I 1975 gikk noen markatravere opp den blåmerkete stien på østsiden av Lutvann. Plutselig begynte kulene å suse rundt ørene på dem, og til alt hell kom de seg i sikkerhet, uskadd. Hva var det som skjedde? En triggerhappy psykiatrisk pasient? Neida, skuddene kom fra en skytebane som lå mellom Hellerudtoppen og Lutvann. Du finner rester av den fortsatt. Banen hadde vært i bruk av Østmarka HV-område siden 1947 men åsen bak anvisergraven var for lav. Skuddene gikk over åsen, over Lutvann og slo ned i den blåmerkete stien. Det var forholdsvis enkelt allerede den gangen å konkludere med at en skytebane har lite i et befolket skogsområde å gjøre, og etter den famøse skandalen ble banen naturlig nok nedlagt.
Likevel planlegges en ny skytebane i Gjelleråsmarka, den minste delen av Oslomarka og dagligskogen for folk på Fjellhammer, Gjelleråsen, Hagan, Holum skog, Lahaugmoen, Skillebekk, Skjetten, Stovner, Tangerud, Tokerud og Vestlitoppen. Slike nærfriluftsområder har stor verdi og skal være et satsingsområde fra nasjonale myndigheter. Dette slås fast i «Stortingsmelding om friluftsliv» fra 2016 og i Miljødirektoratets nærmiljøsatsing fra 2015.
Gjelleråsmarka ligger i Lillestrøm kommune, men skytebanen vil berøre tusenvis av mennesker i Oslo og Groruddalen. I tillegg kommer naturligvis andre turgåere fra kommunene Lillestrøm, Lørenskog, Nittedal og Oslo. Lyden av skuddene vil kunne høres på kilometers avstand, og en skog som gjennombores av skuddsalver hver dag året rundt, er ingen skog noen ønsker å bruke. Men det er akkurat det som er i ferd med å skje. Det er ikke mer enn 1,5 kilometer til boligområdene i Groruddalen. Selv om de planlagte støyvollene rundt skytebanen vil redusere støyen, viser erfaring fra skytebanen i Losby i Østmarka, at lyden av skuddene brer seg langt innover i skogen. Den totale støybelastningen i Gjelleråsmarka er allerede i dag betydelig på grunn av de sterkt trafikkerte veiene som omkranser området, samt helikoptertrafikk til A-hus og flytrafikk til Kjeller. Etablering av skytebane vil føre til ytterligere støybelastning og forringe Gjelleråsmarka som rekreasjonsområde. Oslo kommune har gått imot forslaget, men hva hjelper det når reguleringsområdet ligger utenfor bygrensa? Nittedal vil heller ikke ha den, men hva hjelper det når området ligger utenfor kommunegrensa?
Skytingen foregår i dag på Skjetten skytebane, og der smeller det 20.000 ganger i året, eller 55 skudd daglig. På den nye skytebanen er planen å dra av 800.000 skudd årlig eller 2200 skudd daglig, hvilket er en økning på 40 ganger. Halvparten av skuddene skal fyres av om kvelden. Når en håndfull skudd har vært tilstrekkelig så langt, kan vi undre oss over hvor denne økningen skal komme fra? For noe regionalt behov for denne skytebanen, kan det ikke være. Det er nok likevel bare begynnelsen. Får de først lov til å skyte 800.000 skudd, tar det ikke lange stunden før de søker om 2.000.000, for her skal det sikkert holdes landsstevner og teambuilding og mesterskap og jeg vet ikke hva. Og det kommer de til å få lov til, for Gjelleråsmarka vil på det tidspunktet for lengst være tom for dyr, fugler og folk.
Stortinget var, under behandling av markaloven, tydelig på at de ikke ønsker etablering av nye skytebaner fordi slike anlegg vil være til ulempe for markas øvrige brukere. Det kan imidlertid virke som om det ikke er Stortinget som bestemmer i dette landet, men småkongene.
Likevel, er det skytebane denne planen egentlig dreier seg om, eller kan det ligge en skjult agenda eller to bak forslaget? Vel, det er god grunn til å tenke at den gamle Skedsmo kommune la sin elsk på forslaget fordi det vil frigi dagens skytebanetomt – og hvor mange milliarder kan den selges for? Den ligger ganske sentralt plassert på Skjetten, og en ny boligby vil bety en solid økning i kommunale inntekter. Og når ulempene i hovedsak kan legges på oss i Groruddalen, så det er fort gjort å tåle de skuddsalvene som ikke rammer egne innbyggere. Etter kommunesammenslåingen er det Lillestrøm kommune som har arvet saken, og heller ikke dette kommunestyret ser ut til å ha annet enn penger i tankene. Men det stopper ikke der.
