Det er ikke sikkert så mange har tenkt over det, men Oslo og Groruddalen har en bølle av en nabo i Lillestrøm kommune. De planlegger å anlegge en skytebane på Lahaugmoen, et monster der det skal bli tillatt å skyte året rundt, nesten døgnet rundt. Og ettersom de neppe skyter med lyddempere på geværmunningene, kan skudd bli den vanligste lyden du vil høre i Gjelleråsmarka. To tusen skudd i døgnet, fra ni om morgenen til ni om kvelden, hvis ikke galskapen blir stoppet. Mer enn ett skudd hvert 20. sekund.
Gjelleråsmarka er den minste delen av Oslomarka og dagligskogen for folk på Fjellhammer, Gjelleråsen, Hagan, Holum skog, Lahaugmoen, Skillebekk, Skjetten, Stovner, Tangerud, Tokerud og Vestlitoppen. Slike nærfriluftsområder har stor verdi og skal være et satsingsområde fra nasjonale myndigheter. Dette slås fast i «Stortingsmelding om friluftsliv» fra 2016 og i Miljødirektoratets nærmiljøsatsing fra 2015. Lyden av skuddene vil kunne høres på kilometers avstand, og en skog som gjennombores av skuddsalver hver dag året rundt, er ingen skog noen ønsker å bruke. Men det er akkurat det som er i ferd med å skje. Den totale støybelastningen i Gjelleråsmarka er allerede i dag betydelig på grunn av de sterkt trafikkerte veiene som omkranser området, samt helikoptertrafikk til A-hus og flytrafikk til Kjeller. Etablering av skytebane vil føre til ytterligere støybelastning og forringe Gjelleråsmarka som rekreasjonsområde.
Ja, det er ikke bare mennesker som bruker Gjelleråsmarka, det er et rikt fugle- og dyreliv der også. Gammelskogen er selve motoren i insektlivet og dyrelivet, mangfoldet er truet og råtne trestammer med sopp og sine rødlistede beboere kan ikke flyttes. De kan enten få ligge, eller utryddes. Lillestrøm kommune ser ut til å velge det siste.
Oslo kommune har gått imot forslaget, men hva hjelper det når reguleringsområdet ligger utenfor bygrensa? Nittedal kommune vil heller ikke ha skytebanen, men hva hjelper det når området ligger utenfor kommunegrensa? Når Lillestrøm kan dytte svineriet opp i et lite hjørne mot naboene, og la dem ta den verste støyten? Det kan virke som om Lillestrøm kommune turer fram som kommunenorges svar på Russland og behandler naboene sine med samme omtanke.
Skytebanen er planlagt å bli stor, kanskje Norges største. Alt skal jo være digert nå for tiden. Skytebanen skal måle 215 ganger 60 meter omgitt av 25-35 meter høye støyvoller. Det blir en 550 meter lang vegg og utgjør en masse på minst 950.000 kubikkmeter. Denne massen tilsvarer halvparten av raset på Gjerdrum, for å sammenligne med en kjent størrelse. Så mye fyllmasse finnes ikke på Lahaug.
Fyllmassen må nødvendigvis hentes et annet sted, og noe av det som skal brukes, er såkalt inert avfall. Inert avfall er masser som verken er kjemisk eller biologisk reaktive og som heller ikke vil oppløses eller brenne, for eksempel avfall fra bygg og anlegg som stein og betong. Det kan være masser inneholder forurensing slik at de ikke kan klassifiseres som rene, men som ligger under grensen for farlig avfall. Årsaken finner vi på eiersiden av skytebanen, hos firmaet Ragn-Sells som har overtatt aksjemajoriteten fra Løkke eiendom AS og Pomtes AS. Fjerning av slike masser er én av tjenestene Ragn-Sells tjener gode penger på, og derfor trenger de et sted å kvitte seg av med dem. Støyvollen alene en god grunn til å gå inn i Prosjektgruppen Lahaug Skytebane AS, for da kan Ragn-Sells påvirke prosjektet dit de ønsker.
