjennom. Det er med andre ord mye som tyder på at problemene ikke forsvinner, men vil vokse seg både større og sterkere uten at Byrådet har tenkt å løfte en finger for å finne en løsning. Tvert imot, Byrådet velger tradisjon tro å neglisjere og nedprioritere de berørte menneskenes sak.
E6 Oslo Øst er et miljøprosjekt fordi det gjør bomiljøet langs veien bedre. E6 Oslo Øst er et byreparasjonsprosjekt fordi det retter opp skadene som ble påført byen av uvettige politikere som gjennom mange årtier tilrettela for at folk kan bo i grønne omgivelser utenbys og pendle inn til byen på jobb. E6 Oslo Øst et helseprosjekt fordi det forbedrer livskvaliteten til dem som bor langs veien. Dette er Byrådet altså imot, men jeg minner om at miljøbyråden er miljøbyråd også for dem som bor utenfor Grünerløkka.
Så når byråd Lan Berg påstår at vi ikke kan bygge motorveier på kryss og tvers av byen vår (NRK 1. november 2019) er det en forvrengning av virkeligheten. Det går allerede en vei der E6 Oslo Øst er tenkt lagt. Det er ingen som har tenkt å bygge motorveier på kryss og tvers slik byråden gir inntrykk av. Og når hun samtidig sier «det er en krigserklæring mot Oslos klimamål og mot bylufta», er det en omgåelse av sannheten. Sannheten er at det er byråden som har erklært krig mot de av byens innbyggere som er utsatt for støv og støy. Mennesker som byråden velvillig ofrer som kanonføde i klimakampen.
Hvis ikke byrådet er i stand til å vise ansvar eller presentere en løsning på problemet, får vi får Groruddalens skyld håpe at Regjeringen tar ansvar og gjennomfører E6 Oslo Øst som en statlig plan. Jo før, jo heller.
