Jeg har vært arkeolog på min egen harddisk, for å finne ut når kampen for miljøprosjektet Manglerudtunnelen opprinnelig begynte. Ingen av filene jeg fant er lenger kompatible med dagens programvare, men mye tyder på at ideen ble unnfanget på første halvdel av 90-tallet. Det betyr at den nærmer seg tretti år med stormskritt, og at trafikken nødvendigvis må ha vært et problem lenge før. Odd Einar Dørum sa da vi i Bryn mijøforum møtte ham som samferdselsminister 10. august 1999 at E6 over Manglerud var Norges mest trafikkerte vei gjennom et tett befolket boligområde. Siden den gang har trafikken bare økt, blant annet fordi trafikken fra Mosseveien er flyttet hit.
I nesten 30 år har Bryn miljøforum og beboerne langs E6 Oslo Øst kjempet for tunnelen, som hele tiden har hatt navn «Operasjon Solside» fordi det er her kveldssola skinner. Underveis har statsråder, politikere, byråder, ordførere og byråkrater blitt invitert til å ta problemet i øyensyn, og de fleste har svart ja. Mange har også fått servert frokost på boligbalkonger kloss inntil E6. Felles for dem er at de har sett problemet, men veien derfra til å gjøre noe, har imidlertid vært lang og er brolagt med brutte løfter.
Statens vegvesen la Manglerudtunnelen inn som prosjekt i Nasjonal transportplan fordi den sterke trafikkveksten de siste 15 årene har medført økt belastning på lokalmiljøet og redusert framkommelighet for både kollektiv- og næringstransport. Trafikken er nå opp til 100 000 ÅDT, hvorav 12 000 trailere og lastebiler. Omregnet til personbiler tilsvarer det støy- og støvmessig 172 000 personbiler ÅDT, en mengde som forventes å stige til 203 000 innen et drøyt tiår. E6 Oslo Øst er hovedåren for transport av varer inn og ut av Norge. Ingenting tyder med andre ord på at trafikken og problemet vil fordampe og forsvinne av seg selv, følgelig var gleden stor da E6 Oslo Øst ble lagt inn i Nasjonal transportplan. Arbeiderpartiet gikk offensivt til valg i 2019 på å bygge tunnelen, men var så sultne på makt at de ofret alle beboerne i løpet av bryllupsnatten med Miljøpartiet de grønne. Alt fra barnehagebarn til pensjonister må nå hver eneste dag betale for Arbeiderpartiets morgengave.
Oslo Høyre annonserte i sosiale medier før avstemningen i Stortinget 14. juni at «Manglerudtunnelen ville gitt 50 000 innbyggere i Oslo bedre luft, mindre støy og tryggere skolevei for barna. Dette har Høyre jobbet for i flere tiår. Da Høyre styrte Oslo hadde vi en rødgrønn regjering som sa nei. Nå har vi en Høyre-regjering som sier ja, men et rødgrønt byråd som sier nei.» Store ord, men fett flesk. Høyre feiget ut da det kom til avstemning i Stortinget, de også. Action speaks louder than words, som det heter på nynorsk.
Det er stor lokalpolitisk enighet i bydelene Østensjø og Nordstrand, inkludert Arbeiderpartiet. Til sammen nær 110 000 innbyggere, like mange som Drammen. Eller Fredrikstad og Sarpsborg til sammen. En statlig plan ville således være i tråd med lokaldemokratiet og ikke en overkjøring av det, som enkelte politiske partier har hevdet. En omfattende underskriftskampanje viste en betydelig støtte blant folk. Følgelig burde Stortingets flertall gå inn for en statlig plan, slik det gjorde med E18 Vestkorridoren, fordi det ville være å ta hensyn til lokaldemokratiet. Slik gikk det ikke. Da Byrådet takket nei, og da Nasjonal transportplan kom til avstemning var E6 Oslo Øst tatt ut og samferdselsministeren kunne strø pengene rundt om i Norge i stedet.
