Alnaelvas venner runder 20 år i år. Foreningen så dagens lys 13. juni 2002, og utover året vil du kunne lese om vennene og hva de gjør, og du kan bli med på ett eller flere jubileumsarrangement. I anledning jubileet har arkeologen dukket ned på harddisken og funnet sitt første innlegg om Alna, holdt for bydelsutvalget i bydel Helsfyr/Sinsen 24. april 1997. Og herfra siterer jeg meg selv:
Det er ikke til å stikke under stol, at da jeg hørte om Alna Miljøpark første gang, sa at «det er for godt til å være sant!» Endelig har det kommet noen med visjoner, noen med meninger om hva de vil med byen, og hvilken retning de ønsker utviklingen skal ta.Endelig er det kommet noen som er villige til å sette byens innbyggere som mennesker i sentrum.
Alna Miljøpark er viktig. Den er kanskje det viktigste som har skjedd i moderne tid. For bydelen står i dag ved en skillevei. Det valget som nå blir tatt, vil være så avgjørende for bydelen, at det ikke kan bli noen vei tilbake. Den avgjørelsen som tas, vil dømme dagens politikere for all framtid. Den vil også dømme vår samtid, fordi valget vil vise hvilke verdier vi satte høyest på slutten av det andre årtusen.
La meg invitere dere alle inn i en tidsmaskin. Tenk dere at denne bygningen akkurat nå er omgitt av et beskyttende magnetfelt, og blir ført 25 år fram i tid. Til år 24. april 2022. Science fiction? Tidsmaskinen er kanskje det, men ikke år 2022. Det kommer om 25 år, uansett. Vi begynner i fremtid B. B for byutvidelse. La oss forsiktig titte ut av vinduene. Men husk, ikke gjør noe som kan endre tiden.
Ved en enkel seremoni ble det siste stykket av Alnaelva lagt i rør i dag. Det siste stykket åpent, rennende vann, om enn så forurenset, i hele Oslo Øst. Alna butikksenters siste utvidelse har ikke gått upåaktet hen i miljøvernkretser – demonstrasjonene som har funnet sted kan minne om kampen i Altavassdraget for mer enn femti år siden. Selv utenlandske miljøvernorganisasjoner har engasjert seg i saken, og CNN har dekket opptøyene jevnlig. Imidlertid lar utviklingen seg ikke stoppe, bydelens rolle som kommunikasjonsknutepunkt og handelssenter har stor betydning for hovedstaden.
Denne utviklingen tok fatt i for 25 år siden, da alle planer om en omfattende miljøpark ble skrinlagt, en gang for alle. Det begynte med Gardermobanen, og debatten om tunnell under Gamlebyen. Vi kan synes det er opplagt i dag at Gamlebytunnellen var ikke noe annet enn en utopi, men i 1997 var temaet brennhett politisk. At denne saken senere førte til splittelsen av Arbeiderpartiet kunne ingen forutse, aller minst daværende statsminister Thorbjørn Jagland.
Neste byggetrinn ble Bryn terminal, her nådde investeringene den svimlende sum av 4 milliarder, riktignok i 1999-kroner, men det var en sprekk på 75 %. Det blir sagt at alle veier fører til Bryn Terminal. Terminalen er viktig for jernbanetrafikken, her møtes hovedbanen, Gardermobanen og Østfoldbanen. Kravet om parkeringsmuligheter og bedre tilførselsveier kom snart fra mange grupper, ikke bare de reisende. På Helsfyr ble det bygget om lag 25 000 kvadratmetre kontorer, og på Brynseng nesten 65 000. Disse områdene fikk 7000 arbeidsplasser, noe som fremkalte behovet for det første planfrie krysset på Helsfyr, som i dag bygges om for tredje gang.
Den gamle Grenseveien blir samtidig bygget om til 6-felts vei, med direkte avkjørnger til E6 og E18. Nettopp i disse dager skal bydelsutvalget ta opp saken om igjenfyllingen av Østensjøvannet, en sak det ventes mye debatt rundt. Ikke minst fordi Greenpeace har engasjert seg i saken, med sitt internasjonale kontaktnett. Erfaringene med grunnfjellet under nordre Puttjern har gjort at ingen ønsker å legge den nye Skulleruddiagonalen under Østensjøvannet.
Næringslivet har spist seg videre nordover, og de tidligere boligområdene på Ulven, Teisen og Fjellhus er erstattet med IT-park Øst, en konkurrent til den aldrende IT-parken på Fornebo. Der Teisen skole lå, som for øvrig ville fyllt 100 år i fjor, ligger hovedkvarteret til konsulentgiganten «Virtuelle virksomheter». Og for alle som har lyst til å se de gamle bygningene på Bryn jernbanestasjon, kan jeg fortelle at, etter femten år med tautrekking, har byen bestemt de skal ut fra magasinene de har vært lagret i, og gjenreises på Bygdøy folkemuseum.
Tidsmaskinen beveger oss over i et parellellt univers, det er fortsatt 24. april 2022, men i et univers hvor Alna Miljøpark ble realisert. Til framtid A. A for Alna Miljøpark.
