I disse dager er det startet en kampanje på minsak.no der temaet er behovet for ytterligere fartsdempende tiltak i Teisenveien. Hundrevis av myke trafikanter ferdes langs veien, men trafikken er tett og tung og holder høy fart. Det er umulig å føle seg trygg hvis du ikke sitter i et rullende stålbur. Bekymringen er stor hos foreldre, barnehage og skole, og Teisenveien er åpenbart altfor attraktiv til gjennomkjøring. Kampanjen på minsak.no viser engasjementet blant folk, men sannheten er at Teisenveien har gått for lut og kaldt vann siden 1991. Kommunen har fått utallige innspill og forslag fra beboerne, men har valgt å ignorere dem.
Fram til sommeren 1991 hadde Teisenveien vært stengt for gjennomkjøring med skilt, men den sommeren plukket Politiets miljøvernavdeling ned skiltet, for, som de sa: «Vi klarer ikke å sørge for at bilistene overholder forbudet likevel». Nei vel? Politiet klarte heller ikke å sørge for at fartsgrensen i Teisenveien ble overholdt av bilistene, så da kunne de like gjerne plukke ned det skiltet også og innføre fri fart? Var det faktisk slik at ingen bilister noensinne overholdt skiltingen i byen? Eller hva med andre regler? Bryn skole uttrykte sin bekymring høsten 1991, og da svarte Politiet at de hadde tatt ned skiltene for å stenge veien med bom ut mot Strømsveien. Det hørtes jo fint ut, og alle på Fjellhus og Teisen gledet seg til bommen skulle komme.
Tiden gikk, slik tid har for vane. I 1997 begynte Fjellhus hageby vel og Teisen Park borettslag å mase. Samferdselsetaten til kommunen foretok en ti minutters trafikktelling midt på dagen, og kom til at det ikke var spesielt mye trafikk i området og derfor ikke var behov for å gjøre noe. Som man roper i skogen, får man som kjent det svaret man ønsker.
9. mars 1998 skrev vellet og borettslaget til Samferdselsetaten og etterlyste videre handlinger eller planer. Etaten svarte ikke, så forespørselen ble purret opp to ganger påfølgende høst. Meg bekjent har etaten ennå ikke svart etter 25 år, men de er kanskje opptatt med å spille kabal eller noe?
26. mars 1998 tok vellet og borettslaget saken opp i Helsfyr Sinsen bydelsutvalg, og etter en redegjørelse fra beboerne vedtok bydelsutvalget etter forslag fra Fremskrittspartiet i sak 24/98 enstemmig å stenge Teisenveien med bom ut mot Strømsveien. Saken ble støttet av bydelens tekniske komité i sak 101/98 den 18. juni. Deretter ble forslaget oversendt Oslo kommune hvor den forsvant nedi det samme sorte hullet som Politiets vedtak. Det synes ganske opplagt at Oslo kommune ga blaffen i forvaltningsloven og anstrengte seg til det ytterste for å slippe å måtte gjøre noe.
6 mars 1999 skrev vellet til Politiets miljøvernavdeling og inviterte til et møte mellom Politiet, Bryn skole, teknisk komité og beboerorganisasjonene. Politiet svarte ikke, og etter seks uker ble de purret per telefon. Da svarte de at hvis vi hadde sendt en skriftlig henvendelse, fikk vi også vente på skriftlig svar. Jeg regner med at ingen blir overrasket over at noe svar fortsatt ikke er kommet, 24 år senere. Det synes ganske opplagt at Politiet ga blaffen i forvaltningsloven og gjorde hva de kunne for å slippe å måtte gjøre noe.
Da seksårsreformen kom sendte vellet, skolen og borettslaget en henvendelse til Samferdsetaten gjennom Utvalget for Sikring av Skoleveier (USS) som sørget for at et par kantsteiner som var blitt kjørt ned, ble rettet opp. Det monnet ikke på bilister valgte å kjørte på fortauet for å komme rundt skolepatruljen.
25. mars 1999 kom saken opp i Bydelsutvalget igjen, der et enstemmig bydelsutvalg vedtok i sak 37/99 at gjennomkjøringsforbudet skulle gjeninnføres. Saken ble oversendt Samferdselsetaten der den forsvant ned i det tidligere nevnte sorte hullet og siden har ingen sett noe til vedtaket. Etaten jobbet tydeligvis iherdig for å slippe å måtte jobbe.
15. oktober 1999 ble Politiet tilskrevet igjen, minnet om at det var gått 8 år siden de selv hadde bestemt seg for å gjøre noe med Teisenveien, og spurt om de kanskje hadde bestemt seg for hva de skulle gjøre? Svarte de? Nei, ikke ennå, men så er vi bare kommet halvveis ut i 2023.
