3. november 2021: Farvel til halloween

Det ringte på døra, og ettersom jeg hadde merket porten «halloweenfri sone» regnet jeg med at det kunne være en nabo eller bekjent som kom på besøk. Det var det ikke. Utenfor sto en gutt med framrakt hånd og kommanderte «Få godteri!» Siden han verken kunne lese eller hadde kledd seg ut, fikk han naturligvis ikke noe som helst av meg, annet enn en kjapp opplæring i prinsippet om forholdet mellom innsats og belønning. Gidder du ikke engang ta bryet med å kle deg ut, får du heller ikke godteri.

Det er muligens å kaste en brannfakkel, men jeg synes vi skal kutte ut halloween. Det er mange grunner til det, og én av dem er at vi bruker hundrevis av millioner kroner på feiringa, og at mye av denne summen til å ødelegge klimaet. I 2019 brukte vi 1,6 milliarder kroner. Hver som feirer kvelden bruker 350 kroner på godteri, 400 kroner på kostymer, 370 kroner på festen og 325 kroner på dekorasjoner. I snitt. Til sammenligning ga hele nasjonen 236 millioner til TV-aksjonen det året. Knapt én sjudel. Det er verdt å tenke over.

Barn og unge snakker om halloween ukevis i forveien, og det er ikke lett for foreldre å unngå å være med på kappløpet, uansett hvor lite de vil. Tar du en tur innom en hvilken som helst kjedebutikk fra begynnelsen av september av, oppdager du stabler med kinaprodusert halloweenkostymer eller -rekvisita, laget i en kvalitet som kanskje er beregnet til å holde ut kvelden. Alle vil ha sin del av kaka, alle vil ha noen lettjente grunker, og da er det ingenting som heter «ikke gjør dette mot klimaet» eller «bruk hodet, vi har bare én klode». Klimaet kan vi redde en annen dag. Vi elsker alt som er amerikansk. Ja, vi mislikte riktignok Trump, men når det kommer til den amerikanske halloweenutgaven, Valentine’s, Black Friday, Singels Day og Cyber Monday sluker vi alt amerikansk rått og uten en neste motforestilling. Moroa har en bakside for butikkene også, for en stor del av dem ender opp med å måtte kaste mesteparten av innkjøpene, visstnok nær én femtedel. Derfor forsøker de å holde liv i aktivitetene lengst mulig, ved å introdusere halloween like etter at sommerferien er slutt. Black Friday har blitt Black Week. Cyber Monday har blitt Cyber Week. Og White Monday, som fremmer sirkulært gjenbruk, har aldri lyktes.

Og så kunne jeg naturligvis peke på det absurde i at ungene denne dagen får lov til å ta imot så mange sukkertøy de vil fra fremmede menn, mens det er tabu resten av året. Du trenger ikke rare fantasien for å tenke ut hva en skrulling kan blande inn i godteriene, gjør du vel? Du har ikke lyst til å vite hvor lett det er å forgifte ungene dine, sånn at skrekken blir virkelig. Jeg kunne også anføre at halloween rettferdiggjør hærverk, for så lenge det er halloween, er visst hærverk plutselig blitt tillatt. Burde det ikke ringe en liten bjelle i hodet på dagligvarebutikkene når tolvåringer kommer inn og kjøper et dusin kartonger egg? Eller har det plutselig blitt mote å lage kjempeomelett akkurat denne dagen? Hvis du ikke føler trang til å kjøpe inn og gi bort godteri, blir du mobbeoffer som skal tåle eggeklyser på vinduene. Mange steder i byen sitter folk inne med lysene avskrudd, i håp om at pøblene skal tro de ikke er hjemme og gå videre til neste dør.

