Jeg vet ikke om du har lagt merke til det, men tiden går. Det ene året er det 2020, og plutselig har det blitt 2026. Sånn helt uten videre, liksom. I 2020 flyttet barnehagen ut av Teisen gård, og i de seks årene som har gått siden den gang, har gården stått til forfall. De eneste som bryr seg om den, er innbyggerne på Teisen, mens de som bestemmer, eier gården og har pengene, ser ut til å gi blaffen.
Bydel Alna hadde ingen planer etter at barna pakket sekkene sine og gikk, og nå som det blir bydelsreform er det mange brikker som skal på plass og mange stillinger som skal byttes om på og folk som hadde ansvar skal ikke ha det lenger og de som ikke hadde ansvar vil kanskje få det, uten at de vet hva de skal gjøre med ansvaret, så det kommer til å gå minst fire år før noen i de nye bydelene skjønner noe av de nye bydelene.
Oslobygg, Oslo kommunes eiendomsforetak, skal visstnok være en av landets største byggherrer og eiendomsforvaltere. I følge sin egen nettside tar de vare på og utvikler kommunens eiendommer på en bærekraftig måte tilpasset innbyggernes behov. I løpet av seks år har altså en av landets største eiendomsforvaltere ikke klart å gjøre annet med Teisen gård enn å la den råtne på rot, til tross for at innbyggerne klart og tydelig har meldt fra om sine behov gjentatte ganger. Både direkte til politikere og i denne og andre aviser, men Oslobygg har tydeligvis ikke klart å få det med seg.
Men alvorlig snakket, det kan ikke ha kommet som noen overraskelse at barnehagen flyttet ut, ettersom det var planlagt i flere år. Oslobygg kunne begynne planleggingen sin allerede i 2018, men likevel sier de at de har jobbet med å finne nye leietakere etter at den kommunale barnehagen forsvant ut dørene i 2020, men har altså ennå ikke funnet nye leietakere. Alvorlig snakket. Hvis ikke en av landets største eiendomsforvaltere klarer å finne leietakere i løpet av åtte år, så lurer jeg jo på hva de driver med, der inne i Oslobygg. Henger de bare rundt kaffetrakteren, spiller de kabal og venter på neste lønnsutbetaling, eller hva?
Seniorrådgiver kommunikasjon i Oslobygg, Marte Svenneby, forsikret til avisen Vårt Oslo i 2023 at de har faste rutiner med å vedlikeholde Teisen gård. «Bygget blir holdt varmt og ivaretatt, men jeg skjønner at det kan se annerledes ut fra utsiden», sa hun. Ja, Svenneby, jeg kan garantere deg at det ser annerledes ut fra utsiden, særlig da dere måtte spikre lemmer for vinduene etter at husokkupanter tok seg inn og etablerte seg med mat, TV og PlayStation, og ingen skal fortelle meg at alt er fryd og gammen innendørs etter seks år uten vedlikehold. Men hvordan synes du selv at det går, seniorrådgiver Marte Svenneby?
Og så går det ikke an å snakke om Teisen gård uten å komme innom den lovotten som heter Riksantikvaren og som altså fredet gården 8. februar 1967, men som ser ut til å synes det er kjedelig å følge opp bygninger og steder de har fredet. Kanskje Teisen gård ikke er fjong nok for Riksantikvaren? Kanskje kulturminnet ikke er fint nok? I det siste har vi jo lest en hel masse om avfredninger, både av Numedalsbanen og Fetsund Lenser, så det er kanskje en god idé å legge ned Riksantikvaren, når fredning likevel ikke har annen betydning enn å gi noen nede i Schweigaardsgate et varmt sted å spise matpakka?
Joda, gruppen som har jobbet for gården har klart å få oppmerksomhet, med det resultat at det blågrønne byrået i 2025 gledesstrålende kunne fortelle at de ville vurdere å foreslå å bevilge 18,75 millioner kroner til å sette gården i stand igjen. «Teisen gård er karakterisert som Akers fineste empirebygning. Den må vi ta vare på», sa byråd for kultur og næring, Anita Leirvik North (H), men det var for et år siden. Hvordan synes du selv det går, Anita Leirvik North? Synes du at dere får til å ta vare på den fineste empirebygningen i Aker, eller blir det litt så som så? «Nå tar vi et nødvendig skritt i riktig retning for at den flotte gården kan settes i stand igjen. Jeg er glad for at vi ivaretar et viktig kulturminne og at vi forhåpentlig snart kan fylle det med liv til glede for lokalmiljøet, sa finansbyråd Hallstein Bjercke (V), så da synes jeg det er betimelig å spørre om hvor snart snart er, og om det ikke er på tide at gården fylles med liv til glede for lokalmiljøet? Eller hvordan synes du selv at det går, Hallstein Bjercke?
At finansbyråden lobet 18,75 millioner kroner i fjor en gang, betyr ikke at det står det samme beløpet til disposisjon i dag. Inflasjonen har spist opp én million kroner omtrent, så byråden får mindre for pengene sine nå, enn i fjor, og enda mindre neste år. Kanskje planen var å bevilge pengene for å få beboerne til å holde kjeft, og så la pengene bare stå på konto til de har krympet nok til at det ikke blir mulig å gjøre noe for dem, likevel, og så skal det ikke bli penger til ekstrabevilgninger? Kanskje planen hele tiden har vært at gården skal rives, for tomten er jo på gode 2,2 mål, og der blir det minst plass til et punkthus på ti etasjer bare noen rekker å sette fyr på gården først. Kanskje masterplanen er å gradvis bytte ut bebyggelsen på Fjellhus og Teisen? Klosterheimveien 1 planlegges med en viss mann i hælene, og vi har allerede sett forslag for å erstatte bygget der Jokerbutikken holder til med et punkthus på ti etasjer. Dessuten er det flere andre garasjetomter som kan sikkert kan være forlokkende å selge til en utbygger, og det er rart med det – når et område først begynner å krakelere, går det fort mot undergangen. Jeg er så gammel at jeg husker da Brynseng var et område med villaer og eplehager, slik Fjellhus er i dag. Alt som trengs for å ødelegge det, er et politisk flertall i Bystyret som finner ut at vi trenger flere boliger nærmere sentrum.
Følgelig er det betimelig å spørre – hva nå? Hva skal skje med bygningen? Hus trenger folk, ellers går det gjerne som det går. Derfor må det være tillatt å påpeke at området Fjellhus, Teisen og Ulven ikke har en eneste lokal møteplass og at muligheten til å endre på det faktum, ligger ferdig servert. Eldre kan møtes på dagtid, yngre kan samles om ettermiddagen og voksne om kvelden. Vaskeriet kulturhus viste i flere år at behovet for en møteplass er tilstede, men også at det ikke er liv laga å være avhengig av at frivillige må bruke tid og egne penger for å få det til å gå rundt. Det var likevel nok til å få Bydel Alnas miljøpris i 2004.
Det vil være fint om bygget kan brukes til lavterskel-aktiviteter, ulike tilbud i samarbeid mellom bydel og frivillighet. Den gamle togstasjonen på Grorud har blitt en populær kafé, tenk om vi kan fått noe tilsvarende i kombinasjon med galleri/formidling av litteratur og lokalhistorie? Både i gammel bydel og ny bydel mangler det møteplasser i nærområdet.
Derfor ble overskriften på denne Onsdagspihlsen som den ble. Det har vært nok trenering og sendrektighet som det har. Handling taler mer enn ord. Det er ikke alle fagre ord og løfter som lærer oss om historien, det er ruinene.