I bydelsutvalgets sak 89/00 etterlyste så Fremskrittspartiet status i saken, og konklusjonen ble at bydelens tekniske komité skulle foreta en befaring langs Teisenveien, men så ble bydelen etter hvert oppløst i den nye bydelsordningen i 2003, så befaringen ble aldri noe av. Men bydelsutvalget i Helsfyr/Sinsen hadde høsten 2001 igjen vedtatt enstemmig å stenge Teisenveien for gjennomkjøring, et vedtak som igjen ble sendt til Samferdselsetaten, og der kan du jo gjette hva som skjedde med det.
I 2004 ble det asfaltert noen klumper i veibanen, et fenomen som kalles berlinerputer. De gjør det mulig for buss, lastebiler og trailere å kjøre akkurat like fort som før, mens personbilene må legge seg midt i veien for å komme over, og således fikk vi tusenvis av nestenulykker i Teisenveien. Vanlige fartshumper kunne kommunen ikke anlegge, for bussjåførene annonserte at fartshumper var skadelig for ryggene deres, og at de derfor ville komme til å bli mye sykemeldt. Det rare er jo, at på Bygdøy har de vanlige fartshumper, men der får bussjåførene ikke vondt i ryggen eller blir sykemeldt. Fartshumpene er kanskje finere på vestkanten?
Etter forslag fra Grete Horntvedt forsøkte vellet, skolen og borettslaget å få omgjort Teisenveien til miljøgate, og la dette fram for byrådsavdelingen for miljø og samferdsel 15. juni 2005 klokken 13.00 på Rådhuset, vestre tårn, 11. etasje. Anledningen var at kommunen planla miljøgater andre steder i byen, så hvorfor ikke på østkanten også? Teisen park borettslag betalte sågar Sweco for å utarbeide et budsjett for prosjektet. Dessverre måtte byråden i et annet møte så en saksbehandler måtte notere ønskene, men å presentere noe som helst gjennom en saksbehandler, viste seg å være nytteløst. Saken ble purret opp 19. oktober, uten at det har kommet noe svar på henvendelsen. Det har ennå ikke skjedd noe i saken, og miljøgaten er like langt unna i dag som den var i 2005.
Naturligvis har både vellet og borettslaget etterlyst fotgjengerfelt utallige ganger, men det var bare noe som skapte falsk trygghet, sa kommunen. I 2006 kunne Samferdselsetaten fortelle at de planla å forlenge fortauet vis-a-vis skolen, men hadde ingen andre konkrete planer enn å foreta en trafikktelling. Trafikktellingen ble delvis foretatt midt på dagen, og tallene stemte dårlig med den trafikktellingen Teisen Park borettslag hadde foretatt. Samferdselsetaten telte 300 biler per time, borettslaget telte 633 biler per time. Det burde vært grunn for etaten til å tenke seg om. Men, så lenge det var foretatt en trafikktelling, trengte ikke etaten gjøre mer med saken, og så forvant den ned i det svarte hullet der slike saker i kommunen har en tendens til å forsvinne.
Vi kan også snakke om brøyting, der snøen skuffes fra gaten og opp på fortauet, slik at alt fra de minste skolebarna til eldre med rullator ble tvunget ut i gaten. Bymeldinger om saken har ikke ført fram, men det er kanskje heller ikke meningen? Slik kan historien om Teisenveien fortsette. Jeg vet ikke hvor mange ansatte i kommunen som virkelig anstrenger seg stort for å slippe å måtte gjøre noe, men jeg er sikker på at de er mange. Jeg er også sikker på at de synes innbyggere er noe herk, og at det er innbyggerne som er til for dem, og ikke omvendt. Hadde de hatt yrkesstolthet, burde det kunne ha skjedd noe med forholdene i Teisenveien i løpet av 32 år. Kanskje det er på tide å gjøre noe med oppsigelsesvernet i kommunen? At det ikke skal være så godt og trygt å sitte der, at de ikke trenger å gjøre noe? 32 års unnfallenhet burde ikke ha vært mulig, men det er det. I Oslo kommune.
Så gå inn på minsak.no og signer oppropet. Å tro at bystyret plutselig får fart på sakene er kanskje optimistisk, men da må de i det minste ta saken opp til behandling. Da vil vi også få vite om hvordan Bystyret prioriterer østkanten og den nederste delen av Groruddalen. Det er lov å håpe at 32 års unnfallenhet skal komme til en ende.
