De av dere som har fulgt Onsdagspihlsen siden begynnelsen for fem år siden har fått med dere noen kronikker om mitt forhold til katter, og noen om mitt forhold til fuglene i plommetreet. I dag skal det handle om dyrenes språk. Om kattespråk. Om hønsespråk og om froskespråk. Reven har fått plass i overskriften fordi den gjør deg mer nysgjerrig på teksten enn om det hadde stått «grisen.» Derfor er det bilde av en gris, for hva kan den ha med reven å gjøre? La meg begynne med frosken.
Froskene har det nemlig mye enklere enn oss mennesker. En norsk frosk og en fransk frosk høres temmelig like ut og kan sannsynligvis snakke sammen. De trenger ikke bekymre seg for økt internasjonalisering og konsernspråk. De trenger ikke ta stilling til EØS-regler eller direktiver. Problemet oppstår når vi mennesker skal forsøke å gjengi hva froskene sier, da ender det i en fullstendig babylonsk forvirring. Ordbøkene er fulle av alskens dyrelåter, selv om det kan ta litt tid å finne fram til dem. Så mens den norske frosken sier kvakk, sier den britiske croack, den franske coa,den italiensk gra, den israelske sier kua og den tyrkiske guwak. Og, som vi alle vet, du skal kysse atskillige frosker for å finne en prins.
Enklere er det med katten. Den norske sier mjau, den islandske sier mjá, den britiske sier meow, den danske sier mjav, den portugisiske, spanske, sveitsiske, tyske, tsjekkiske, bulgarske, greske og østerrikske sier alle miau. Det blir ikke vanskeligere før du kommer til land som Nigeria der den sier owu, Korea der den sier yaung eller Japan der den sier mya-mya.
Muligens er det fint og spennende å være den eneste hanen i kurven, men det er slett ikke sikkert at den blir forstått. Norske haner sier kykkelikly, islandske sier gaggalgó, britiske sier cock-a-doodle-doo og den fiske sier kjekoo. Så lenge du skal snakke med en hane i Nordeuropa går det følgelig forholdsvis greit, men problemene begynner når du nærmer deg Middelhavslandene. Portugisiske haner sier cocrico, spanske haner sier quiquiriqui, italienske sier chichirichimens greske sier koukkouroukou. Noen ordentlige tungeknekkere der, altså. Og hvis du fikk lyst til å snakke med en østeuropeisk hane, så sier den bulgarske kuku-ri-gu-u.
Den tidligere venstrelederen og statsråden, nåværende fylkesmann i Hordaland Lars Sponheim, uttalte en gang at hver mann burde ha sin høne. Her på gråberget ville det være en smal sak, for alle vet at hønene sier klukk-klukk. Litt verre blir det det når du skal snakke med en islandsk høre, for hun sier gutl. Og mens den britiske sier cluck-cluck, sier den østerrikske gagaga, den portugisiske sier cá-cá, den franske glou-glou og den italienske cocode. Og hvis du igjen skulle få lyst til å snakke med østeuropeiske høner, så sier den tyrkiske git-git-gidak og den bulgarske ko-ko-ko. Jeg beklager, men jeg kan i beste fall bare gjette på hva den bulgarske gjøken måtte si når det er høna som sier ko-ko. Klukk-klukk, kanskje?
Anden er muligens i slekt med høns hvis vi går langt nok tilbake i stamtreet, men språklig sett er det ikke mye som tyder på det. En norsk and sier gakk, mens en dansk sier rap. Til gjengjeld blir det verre jo lenger unna Norge du kommer. I Russland sier anden ga-ga, i Bulgaria pa-pa og i Tyrkia vak-vak. Og for de som ikke vet det, så heter Donald Duck Kalle Anka på svensk, Anders And på dansk, Aku Ankka på finsk og Paperino på Italiensk. Og når vi først snakker om ender bør vi kanskje nevne trillingene Ole, Dole og Doffen. De heter Knatte, Fnatte og Tjatte på svensk, Rip, Rap og Rup på dansk, Tupu, Hupu og Lupu på finsk, Huey, Dewey og Louie på engelsk, Tick, Trick og Track på tysk, Loulou, Riri og Fifi på fransk, Qui, Quo, Qua på italiensk og Huguinho, Zezinho og Luisinho på portugisisk. Min favoritt i den disneyske fantasiverden er forøvrig Petter Smart, som heter Uppfinnar-Jocke på svensk, Georg Gearløs på dansk, Pelle Peloton på finsk, Daniel Düsentrieb på tysk og Professor Pardal på portugisisk. Dessuten heter Langbein Fedtmule på dansk, det er ikke dårlig det heller.
Hester har vi alle et forhold til, om ikke annet så i hvert fall apostlenes hester. Her hjemme sier den pro, mens den på Island sier kyrr, i Irland neigh amh-amh, i Danmark prr, i Finland ii-ha-haa, i Russland igo-igo, i Bulgaria i-i-iog i Israel hi-hi. Det er med andre ord ikke bare-bare å vrinske. Jeg har dessuten sett en hest snakke med en elg, men jeg hørte ikke hvordan de ordla seg. Kanskje like greit.
Kuene er vi i det store og hele enige om hva sier. De sier mø på norsk, mu påsvensk, moo på engelsk, muh på dansk, nederlandsk, tysk og østerriksk, muu på spansk, mö på tyrkisk og muum på portugisisk. Muligens er det fordi kuer snakker et slags dyrenes esperanto.
Vi kan ikke hoppe bukk over sauen. Jeg skulle tro det var like enkelt å bli enige om hva sauen sier ettersom den er et all right dyr. Det norske bæburde ikke være til å misforstå, men det er det. Du trenger ikke dra lenger enn til Danmark for å oppdage at sauen sier mæh. I England sier den baa, i Spania me-me, i Russland bee, i Nederland béé, i Tyskland bäh og i Bulgaria be-e-e.
Om svinepelser, kjælegriser og sparegriser sier det samme vet jeg ikke, men gamle griser skal jo også være mennesker, sies det. I Norge sier de nøff, akkurat som i Sverige – men svenske griser grynter med svensk ö. På Island sier griene uff, på Færøyene rini, i Finland reh-reh, i Russland hrju, i England oink, i Danmark øf, i Tsjekkia chro, i Frankrike groin, i Spania onk-onk, i Italia gru og i Israel uf-uf. Av årsaker jeg ikke vet sier grisen grrr i Belgia, omtrent det samme som et passe vilt rovdyr her hjemme. Og muligens er det fordi Tyrkia er et muslimsk land at det ikke finnes en autorisert tyrkisk gryntelyd.
Helt til slutt må vi en tur innom insektsverdenen, særlig nå som de gule- og svartstripete har større lyst på selskap enn de har hatt tidligere på sommeren. Jeg mener naturligvis vepsen. Den heter wasp på engelsk, Wespe på tysk, varp på islandsk, hveps på dansk og vespa på italiensk. Og på svensk: geting.
Forresten, hva sier reven egentlig? Jo: Joff-tchoff-tchoffo-tchoffo-tchoff.
