Den første helgen i februar hvert år er det hagefugltelling, og det er en aktivitet jeg deltar i med glede. Først og fremst fordi jeg synes det er artig å vite hvor mange forskjellige småfugler som frekventerer tomta, dernest fordi det er minst like artig å sammenligne fra år til år hvem jeg har hatt besøk av. Har det kommet til noen nye? Har noen forsvunnet? Og naturligvis, kunne bidra til at den frivillige naturvernorganisasjonen BirdLife Norway får en oversikt over fuglebestanden i landet vårt.
Den vanligste hagefuglen er ikke gråspurv, som du kanskje skulle tro, men kjøttmeis. Gråspurven befinner seg først på niendeplass, også slått av blåmeis, skjære, svarttrost, grønnfink, spettmeis, dompap, og bjørkefink i fallende rekkefølge. At en fugl er vanlig, betyr ikke nødvendigvis at det er flest av den.
Årets mest tallrike fugl er bjørkefink, den har aldri før blitt funnet i så store områder og med så høye antall. Med 104 000 individer ble bjørkefink den første arten i historien som har blitt rapportert med mer enn 100 000 fugler i denne tellingen! Bjørkefink er en bøkespesialist, og påtreffes i særlig store antall om vinteren innenfor bøkas naturlige utbredelsesområde. I Norge finner du bøk langs kysten fra svenskegrensa til bergensområdet.
Med 54 fugler i hver hage var det var mange fugler i landet vårt, samtidig som det er verdt å merke seg at når vi trekker fra de såkalte invasjonsartene (bjørkefink, grønnsisik og gråsisik), blir det stadig færre fugler per hage om vinteren. Det understreker en trist utvikling, der antallet fugler minker jevnt og trutt. Gråtrost og rødvingetrost er arter i tilbakegang. Den årlige tilbakegang for gråtrost har vært 3,3 % i perioden 1996–2019. For rødvingetrost er tallet 0,8 %. Hvorfor? Sannheten er at det er typisk norsk å være morder. Å skyte småfugl er blitt en underholdningssport i Norge, godt ledet an av NJFF, Norges jeger- og fiskerforbund. Blant landets om lag 560 lokale jeger- og fiskerforeninger er det mange som avholder såkalte rovviltkonkurranser hvor det er om å gjøre å skyte flest mulig dyr og fugler. «Den som oppnår høyeste poengsum blir årets rovviltjeger og får en flott håndmalt tallerken», reklamerte lokallaget for jegere og fiskere i Nord- Odal. Tenk det! Du får en håndmalt tallerken for å ha vært Nord-Odalens største lystmorder.
Du tror meg kanskje ikke? Nei, jeg trodde nesten ikke meg selv, jeg heller. Hadde det ikke vært for at jeg leste følgende på nettsiden til Ski Jeger- og Fiskerforening: «Da er en sesong med jakt på smårovvilt over, og denne sesongen har det blitt lagt ned en massiv innsats for å beskatte bestandene av smårovvilt i terrengene foreningen disponerer. Dette betyr at det er felt 100 rev på tre sesonger av rovviltjegerne i Ski JFF. Det er god innsats! Vi i jaktutvalget ønsker å gratulere følgende med sterke bidrag i rovviltkonkurransen:» Og så følger en liste over de fem «flinkeste» lystmorderne, men av høflighetsmessige årsaker skal jeg ikke nevne hvem de er. De vet det utmerket godt selv. Videre fortsetter teksten: «Jaktutvalget med styret har valgt å utvide konkurransen med to premier, for å få flere av de som virkelig har stått på i denne sesongen med på lista. Nå er det bare noen måneder til jaktstart igjen, og jaktutvalget oppfordrer alle til å bruke sommeren for å bli mest mulig forberedt på en ny sesong.»
Du trodde kanskje at Ski er et sivilisert sted siden det ligger like utenfor Oslo, det går tog dit og de har et kjøpesenter? Tenk om igjen. Nesten alle i Ski har hengerfeste på bilen. Leder av jaktutvalget ville ikke svare på spørsmål fra Dagsavisen (11.3.2021). Han påsto de driver en lovlig aktivitet og så ingen grunn til å forklare hvorfor de holder skytekonkurranser på smådyr og fugler. Nei vel, nei.
Hva har drap på sangfugler og ekorn med rekreasjon å gjøre? kan du spørre, og det skal godt gjøres å finne et fornuftig svar. Hvis du må drepe et ekorn for å føle deg lykkelig, da trenger du ikke et gevær, men et besøk hos en meget kompetent psykiater. Når de jakter på fugler og smådyr som trost og ekorn, med poengsystem og vinnersjanser i jegermiljøenes konkurranser, er det åpenbart at det har rablet for noen og enhver. I 2020-2021 ble det henrettet 16.500 skjærer, 5000 nøtteskriker og 3300 troster – samtidig som vi er bekymret for nedgangen i fuglebestanden. At Norges jeger- og fiskerforbund har glede av å skyte småfugl overrasker kanskje ikke, men at Miljødirektoratet har gitt tillatelse til drap på praktisk talt alle arter i Norge, er uforståelig. Det er kanskje ikke høflig å bruke ordet «tullinger» om slike mennesker, men når truede og fredede arter får jaktes på, kommer jeg faktisk ikke på noen bedre betegnelse. At Norges jeger- og fiskerforbund mangler troverdighet er ingen overraskelse, men at Miljødirektoratets folk er like sjuke i hodet, hadde kanskje de færreste av oss ventet. At de ikke klarer å legge sammen to og to og få fire, er mildt sagt betenkelig.
Norges jeger- og fiskerforbund skylder på forvaltning, at de rett og slett er nødt til å skyte dyr og fugler fordi det er til dyrenes og fuglenes eget beste. Det er selvfølgelig tullball. Bare spør dyrene eller fuglene. De er like glade i livet de, som oss. Sannheten er at naturen har klart å forvalte seg selv lenge før vi krabbet ut av hulene. De såkalte forvalterne peker på at rødreven skaper problemer for skogsfugl, hare og rådyr siden flere egg, kyllinger og kalver blir tatt av reven. Men det er nå engang slik, at ulv har spist rein og elg siden tidenes morgen, bjørn har tatt rein og elg, gaupe har tatt småvilt og jerv har tatt alt fra mus til åtsel. Naturen er spesialist i å forvalte seg selv, mens lystmorderne i jegerklubbene er opptatt av sin såkalte forvaltning av ganske andre årsaker. De vil ha færre ulv fordi de vil ha elgen for seg selv. De vil ha færre gauper, slik at de kan jakte fugl og hare selv. De vil ha færre jerv, slik at de kan få flere rein å jakte på selv. Ren, skjær egoisme og uforstand.
Totalt ble det rapportert om 530.000 drepte fugler og dyr fra norsk fauna siste jaktår. Det drepes langt flere som ikke blir rapportert og derfor ikke telles i statistikken til SSB. La oss kalle en spade for en spade og ikke et redskap for forflytning av porøs masse: Vi forvalter ikke naturen i Norge. Vi utrydder den.
