Vi liker å tro at byen vår fungerer slik den skal, det vil si etter intensjonene. I virkeligheten tror jeg det er slik at de som liksom skal bestemme, bestemmer langt mindre enn de tror de gjør. Det vil si at Bystyret innbiller seg at de bestemmer, men når det kommer til stykket, er det én eller to, kanskje tre, saksbehandlere dypt nede i byråkratiet som faktisk har det siste ord i saken.
Dette er to atskilte verdener, der den øverste, det vil si Bystyret, sikkert sukker over den langsomme saksgangen nede i Småkongedømmet, mens de i den nederste delen, nemlig Småkongedømmet, stønner over vinglete politikere som verken vet hva de vil eller skjønner hvordan ting fungerer. Derfor er det sjelden at tingene blir slik som planlagt og tilfeldighetene tar mer eller mindre over. Derfor har vi opplevd kaoset der busser ikke kommer frem i snøen og bussjåfører som ikke vil eller kan legge om til kjettinger fordi de kan bli våte på hendene.
Småkongedømmet, eller Ruter som det egentlig heter, mistenker jeg også for å være delt i to deler. Den ene delen er den som har kontakt med rådhuset, men selv om de snakker med politikerne, er det ikke Ruter som bestemmer hvor og når det skal gå busser. Nei, det er trolig en liten gjeng nessekonger, dypt inne i Småkongedømmet, som de facto bestemmer samferdselspolitikken i byen vår. De sitter der og vokter over regnearket sitt, det som viser alle rutetidene, det være seg til buss, båt, T-bane eller trikk. Det er verdens største regneark og de vil ikke la noen andre fikle med det, for det er bare de som skjønner det.
Eksempelvis har folk som reiser med 76-bussen eller 79-bussen langs stekningen mellom Tveita og Hauketo klaget på at disse to bussene går i følge, med bare få sekunders mellomrom. Så er det en halvtime til neste gang det kommer to busser hånd i hånd, og dette har fått kundene til å mene at én buss i kvarteret vil i praksis gi dobbelt så mange avganger, selv om det ikke settes inn flere busser. Ja, dette har passasjerene klaget over i mer enn femti år, helt fra den tiden det var De Blå Omnibusser som betjente 76-ruten og Oslo og Follo Busstrafikk som betjente 79-ruten, men skjer det noe? Nei, det gjør ikke det. Det er nessekongene som bestemmer, derfor er den første av de to bussene alltid stappfull, og den andre nesten tom. Og tro ikke at de bytter på å komme først til holdeplassene, nei det skulle tatt seg ut.
Nessekongene la også ned 76-bussen gjennom Teisen, for de ville at den skulle gå mest lineært, hvilket i praksis vil si mest mulig parallelt med T-banen, bare mye saktere. Slik kan nessekongene sørge for at trafikkgrunnlaget svinner hen og snart kan de legge ned hele ruta. Hvilket vi kan mistenke at har ligget i kortene hele tiden. Resultatet var at i stedet for å kjøre i kollektivfeltet langs Strømsveien, sto bussen og stampet i den samme køen som privatbilene langs Østensjøveien, og kom ett kvarter seinere fram enn før. Hadde det ikke vært for beboernes aksjoner hadde nessekongene fortsatt fått det som de ville, men jeg er sikker på at beboeraksjonen fortsatt svir. Nessekongene glemmer ikke så lett.
Ruter, helt fra Oslo Sporveiselskaps tid, har lang erfaring i å ikke ville høre på passasjerene. I 1936 tvang en passasjerstreik småkongene i Sporveiselskapet til å abdisere, men siden den gangen har Småkongedømmet bygget seg gradvis opp igjen, og er i dag trolig sterke enn noensinne. Jeg tenker at de morer seg kostelig ved lunsjbordet, der de snakker om de dumme passasjerene som ikke skjønner noe som helst og om naive politikere som tror de kan få alt de peker på. Og så snakker de sikkert om bilene de har, for de tjener godt nok til at de kan flekse fete elbiler i kollektivfeltet på vei til jobb, mens de ler av passasjerene som står som sild i tønne og blir pustet både hvitløk, gammel fyll og basiller på i bane, buss og trikk. Det er denne gjengen som bestemmer samferdselspolitikken i Oslo, men det er visst ingen som tør si høyt.
