Det er mulig jeg får deler av kirken mot meg når jeg i forbindelse med påsken oppfordrer folk til å drikke mer øl, men den sjansen tar jeg. Å drikke øl kan løse problemer eller gi utvidet forståelse av problemene, og da mener jeg ikke at det er rusen i seg selv som er problemløseren, selv om flere jeg kjenner føler seg betydelig klokere etter noen glass øl.
Jeg har en håndfull venner som jeg noen ganger hvert år møtes med for å smake på ulike sorter øl. En blindtest. Noen ganger er det én av oss som har fått det ærefulle verv å kjøpe inn tolv ulike øltyper, og så smaker vi på dem i tur og orden der vi gir poeng etter på forhånd bestemte kriterier, og etterpå gir vi poeng for design, både på flaske og etikett. Jeg skal innrømme at noen ganger blir det morsommere ut over kvelden, men det går aldri over styr.
Det er ikke alt øl som er godt, det er ikke det. Av og til smaker det så ille, at vi slår det ut, i stedet for å drikke det opp. Den første ølen som led denne skjebnen, var et fynsk bryggeris aprikos-øl. Det smakte rett og slett forferdelig og blandingen av malt, humle og aprikos frontkolliderte. Rekorden ble imidlertid satt da vi overlot valget av øl til en butikk jeg av høflighet ikke skal nevne navnet på; de valgte tolv ulike typer ipa som var fryktelig kult og trendy i Oslo på den tiden, da alle kule og trendy hipstere gikk rundt med topplue om sommeren og kortbukse om vinteren og brygget ipa hjemme mens de lot skjegget gro. Av de tolv øltypene måtte vi tømme hele sju av dem ut i vasken, for de var så fæle at vi burde søkt om utslippstillatelse før vi tømte dem ut. Så tørst går det ikke an å være, var konklusjonen. Butikken gikk da også konkurs kort tid etter, men med den beskjedne kompetansen de la for dagen, var det kanskje ikke så underlig.
En gang testet vi svensk øl kjøpt på Systembolaget, og til vår store overraskelse var de så like at de endte opp på tilnærmet lik poengsum alle sammen, midt på treet. Medelsvensson-øl, med andre ord. Og én gang vi handlet to øl hver, kjøpte jeg to flasker av samme øl, der den ene av dem kom på sisteplass og den andre kom på førsteplass. Jeg antar at det er noe å lære om blindtester her, men jeg er ikke sikker på hva.
Høyeste poeng gjennom tidene fikk ølet Bája Classic fra det grønlandske bryggeriet Godthaab Bryghus som ligger i Nuuk, hvilket beviser at selv et mikrobryggeri i en by med drøyt atten tusen innbyggere får til noe som fint konkurrerer ut de aller største. Verken Tuborg eller Carlsberg har vært i nærheten av Bája.
Påskeøl er et gammelt og ærverdig fenomen i Norge, og tradisjonen med å brygge øl til påske skriver seg tilbake til den gangen landet ble kristnet og er over tusen år gammel. Olav Tryggvason forbød de hedenske blotene og erstattet dem med nye, kristne høytider, ellers hadde han neppe fått kontroll over landet og slått kloa i rikdommene. Og nå begynner vi langsomt å nærme oss poenget i denne Onsdagspihlsen.
I den seneste ølsmakingen vi hadde, fikk vi en overraskende vinner. Det var ikke bare overraskende fordi det var et temmelig mørkt øl, for det er et mindretall i juryen som foretrekker mørke øltyper. Nei, den største overraskelsen var at dette ølet kom fra Palestina. Palestina, altså. Siden oktober i 2023 har vi i mediene lest, sett og hørt ikke annet enn at landet bombes tilbake til steinalderen av Israel, og så vidt jeg kan skjønne, finnes det ikke én hel bygning igjen noe sted. Men så selger Vinmonopolet øl fra et palestinsk bryggeri som heter Taybeh, der de brygger etter de tyske renhetslovene. Taybeh betyr «deilig» på arabisk og akkurat denne øltypen ble første gang brygget av munker i middelalderen for å ha noe å styrke seg på under fasten. Malten er røstet, hvilket gir ølet den karakteristiske smaken av kaffe og sjokolade.
