De av dere med god hukommelse vil kanskje huske Onsdagspihlsen 15. februar 2017. Den hadde tittelen «Legg dritten til Groruddalen» og tok utgangspunkt i intervjuer jeg har gjort med profilerte politikere både i Bystyret og på Stortinget. Noen av dem spurte jeg: «Hva kommer det av at all dritten blir lagt til Groruddalen?» Jeg formulerte meg ikke så direkte, men det var slik spørsmålet var å forstå. Svaret jeg fikk overrasket meg egentlig ikke: «Det er fordi dere aldri lager noe bråk.»
«Det er trygt å legge dritten til Groruddalen, for dere tar ikke igjen. Dere finner dere i det. Et sted må det ligge, sier dere, og biter tenna sammen. Men på vestkanten? Der kan ikke en bystyrepolitiker nyse uten at minst seksti advokater med møterett for Høyesterett sender rekommanderte brev inneholdende dårlig skjulte trusler og krav om erstatning og hint om at de kan hver eneste krinkel og krok av lovverket bedre enn kommunen. Da kryper det fram flisespikkere fra hver eneste stein og stubbe. Du vil ikke tro hvor mange flisespikkere det finnes på vestkanten og hvor gode de er til å spikke fliser. Det blir et helvetes bråk å legge dritt på vestkanten, så da velger vi minste motstands vei. Vi velger Groruddalen.»
I 2017 handlet det om at Statens vegvesen ville anlegge en motorvei med ti kjørefelter gjennom Smalvollen og rett i fleisen på Tveita, og det ble jo riktig mye bråk av det og bystyrepolitikerne skrinla planene på et folkemøte uten at Statens vegvesen rakk å protestere. Etter det ville det være naturlig å tenke at noen på rådhuset har tatt tegninga og ikke ville legge mer dritt til Groruddalen enn det vi allerede er blitt forsynt med. I politikk er seks år en hel evighet og ingen husker lenger hva som skjedde før kommunevalget for en måned siden, men at «Legg dritten til Groruddalen» bør være en fast spalte i avisen, hadde jeg aldri trodd.
Imidlertid har vi velgere bedre hukommelse, og noen av oss husker alt pratet om at Trondheimsveien bør utvikles til en bygate der Statens vegvesen på sin side vil at veien skal bli et effektivt, miljøvennlig og fremtidsrettet transportsystem og kommunen på sin side at byen skal bli grønnere, varmere og mer skapende. Selv om Statens vegvesen mener det bør bli bedre bomiljø langs Trondheimsveien, mener de også at Fossumdiagonalen må bygges før veien kan bli en bygate, men det finnes verken politisk vilje eller penger til formålet. Det nytter heller ikke å flytte næringstransporten, det vil si problemet, over på noen andre. Så der står vi. Alle vil ha noe gjort, men ingen vil gjøre noe.
Det vil si, Bystyret har i sitt vedtak i sak 288/21 bedt byrådet ta initiativ overfor Statens vegvesen om snarlig å gjennomføre et prøveprosjekt med tilhørende automatisk fartskontroll der målet er en permanent fartsreduksjon for å redusere støy- og forurensingsbelastningen for beboerne langs veien. Dosent i landskapsarkitektur Kathrine Omnia Strøm ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet konkluderer med at det finnes ingen gode grunner til ikke å bygge en bygate nå. Merverdiene er bedre luftkvalitet, mindre støy, bedre bomiljø, bedre nabolag og frigjort areal, så hva nøler vi etter?
Så er det pengene, da. Vi har jo penger. Oslopakke tre støvsuger bilistene i Groruddalen for alt vi måtte ha i lomma, men pengene går til vestkanten. Til E18 og Fornebubanen. Det er bare å kjøre en tur til Sandvika, så kan du underveis se hvor pengene går og hvor gigantisk byggeprosjektet er. Fornebubanen er den største T-baneutbyggingen i hovedstadsområdet på mange tiår, den skal gå fra Majorstua via Skøyen, Vækerø, Lysaker og ut til Fornebu.
Stasjonene ligger på dyp helt ned til 43 meter, så det sier seg selv at det blir lange tunneler, og der vi bygger tunneler i fjellet, må nødvendigvis noe av fjellet ut. Dette «noe» kalles overskuddsmasse på tunnelbanebyggespråket og defineres som næringsavfall, og ett sted må denne overskuddsmassen flyttes til. Vi kunne naturligvis tenke oss at det finnes et område ute på Fornebu som er egnet, eller et sted i Bærum, som tross alt får mest nytte av Fornebubanen og bompengene våre, men nei da. De kan ikke ha slik dritt liggende i så fasjonable strøk. Men et sted må jo dritten ligge, så derfor har de funnet ut at den skal legges i Groruddalen! Nærmere bestemt, på Bånkall gård hvor Franzefoss produserer pukk og grus blant annet basert på innkjørt stein fra lokale prosjekter. Det er naturligvis ikke småtterier vi snakker om, beboere har gjennomført egne trafikktellinger og funnet ut at rundt fire hundre lastetrailere med stein kjører til eller fra Bånkall daglig. Det blir omtrent seks tusen tonn stein hver dag. Fulle biler opp, og tomme ned igjen.
Steinmassene fra Fornebubanen blir ikke fraktet hvor som helst, nei, de blir kjørt langs Trondheimsveien, gjennom hele Groruddalen og like opp til bygrensa på Gjelleråsen. Og som om ikke dette er nok, har Franzefoss bruk søkt om å få lov til å doble mengden for mottak av asfalt og betong, fra 50.000 tonn til 100.000 tonn. Ikke vet jeg hvor mange flere lastebiler vi skal få i Groruddalen da, men vi trenger ikke en eneste av dem. Også denne dritten skal fraktes langs Trondheimsveien gjennom Groruddalen, men det er ikke det verste. Det verste er at Franzefoss søker om å mellomlagre denne dritten. Det betyr at den skal kjøres ut igjen etter fire til åtte uker, og da kjører lastebilene tomme inn og fulle ut. Støynivået beveger seg fort mot 100 desibel langs veien, så var det ikke pyton å være fotgjenger eller syklist før, så blir det i hvert fall det nå.
Ikke ett eneste dokument ligger åpent på Statsforvalterens nettsted, du må bestille dokumentene gjennom e-innsyn og det kan ta fra én til fem dager å få svar. Og du må søke om å få se hvert enkelt dokument, du får ikke hele bunken på én gang. Jeg vet ikke om det betyr at jeg får tilgang til papirene eller hva, men det betyr i hvert fall at når dritten skal legges til Groruddalen skal det åpenbart gjøres med minst mulig transparens og størst mulig hemmelighold.
Så hva blir det da igjen av Trondheimsveien som bygate? Bare en dårlig vits og høyst sannsynligvis ingenting. Tomme ord og fett flesk. Her er nok et tilfelle av politikere som har kastet blår i øynene på velgerne mens de med pengene og den reelle makta tar seg til rette der de selv bor på Stabekk og Bærums verk og ler hele veien til banken.
