Det er mulig noen nede i rådhuset får kaffen i halsen ved denne overskriften, men det får stå sin prøve. Påstanden har sin bakgrunn fra 1800-tallet, da de fleste bygårder var utstyrt med utedo i bakgården og Renholdsverket ble opprettet for å rydde opp. De skulle blande menneskemøkk med torvstrø for å lage gjødsel til landbruket, solgt som «pudrett.»
For å bli kvitt avfallet, kjøpte kommunen gårdene Østre og Vestre Sørum på Lillestrøm i 1898. Oslo ville ikke ha dritten på egen grunn, og det hjalp ikke at Helserådet i Skedsmo sa nei. Tusenvis av tonn med nye «forsyninger» rullet med tog forbi Åråsen og inn på et sidespor som førte til pudrettanlegget. Etter hvert som flere fikk vannklosett i Oslo, sank behovet og Oslo solgte eiendommen til Lillestrøm i 1947, men med retten til fortsatt å tømme møkka si der. På 1960-tallet hadde bøndene fått bedre alternativer og i 1964 tok det omsider slutt. Så kan vi lure på hvor mye av dette som rant ut i Øyeren, for eksempel ved store nedbørsmengder, og videre med Glomma ut i Oslofjorden hvor det bidro til algevekst og forurensing?
Denne historien kan virke morsom sett med dagens øyne, men faktum er at Oslo kommune i 2026 ikke er mye bedre enn Oslo kommune var i 1898. Fortsatt skal byen kvitte seg med dritten sin hos naboene, og her sikter jeg naturligvis til utvidelsen av det såkalte jordvaskeanlegget på Bondkall gård, hundre meter fra markagrensen. Saken er nemlig den at på Bondkall, på kommunegrensa til Nittedal, har NOAH et deponi for 300.000 tonn forurenset masse, masse fra hele Østlands-området i tillegg til Oslo-området. Hvert 8. minutt i åpningstiden til anlegget kommer trailere eller lastebiler dundrende langs Trondheimsveien, 90 tilsammen hver dag. Fordi en slik lastebil utgjør det samme som tre personbiler i lengde, tilsvarer det 270 personbiler hver dag, og fordi en lastebil støymessig tilsvarer sju personbiler, blir det 630 personbiler hver dag, hva støy angår. Trondheimsveien blir aldri en bygate, hvis du trodde det. Alt arbeidet som er gjort gjennom årene for å begrense trafikken her, er mer eller mindre bortkastet. Og hvis noen politikere i byen fortsatt tror det, foreslår jeg at dere leverer inn nøkkelkortet til rådhuset og heller setter dere langs Trondheimsveien for å skrive bilnumre.
Det skulle vise seg å bare bli begynnelsen. Nå har NOAH søkt om å utvide driften som det så vakkert formuleres, fra 300.000 tonn til 500.000 tonn. Hvert år. Med andre ord, nesten en dobling. Og som om ikke det var nok, søkes det om utvidet driftstid. Fra å kjøre én trailer eller lastebil hvert 8. minutt, regnes det med å øke til én trailer eller lastebil hvert 3. minutt. Åpningstiden er fra klokken 7.00 om morgenen til 22.00 om kvelden. Bor du langs Trondheimsveien kan det virke som om du nå bare har to muligheter: Enten kjøpe hørselvern, eller selge leiligheten. Illustrasjonen til denne Onsdagspihlsen kan virke en tanke overdrevet ved første øyekast, men det er den altså ikke.
Det hører med til historien at Oslo kommune, i motsetning til bydel Grorud, stilte seg positive til et jordvaskeanlegg på Bondkall, men samtidig var kommunen bekymret for den store økningen av tungtrafikk langs Riksvei 4. Men ærlig talt, det går ikke an å være positiv til at 500.000 tonn byggavfall fraktes langs Trondheimsveien og samtidig være bekymret over at trafikken øker? Hallo? Har Bymiljøetaten blitt helt schizofren, eller hva? Enten må de protestere mot trafikkøkningen, eller så får de ønske den velkommen med åpne armer.