Men Palestina, altså. Mens vi alle tror landet ligger i ruiner, brygger familien Khoury øl i nærheten av Ramallah, og der det brygges øl er jeg sikker på at det finnes noen som hygger seg med en kald en. Jeg er like sikker på at Taybeh har utfordringer knyttet til politikk og økonomi, for krigen går neppe upaktet hen i Ramallah. Taybeh er blitt et symbol på palestinsk entreprenørskap, identitet og motstandskraft, og ølet finner ikke bare veien til Europa, men også i Japan får du kjøpt det. Jeg tenker at når noen brygger øl er det fordi noen vil kjøpe øl, og da tenker jeg at folk kanskje ikke er like enige med de muslimske mørkemennene som det fremgår i media. Jeg tenker at selv palestinere har lyst til å sette seg ned med en kald øl i hånda, skåle med venner og prate om ditt og om datt. Hadde det ikke vært for religiøse forbud mot alkohol, kan det være jøder og palestinere hadde sittet sammen og skålt i et glass Taybeh, Malka eller Maccabee og tenkt at verden er jammen et fredelig sted og det er godt å leve. Øl har røtter i Midtøsten som strekker seg flere tusen år tilbake, Mesopotamia og det gamle Egypt var blant de første sivilisasjonene som brygget øl, og arkeologiske funn kan tyde på at øl var en viktig del av kosthold og ritualer. Et eller annet sted på veien sluttet tydeligvis sivilisasjonen å være sivilisert.
I følge Store norske leksikon er Hamas en islamistisk bevegelse, der den væpnede fløyen gjennom flere år har stått bak angrep mot sivile og militære mål i Israel, vanligvis i form av terroraksjoner og rakettbeskytning. Hamasregjeringen har omstrukturert byråkratiet og tjenestemenn må sverge lojalitet til Hamas, mens dommere og aktorer nesten utelukkende er erstattet av hamasgodkjente personer. Forbudet mot divergerende oppfatninger har ført Palestina langt ut på viddene, der både barnehager og sykehus brukes militært og blir legitime mål. Jeg tror ikke den jevne palestiner vil ha det sånn. Jeg tror den jevne palestiner heller vil skue ut over landskapet og solnedgangen, sitte sammen med noen venner med en kald Taybeh i hånda og prate om ditt og om datt. Jeg tenker at hvis ledelsen i Hamas mener det er så forbannet viktig å angripe Israel, så får de værsågod gå foran i striden og bli de første som ofrer livet. Den øverste politiske lederen Ismail Haniyeh oppholder seg trygt i utland som Libanon, Qatar eller Tyrkia, og folket skal ikke måtte lide fordi en skrullete leder har fått det for seg at han skal bestemme over andres liv. At islamistene mener alkohol er haram fordi det kan påvirke dømmekraften og føre til at de handler på måter som ikke er i tråd med islamske verdier, får i hvert fall meg til å undres på om det er noe som helst bedre å være edru, når vi ser på terroren de sprer rundt seg. Nei, jeg tror Haniyeh trenger et solid kuppelhue, slik at han kan få tenkt seg skikkelig om. Slik at folket hans omsider kan få fred, og ta seg en øl i ro og mak.
Det er ikke det spøtt bedre i Israel, den første der som bør gå i døden med støvlene på, er Benjamin Netanyahu. Han kan ta med seg sine medlemmer i den høyreorienterte regjeringen og deretter kan representantene i Knesset følge på. For sannheten er at vanlige folk, vanlige israelere og vanlige palestinere har andre mål med livene sine enn å være bombemål eller bødler.
Israelerne brygger også øl, og mange av bryggeriene eksperimenterer med lokale ingredienser som dadler, granateple, za’atar (en miks av sesamfrø, oregano, merian og sumak) og ørkenurter. Hvis israelere og palestinere absolutt må krangle, hvorfor kan de ikke heller konkurrere om hvem av dem som brygger det beste ølet? Ingen blir skadet, og det er fryktelig mye morsommere.
PS 1. Dette var ikke ment som alkoholreklame.
PS 2. Det er mulig jeg blir nominert til Nobels fredspris for dette, den vil jeg i tilfelle dedikere til Taybeh, som satte meg på ideen.