Skytebanen er planlagt å bli stor, kanskje Norges største og fjongeste. Den skal måle 215 ganger 60 meter omgitt av 25-35 meter høye støyvoller. Det blir en 550 meter lang vegg og utgjør en masse på minst 950.000 m3. Denne massen tilsvarer halvparten av raset på Gjerdrum, for å sammenligne med en kjent størrelse. Så mye fyllmasse finnes ikke på Lahaug. Følgelig må den komme fra et annet sted, og hvor skal det være? For å forstå dette, er vi nødt til å se på aksjepostene i det selskapet som heter Prosjektgruppen Lahaug Skytebane AS. Fram til ganske nylig var det to eiere med 50 % hver, Løkke Eiendom AS og Pomtes AS. Løkke eiendom eies av Øyvind Løkke i Oslo. Pomtes AS eies 100 % av Tosim AS som eies 100 % av Tor Erling Simensen på Skedsmokorset. Men nå har Ragn-Sells AS overtatt aksjemajoriteten og da kan vi spørre om hvorfor de har gjort det? Har Ragn-Sells et stort bedriftsskytterlag, kanskje? Nei, ingenting på nettsiden deres tyder på det. Tvert imot, de er hovedsponsor av norsk friidrett. Så hva er grunnen da?
Fyllmassen må nødvendigvis hentes et annet sted, og noe av det som skal brukes, er såkalt inert avfall. Inert avfall er masser som verken er kjemisk eller biologisk reaktive og som heller ikke vil oppløses eller brenne. Det er med andre ord uorganiske masser, for eksempel avfall fra bygg og anlegg som stein og betong. Det kan også være masser inneholder forurensing slik at de ikke kan klassifiseres som rene, men som ligger under grensen for farlig avfall. En lastebil kan frakte fra 8-12 m3, hvilket betyr at rundt 95.000 lastebiler må kjøre fulle inn i området og tomme ut igjen. Var det ikke trafikk på Trondheimsveien før, så vil det i hvert fall bli det nå. Fjerning av slike masser er én av tjenestene Ragn-Sells tjener penger på, og derfor trenger de et sted å kvitte seg av med dem. Støyvollen alene en god grunn til å gå inn i Prosjektgruppen Lahaug Skytebane AS, for da kan Ragn-Sells påvirke prosjektet i den retningen de ønsker.
Ragn-Sells har ansvarlighet som én av sine verdier: «Mange snakker om miljøutfordringer, klimaendringer og knapphet av jomfruelige ressurser. Vi gjør noe med det.» Det er vanskelig å skjønne hvordan Ragn-Sells kan ta vare på jomfruelige verdier ved å dumpe 950.000 m3 avfall der. Med mindre de mener noe helt annet med «vi gjør noe med det».
Området består av barblandingsskog med lauvtrær, inkludert mosebelagt gammel skog med mye død ved. Lokale biologer har funnet interessante arter av sopp og lav, hvorav noen er nye for Norge, flaggermuskoloni av stor størrelse og amfibiepopulasjoner innenfor planområdet. I og nær planområdet finnes det tre dammer med forekomst av småsalamander og buttsnutefrosk. Tre rødlistede fuglearter lever her; taksvale, gulspurv og sanglerke. Det vil ikke forundre noen om det finnes flere biologiske verdier. Planområdet ligger opptil ravinedalen Trærud, som er en regionalt viktig naturtype. Prosjektet kan medføre irreversible endringer av verdifullt ravinelandskap. Allerede i 1995 ble det klart at daværende Skedsmo kommune hadde et problem når det gjaldt laviner. Flere var allerede ødelagt, mens de gjenværende ble truet av oppfylling. Ravinelandskapet er karakteristisk for Romerike og en naturlig del av Lillestrøm kommunes identitet. Ravinene sammenlignes ofte med tropiske regnskoger i sin artsrikdom, noe som gjør de til spesielt viktige å ivareta, sett i sammenheng med at artsmangfoldet på verdensbasis reduseres dramatisk for hvert år som går. Med sitt rike biologiske mangfold kan ravinene gi opplevelser mellom dyr og mennesker rett utenfor stuedøra.
Men kan ikke folk gå tur et annet sted, kan de jo innvende. Klart folk kan det. Men denne skyteglade gjengen kan heller finne seg et mindre sentralt sted å plaffe ned pappskiver.