Fremskrittspartiet la fram et løst forslag, forslag nr 358: «Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av E6 Oslo Øst i første seksårsperiode og starte arbeidet med statlig plan for prosjektet.» Forslaget fikk Fremskrittspartiets 15 stemmer, mens totalt 72 representanter stemte mot: 26 fra Arbeiderpartiet, 24 fra Høyre, 9 fra Senterpartiet, 5 fra Sosialistisk Venstreparti, 3 fra Kristelig Folkeparti, 3 fra Venstre, 1 fra Miljøpartiet de grønne og 1 fra Rødt.
E6 Oslo Øst er kanskje ikke kastet i søppeldunken, men det har definitivt blitt lagt i ventehylla. Ingen vet når eller om det vil bli tatt fram igjen, men mindre enn seks år vil det ikke ta. Og hvis en tunnel noen gang står ferdig, vil det i beste fall bli femti år etter at problemet kom på dagsordenen. I mellomtiden har beboerne på østkanten og i Groruddalen betalt prisen i form av forurensing, støy, utrygge skoleveier, ødelagt utemiljø og forkortet levetid.
Så hvorfor valgte ikke Stortinget å valse over Oslo bystyre og byråd? Ville ikke Stortinget ha lyttet til befolkningen i Drammen, hvis det kom til det? Og hvorfor har Bystyret sagt nei til 16 kilometer nytt kollektivfelt, 32 kilometer ny ekspressykkelvei, utbygging av Gjersrud og Stensrud og ja til en Ulvenby som får trafikkhelvetet i Ulvensplitten som nærmeste nabo? Og ja til en bussterminal som skal ligge et sted med konstant trafikkork? Hva i all verden har de tenkt? Og hvordan kunne dette skje på Miljøpartiet de grønnes vakt? Hvordan kan de si at «det er mulig å skape et samfunn uten klimagassutslipp, som tar hensyn til naturen og samtidig gir oss et rikere og bedre liv, og at vi sammen skal lage en fremtid vi gleder oss til?» Når de samtidig ønsker 172 000 ÅDT gjennom et tett befolket boligområde? Og når de samtidig mener at 26 000 ÅDT kvalifiserer Moss til å få tunnel? Hva slags miljøparti er det?
Jo, et sted må dritten ligge. Og da kan den like gjerne ligge i Groruddalen og på østkanten, for der har byen tradisjon for å legge dritt. Motorveier, godsterminaler og søppelfyllinger finner du over alt. Partiene vil gjerne ha stemmene og bompengene våre, men når de har fått dem, gir de oss fingeren som kvittering.
Senterpartiet vil rykke tilbake til start, og ønsker at Vegvesenet skal fortsette arbeidet med å finne løsninger for å legge trafikken under bakken og slik fjerne trafikk, støv og støy fra store boligområder og nabolag. Sorry Jan Bøhler, men det finnes ikke et veiprosjekt i Norge er mer eller bedre utredet enn E6 Oslo Øst. I 25 år har Vegvesenet holdt på, de har utredet for 300 millioner kroner, så hva forventer dere å finne av løsninger nå, som ikke er funnet i løpet av disse 25 årene?
Pengene til E6 Oslo øst kan nå brukes til andre, små veiprosjekter spredd over hele landet. Det passer bra i et valgår, for da kan den sittende regjeringen slå seg på brystet og briske seg med at de har tilgodesett Utkant-Norge. Det vil sikkert gi noen ekstra stemmer når vi kommer til 13. september, men det er østkanten og Groruddalen som betaler regningen.
Derfor kommer det aldri noe lokk over E6 i Groruddalen heller. Storting, byrådet og bystyret har med all mulig tydelighet vist at de ikke bryr seg om oppvekst- og levekår på denne siden av byen. At Oslo var europeisk miljøhovedstad i 2019 kan nå bare betraktes som en dårlig spøk, en vits uten poeng, og det springbrettet miljøhovedstadsåret liksom skulle være, knakk i det samme noen forsøkte å ta sats. Politikernes omtanke handler ikke om oss velgere, det handler om seg selv og sin egen framtid, en mulighet til å få en fett betalt jobb i fire år, og med litt flaks, bli hentet og brakt i en limousine med sotete ruter.
Jeg har hatt stemmerett siden 1974, og for første gang vurderer jeg faktisk å gi blaffen og heller sitte hjemme.