Da Bystyret vedtok å bygge ut Hovinbyen, forutsatte de også at kollektivtilbudet her måtte bli mye bedre, selv om det er T-banestasjon både på Økern og Løren. Bystyret var så naive at de trodde de kunne bruke de samme pengene to ganger å kjøpe kollektivtransport for. Nessekongene tenkte nok som så, at de skulle la Bystyret få smake sin egen medisin, og dermed ble det slik at for hver bussavgang de la inn i Hovinbyen, forsvant én avgang et annet sted. Og da forsvant ikke avgangene fra Bygdøy, Gressbanen, Røa eller Ullerntoppen hvis du trodde det, for der er advokattettheten så høy at nessekongene måtte være komplett idioter for å snappe en eneste liten avgang fra dem. Nessekongene kjenner sin besøkelsestid på den kanten av byen, mens de til gjengjeld ikke har peiling på klokka når de er på østkanten. Uten at de merket det, ble politikerne stukket i ryggen, for de hadde lovet et bedre kollektivtilbud, mens det i beste fall sto på stedet hvil.
Dessuten er det sånn, at de er mye flinkere til å skrike på vestkanten enn vi er i Groruddalen. Vi har lett for å bli stående med lua i hånda. Gudene skal vite at de trenger bussruter i Løren- og Ulvenbyen, så trangt og tett som de bygger der, men det betyr ikke at transportbehovet i lenger opp i dalen fordamper. «Gitt de økonomiske rammene har dette kun vært mulig på grunnlag av å omdisponere midler mellom linjer internt i kontrakten. Satsinger noen steder vil derfor medføre redusert driftsinnsats andre steder,» heter det i Småkongedømmets papirer.
I KVU’en om kollektivløsninger heter det at «reisetiden med kollektivtransport sammenlignet med bil er høy, og punktligheten er lav som følge av fremkommelighetsproblemer». Og da tenker jeg at disse nessekongene har ved lunsjbordet funnet ut at færre avganger på østkanten gjør at flere velger bil – og det er jo fint, for da må de betale bompenger i bøtter og spann ettersom tettheten av bommer tilfeldigvis er størst i Groruddalen. Gudene skal vite at pengene kommer godt med – på vestkanten. For det er dit de går, ned i det store og umettelige sorte hullet som heter E18, Fornebobanen og vestkorridoren. Det er vel også derfor bomprisene gikk opp 1. januar i år.
Til alt overmål har nessekongene funnet ut at de skal «justere ned» kjøreplanen fram til påske, slik at de få bussene de har igjen skal komme på sjeldnere frekvens. Det er særlig avganger i området rundt Grorud i Oslo som påvirkes av dette. Passasjerene må smøre seg med en god porsjon tålmodighet. Bussene kommer sjeldnere, men til gjengjeld vil de være enda fullere. Det godt gjort av nessekongene å kutte i linjene som svar på misnøye blant passasjerene. Jeg kan tenke meg at de ler seg fillete av ordlyden i Byrådserklæringen for 2023-2027 som sier at det skal «Styrke busstilbudet innen og mellom bydelene utenfor sentrumsnære områder, for eksempel på tvers i Groruddalen.» Maken til tull, hos nessekongene er det ikke noe som heter på tvers. Jeg håper ingen er overrasket over at beboeraksjonen «Kollektivopprøret i Groruddalen» har dukket opp.
Det opplagte ville være å bevilge mer penger når Bystyret vil ha mer kollektivtransport, men det er vel grenser for hvor mye en byråd får med seg fra baksetet av en limo med sotete vinduer på strekningen Frogner-Rådhuset.