Nei, det er noe med kulturen som har gått galt. Vi har latt angstindustrien overta kontrollen. Vi klarer ikke å løse problemer fordi vi bare setter fokus på negative ting. Setter vi fokus på det gode, kan det få folk til å forstå at det faktisk nytter å løse problemer. Vi leter etter våre dårlige sider og dyrker dem, i stedet for de gode. På den ene siden forakter vi IS og Taliban for deres forkvaklede menneskesyn, men på halloween leker vi det samme. Avhogde hender, fingre og føtter er topp. Vi misliker Kinas brudd på menneskerettighetene og den skammelige behandlingen av uigurene, men ikke mer enn at vi fyller de kinesiske lommene med pengene våre, bare vi får halloweenplast i bytte. Vi forakter pedofile, men spiller gjerne «Upolitisk korrekt» der vi ler og godter oss over voldtekt av småbarn. Vi skal aldri glemme drapet på jødene under krigen, men koreanske Squid Game der vi dreper for moro skyld, er kjempekult og ingen merker at Adolf Hitler sitter i evigheten og humrer i barten.

Før halloween, det vil si før årtusenskiftet, hadde vi allehelgensaften der vi gikk til kirkegården for å tenne lys på gravene, og minnes familie og venner som er gått bort. Her i Norge fikk den amerikanske halloweenfeiringen et slags gjennombrudd rundt år 2000 og har gradvis skjøvet allehelgensaften til side. Religionshistorikere mener hovedårsaken var barnehagenes behov for å ha noe å finne på om høsten, en aktivitet og et «hull» i kalenderen som handelsstanden oppdaget og ville utnytte og derfor satte inn pengene på et massivt salg av halloweeneffekter. Kjøpe billig og selge dyrt. Noen butikker er så stinne av effekter at du nesten ikke kommer inn. Vi er liksom nødt til å feire halloween fordi alle andre feirer halloween.

Det er riktignok bare én fjerdedel av oss som er positive til halloween, men det er en veldig stor fjerdedel. Vi andre er bare dumme. Mer enn halvparten av befolkningen synes riktignok at halloween er kommersielt, unorsk, masete, tullete og fullstendig unødvendig, likevel drukner vi i denne sammenheng.

Allehelgensdag markeres første helg i november, og er en viktig dag for å minnes de døde. Mange kirker holder åpent for å takke for livet som har vært, for samtale, lystenning og for å samles i sorgen og savnet. Minnemarkeringer for de døde er blant de eldste kristne skikkene. Tidligere var det martyrene, de som ble drept for sin kristentro, som ble minnet. Senere oppsto behovet for en minnedag for alle de navnløse som døde, og vi fikk allehelgensdag. Alle disse gode tankene har nå druknet i kommersialismen som ikke har annet i tankene enn penger. Vi trenger ikke halloween. Halloween er ikke mer norsk enn en falukorv, sekkepipe eller kenguru. Vi kan heller begynne med Hjertefred.

Hjertefred startet som et livssynsnøytralt minnearrangement på allehelgensdagen etter et initiativ av kunstneren Bjørg Thorhallsdottir. Hensikten med arrangementet er å gjøre det lettere å snakke om det som er vondt og å hylle de gode minnene etter dem vi har mistet, bearbeide sorgen, feire kjærligheten og livsgleden og ta bedre vare på oss selv og andre. I én time slår vi ring om hverandre, og i stedet vampyrer, zombier og andre dauinger, kan ungene kle seg ut som engler, som gode mennesker. I én time gjennom musikk og ord og i varmen fra fakler og toddy står folk sammen med mennesker de kanskje ikke kjente fra før, men som føler nøyaktig det samme.

For ti år siden ble Hjertefred tildelt status som Kulturfyrtårn i Bærum, og siden oppstarten da bare fem hundre mennesker møtte opp, har ideen spredd seg over hele landet, fra Fredrikstad til Stokkøya, fra Askim til Kvinnherad, og titusenvis av mennesker treffes i et magisk øyeblikk. Samme tid over hele Norge, på et arrangement som kan minne om en blanding av Alnavandringen og allehelgenskvelden. Lions Club er én av dem som arrangerer Hjertefred, og har gjort det i flere år. I år var Hjertefred på Hølaløkka.

Vi snakker så mye om å tenke nytt i det grønne skiftet. Å kaste halloween på historiens skraphaug vil være en god idé og så kan vi heller gjenopplive julebukkene, da ungene tasset omkring ikledd ullgenser og beksømstøvler og topplue som små gardvorder og sang julesanger. Butikkene tjener nok penger, uansett.

Forfatter: Roger Pihl

Onsdagspihlsen. Det er meg. Litt slem, litt snill, litt morsom.