Dette er imidlertid bare begynnelsen på fadesen, for jordvaskeanlegget er ikke et jordvaskeanlegg. Det er bare noe de kaller det. De pynter bruden, og kommunen går fem på. Det er i virkeligheten et anlegg som tar imot overskuddsmasser fra bygge- og anleggsprosjekter med forurensningsnivåer opp til grensen for farlig avfall. Meg bekjent sluttet vi å bygge jordhytter i dette landet for hundrevis av år siden, så «byggavfallsvasking» er et riktigere begrep. Dessverre har ikke det uttrykket samme evne til å narre politikere og saksbehandlere, så derfor kalles det jordvaskeanlegg i et åpenbart vellykket forsøk på å sukre pillen.
Etter at byggavfallet er vasket og sortert, skal det selges som pukk, mens alt som ikke kan selges videre, skal fraktes til Hakadal. Det er rundt 20 % av massene, men søknaden omhandler 150.000 tonn. Hvert år. Hvilket bringer tankene hen til Hagantunnelen, som visstnok skal være en av Europas ti farligste tunneler. Inn her skal det altså pumpes dobbelt så mange trailere som i dag, så jeg foreslår at alle som har livet kjært, dropper å kjøre tunnelen og heller tar veien om Slattum. Her ser vi nok et eksempel på at private aktører stikker av med fortjenesten, mens samfunnet blir sittende igjen med regninga. Hvorfor skal vi finne oss i det? Bør ikke NOAH i det minste betale grunnrenteskatt for bruken av våre felles områder?
Og ikke bare at Hakadal skal motta disse massene, Varingskollen skal også bli et avfallsdeponi, finurlig kamuflert som en tredje slalåmbakke. Idrettslaget fikk en million kroner i støtte eller bestikkelse, jeg er usikker på hva, så de holder klokelig kjeft, men det må være andre som kan protestere mot at området stenges for tur- og friluftsliv så lenge utfyllingen pågår? Det blir visstnok i åtte år eller så lenge det er trengs for å få kjørt på den massen som er «nødvendig». Jeg blir ikke overrasket om tidsgrensen blir overtrådt betydelig. Dessuten lurer jeg på om geologer eller sedimentologer har fått lov til å kikke på området i Hakadal, for det ligger under den marine grense og inneholder per definisjon kvikkleire. Vi vet at kvikkleireskred i stadig større grad, 9 av 10 tilfeller faktisk, utløses av menneskelig aktivitet, som bygging og/eller påføring av masse, det vil si vekt, i terrenget. Slike skred kan like gjerne gå på flatmark. Hvor ligger vippepunktet for Hakadal, mon tro?
Vaskingen av forurenset byggavfall støver ganske mye, og ofte kan du se støvskyen stå hundrevis av meter opp i lufta, og drive inn over marka eller boligbebyggelsen, alt avhengig av vindretningen. Det er ikke langt til Ospelia, Tokerud, Vestli eller Skytta. Hvis byggavfallet er giftig, er det vel grunn til å tro at støvet er det også? Hvorfor skal folk måtte finne seg i den slags forurensing? Er det liksom ikke nok at anlegget tidvis pågår døgnet rundt slik folk på Gamle Gjelleråsen, Holum Skog og Skillebekk forteller om, med all støy det produserer? Eller kanskje det er slik at de ikke har lært klokka ennå, de som jobber hos NOAH?
Men det stopper ikke der heller, for NOAH søker også om utslipp til Tokerudbekken dersom de får driftsproblemer eller det skulle oppstå en tjueårsflom. Og tjueårsflom kommer det garantert til å bli, for det eneste vi vet om været, er at det blir villere og våtere. Tjueårsflommene kommer til å bli hyppige som femårsflommer tipper jeg, og da slippes tungmetallene ut i Tokerudbekken, skylles videre til Alnaelva og med tiden når de Oslofjorden, slik at alle som betaler skatt til byen kan betale for å rense Oslofjorden som vi har tenkt å la NOAH forurense helt gratis. NOAHs bidrag vil altså være å slippe tungmetaller og miljøforurensende stoffer som PAH, PCB og TBT ut i bekken og videre nedover. Avrenning vil også skje i Hakadal, der forurensingen tar samme vei til Oslofjorden som den gjorde fra det før nevnte pudrettanlegget. Det er mulig det er meg det er noe galt med, men jeg synes altså at dette er en dårlig idé.
Så egentlig lurer jeg på om noen vet hva de gjør? Bortsett fra de som dytter kostnadene over på samfunnet og selv stikker av med premiepotten, naturligvis?