Egenvekten til stein er 2,5 ganger egenvekten til vann. Det er altså behov for én million kubikkmeter masse, hvilket vil veie minst to millioner tonn, hvis du trekker av litt for mellomrom. Samtidig vet vi at det finnes flotte ravinedaler der massen er tenkt lagt, og alle som besto folkeskolen vet at ravinedaler skriver seg fra istiden. Videre er det sånn at der det er raviner, er det også leire i form av kvikkleire eller silt. Etter raset på Gjerdrum har de fleste av oss fått respekt for kvikkleire, men i dette tilfellet er det større grunn til å frykte silt. Silt er mikroskopiske leirpartikler som ligger i vann, og ettersom vann ikke lar seg komprimere, vil silt gi etter når belastningen, eller vekten på den, blir for stor. Silt er stabilt helt til det ikke er det lenger, uten at noen på forhånd kan si hvor skjæringspunktet ligger. Da sklir den ut som om den ligger på klinkekuler, og slike skred kan like gjerne gå sideveis som loddrett. Det kan neppe være tvil om at minst to millioner tonn stein vil utgjøre en betydelig belastning på grunnen i Lahaug. De geologiske kartene er mildt sagt ufullstendige og skriver seg fra tiden vi brukte kulehodemaskin, det virker ikke som om noen har gjennomført de nødvendige grunnundersøkelsene med seismikk eller georadar. Med andre ord; har noen vurdert skredfaren i dette istidslandskapet? Vet Lillestrøm kommune i det hele tatt hva de gjør? Hva vil skje dersom to millioner tonn stein i tillegg til mange millioner tonn leire begynner å flytte på seg, for eksempel i retning Skjetten? Er det noen som har tenkt på det? Hvis ikke, kan det være en tanke å tenke på det før et politisk vedtak blir fattet? Den siste måneden er det kommet to rapporter, om leirskredene i henholdsvis Heim og Hommelvik, som konkluderer med at belastning var den utløsende årsaken. Det som hendte på Gjerdrum, Heim og Hommelvik kan også skje andre steder.
Utbyggeren bruker CO2-regnskap som et argument for å gjøre Gjelleråsmarka om til en fyllplass, fordi det skal være mer miljøvennlig å frakte avfallet dit, enn til deponiet de har på Harestua. Hvis du lurer på hvordan et slikt deponi ser ut i virkeligheten, kan du kjøre en tur til Harestuatraktene, det ligger øst for riksvei 4 like nord for Harestua. Du tror det ikke før du får se det, og det vil overbevise deg om at ingen trenger to slike steder. Det holder lenge med ett, og når Lunner kommune har vært så dumme så kan de ha det så godt. Utbyggeren er kanskje ikke så altfor god til å regne, eller så velger de å regne til fordel for seg selv. Men faktum er at skogen tar opp betydelige mengder CO2, et tall som naturligvis blir større etter hvert som årene går, mens besparelsen ved kortere frakt er en engangshendelse. CO2-regnskapet er med andre ord ikke til å stole på.
Men det er visst ikke regnskapene til Lahaugmoen skytefelt heller, ettersom det statsautoriserte revisorselskapet Unic Revisjon AS tar et tydelig forbehold for å godkjenne resultatregnskapet. «Vi har ikke vært i stand til å innhente tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis for avstemming og bekreftelse av mellomværende med nærstående selskaper Løkke Eiendom AS og Tosim AS. Vi har følgelig ikke vært i stand til å fastslå hvorvidt det kunne være behov for å justere disse beløpene og som ville kunne medføre effekt for sluttresultatet».
Ordfører Marianne Borgen er godt orientert om utbyggingsforslaget. Hva om hun tar en prat med ordfører Jørgen Vik i Lillestrøm kommune? Alt tyder på at Vik mister sitt politiske fundament ved kommende valg, så han kan jo gjøre én god gjerning før han trer av?
Avslutningsvis kan det sies å være snodig at Romerikes Blad velger å tie i hjel aksjonen som kjemper for Gjelleråsmarka, men Romerikes Blad kalles visstnok på folkemunne for «utbyggernes avis» – så da er det kanskje ikke så snodig likevel?