Alna Miljøpark feirer sitt 20 års jubileum, med en rekke arrangementer, iscenesatt av lokale velforeninger, musikkorps, skoler, idrettsforeninger, menigheter, natur- og miljøvernorganisasjoner, pensjonistforeninger og ungdomsklubber, samt politiske partier. Oppslutningen har vært fantastisk, til sammen har over 250 000 mennesker deltatt i eller besøkt en eller flere tilstelninger. I Bryn stasjonsby har NSB arrangert «Good Old Days», med damptog fra Norsk Jernbaneklubb, karjolturer til Nordre Skøyen hovedgård, og kostymeball på Bryn torg. Den største attraksjonen var likevel pensjonistbrødrene Dal som ledet en ekspedisjon oppover Alna med sin kjente kano «Elvegris». Ekspedisjonen telte til sammen 100 kanoer og kajakker med mer enn 300 deltagere, og ble avsluttet på Breivoll med en stor grillfest. Det tiende Norgesmesterskap i elvesvømming ble avviklet under stor jubel, og kongepokalen utdelt av lederen i Norges Stup- og svømmeforbund, Irene Dalby. Kong Haakon 8. var dessverre på utenlandsbesøk og kunne ikke være til stede.
Miljøparken er en selvfølge i dag, men var ikke det i 1997, da et modig bydelsutvalg bestemte at parken skulle anlegges. Presset på grøntområdene i byen var enormt, og sterke krefter hevdet prosjektet ville bli en klamp om foten for næringslivet, og at bedrifter og arbeidsplasser ville rømme bydelen. De visjonære i bydelsutvalget hevdet at næringslivet er tilpasningsdyktig, og vil finne livsvilkår uansett. Dette fikk de helt rett i. Ikke bare fordi næringslivet viste seg å være mer tilpasningsdyktig enn selv de største optimister trodde, men fordi den teknologiske utviklingen ved årtusenskiftet gikk uendelig mye raskere enn noen hadde spådd. ISDN endret transportbehovet i befolkningen dramatisk. Markedsøkonomene i Telenor håpet at telependling ville redusere arbeidsreiser med 20 %, men teknologien ble så brukervennlig og populær at 40 % ble nådd allerede i år 2015. Nettverksdatamaskinenes grensesnitt ble den andre, store datarevolusjonen. Bildetelefoni eksploderte like etter årtusenskiftet, og gjorde reiser med tog og fly mindre attraktive og nødvendige. Forretingsreiser og oppfølging av regionale salgskorps kunne foretas i cyberspace. Internett forandret innkjøpsmønstre og butikkstrukturen på en måte ingen hadde forutsett, og som gjorde geografisk lokalisering uten betydning. At Gardermoen ikke har fått den økonomiske utvikling som ble spådd på midten av 90-tallet, skyldes delvis den teknologiske utviklingen, og delvis at utslipp av drivhusgasser har gjort flyreiser kostbare.
Det virker opplagt når vi ser tilbake på det i dag, men på slutten av årtusenet var det fortsatt de teknokratiske krefene som dominerte. De nye tankene hadde bare nådd fram blant de færreste. At bydel Helsfyr/Sinsen som den het den gang, besluttet å anlegge Alna Miljøpark, var sannsynligvis det første skrittet på vei mot vårt individorienterte samfunn, hvor menneskenes velvære og miljø settes i sentrum. Det kan være vanskelig i dag, 25 år senere, å fatte hvor visjonære og fremsynte de var, men vi kan bare være takknemlig for at noen forsto at de befant seg ved en skillevei. Og at de skjønte i hvilken retning de skulle gå, og så hvilke muligheter som lå foran dem. Det fantastiske var, at vedtaket i bydel Helfsyr/Sinsen ble starten på et engasjement og en bølge som ikke lot seg stoppe, og som fortsatt ruller gjennom hovedstaden.
Vi er tilbake i 1997. Jeg tror ikke noen av de scenarioer jeg har beskrevet er umulige. Om det kan gå så ille? Om dette bare er pessimistiske spådommer fra en romantiker? Tja, se på Brynseng, som i dag har omtrent 1 fastboende igjen. Se på bolligområdet Toppen, som ligger under seks felter asfalt.
Kjære bydelsutvalg. Dere må ikke tvile på at ønsket om en Alna Miljøpark er sterk blant beboerne. Dere må ikke tvile på, ikke ett sekund, at mennesker i Oslo også i fremtiden vil ha behov og ønsker om å kunne sykle, trille barnevogner, hoppe paradis, spille fotball, bade, svømme, leke sisten, dra på piknik, gå kveldsturer, gå på rulleskøyter, kjøre skateboard, lufte hunder, høre fuglesang, fiske, plukke blomster.
Hvis Agenda 21 skal bli virkelighet, og Norge holde sin del av den avtalen Gro Harlem Brundtland underskrev i Rio-konferansen i 1992, vil det kreve mot, visjoner og vilje til å gå nye veier. Og hvis ikke Norge holder avtalen, hvilket land skal vi da forvente at gjøre det?