Etter at Russland gikk til krig mot Ukraina, har russerne strødd om seg med løgner, oppspinn, bedrag og fantasier på et nivå verden aldri har sett maken til. Utallige orker sitter bak tastaturene og produserer vås i håp om at vi skal gå på limpinnen. Det var vanskelig å vite hva som var sant før, men det har faktisk blitt enklere etter at krigen startet. Saken er at hvis påstandene kommer fra en russisk kilde eller en kilde med tilknytning til Russland, er det høyst sannsynlig løgn.
For fem år siden sto Kelleyanne Conway fram og serverte utvalgte, alternative fakta på direktesendt amerikansk fjernsyn. Hun var rådgiver til president Trump og mente at fakta var noe som kunne diskuteres, ettersom de faktaene hun ikke likte var fremskaffet av politiske motstandere. Hennes forestilling fikk meg til å lage en gruppe på Facebook som heter «Østmarka: Alternative fakta» der hensikten er å lage små tulleartikler som er svært gjennomsiktige. Gruppas profilbilde er eksempelvis fra Sjællands høyste punkt, Kobanke. La meg gi noen eksempler:
I forbindelse med nedtappingen av Nøklevannet var det stor spenning knyttet til spørsmålet om Thomas Heftye senket hjulbåten Sara eller ikke. Sagnet forteller at han skal ha gjort det fordi han ble forbannet over at Nøklevannet ble omregulert til drikkevann av det daværende arbeiderpartibystyret. Jeg skrev at dokumenter som inntil nylig var ukjente på Oslo bymuseum viser at Heftye fikk båten fraktet til Elvåga der han et par sesonger drev turisttrafikk. Virksomheten var imidlertid ikke en ubetinget suksess og den dårlige økonomien tilsa ikke å flytte båten videre. Det var derfor her Heftye senket båten på det dypeste punktet i Elvåga, nedenfor Garfangåsen. Ettersom Elvåga har vært drikkevann har Oslo kommune nektet enhver dykking ned til båten, slik at tilstanden er ukjent.
I enkelte myrlendte, flate områder har du kanskje lagt merke til menneskeskapte kanaler og lurt på hva det kan være? Vel, det er ikke marsboere som har vært her og gravd kanaler slik de har gjort på planeten Mars. Dette er rett og slett gamle fløtningskanaler for tømmerhuggerne i Østmarka. Når et tre var hugget og kvistet, var det enkelt å fløte det ut til nærmeste vei i en slik rett, smal kanal. Fordi kanalene var så smale måtte trærne fløtes ett og ett, og dette vekslet tømmerhuggerne på å gjøre. Noen hugget, noen kvistet og noen fløtet. Mer om dette finner du i årbøkene til Østmarka Tømmerhoggerlaug, men du må muligens bestille dem fra magasinet til Deichmann hvis du ikke er så heldig å få tak i et eksemplar på loppemarked.
I anledning sesongstarten for Ola Dilt, kan det være morsomt å fortelle en anekdote om den diskusjonen som fant sted i Oppsal IF da turorienteringen skulle få navn. I dag er Ola Dilt helt opplagt, men det var ikke det i 1966. De tok utgangspunkt i et gammelt rim: «Ola Dilt, Ola Dalt, Ola spekesild og salt, Ola Hespetre, Ola Me He-He, For en kavring.»På 60-tallet var knust kavring med melk en vanlig og populær dessert på Oppsal og i andre drabantbyer, derfor var det lenge et flertall for at turorienteringen skulle få navnet «Ola Kavring.» Imidlertid var navnet for langt til å få plass på merkene og de ble nødt til å velge noe annet. Valget falt da på Ola Dilt.
Rolandsjøen hyttekoloni skriver seg tilbake til 1907, da Norge ble selvstendig etter å ha tilhørt Sverige siden 1814. 1907 var et år med internasjonal spenning, og det var ikke sikkert denne skilsmissen ville gå fredelig for seg. Admiral Børresen ledet den norske marinen og voktet farvannet sør for Oslofjorden. Mindre kjent er det at Norge hadde støtte blant annet fra Frankrike, som jo helt siden Karl 12. og Napoleons tid hadde hatt et horn i siden til Sverige. Våren 1907 kom en fransk garnison til Norge, og slo leir ved det vi i dag kaller Enebakkveien, og som den gangen var en naturlig atkomst fra Sverige. Tanken var å hindre svenske tropper å innta hovedstaden. Sommeren 1907 gikk, og da vinteren nærmet seg bygget franskmennene enkle hytter av dårlig plank, men som likevel var bedre enn teltene de hadde bodd i. Da skilsmissen mellom Norge og Sverige var et faktum og ingen krig brøt ut, dro de fleste franskmennene hjem. Men noen ble igjen i dette området, som altså har blitt oppkalt etter troppens leder, Roland Garçon. Derav Rolandsjøen.
Det er lett å tenke at «Bjønnåsen» har fått navnet sitt fordi den har vært tilholdssted for bjørner, men bjørner liker seg ikke på værutsatte topper. Bjørner foretrekker å ferdes i et terreng der de er beskyttet av vegetasjonen. Bjønnåsen er i virkeligheten en sammentrekning av det opprinnelige navnet: «Skaubjønnåsen.» Og Skaubjønnåsen fikk navnet grunnet en stor koloni med skaubjønn – eller flått, som langt flere kjenner dette vesle utysket som. Flåtten trives godt i einerbuskene som det er rikelig av på denne toppen, så hvis du har vært her oppe en varm sommerdag kan det være smart å sjekke deg selv og eventuelt hunder for flått. Ellers er utsikten herfra rett og slett – flott.
Det er lett å bli forvirret når noen snakker om «Sørøya» og andre snakker om «Nordøya» og det bare ligger én øy i Lutvann. Faktum er at øya er flytende og driver på grunn av jernholdig grunn, og følger derfor den magnetiske nordpolen, omtrent som pilen i et kompass. Riktignok går øya «på grunn» fra tid til annen, men selv når den flyter i åpent vann er det trygt å svømme borttil og klatre opp, fordi oppdriften er like stor som tyngden av det vannet den fortrenger. Øya følger enn fireårssyklus mellom sør og nord, og ettersom den nå er omtrent midtveis, vil du finne øya omtrent midt på Lutvann.
Nuggerudfortet ble bygget i 1715 og litt av ruinene er fortsatt synlige ved Ellingsrudelva, like sør for plassen Nuggerud. Grunnen var Karl 12. forsøk på å erobre Norge, han var særlig på jakt etter sølvgruvene i Kongsberg for å kunne finansiere krigene sine i Europa. En av veiene inn til Norge var langs Elvåga om vinteren, og siden dette var før oppdemmingens tid, var vannstanden mye lavere, kantene brattere og vanskeligere å bestige med en hær. Derfor måtte hæren i tilfelle forbi Nuggerud og til Ellingsrud før den kunne dreie vestover mot hovedstaden. Nuggerudfortet var bestykket med seks kanonstillinger og hadde en besetning på tre tusen mann. Det var med andre ord virkelig liv og røre nord for fortet på den tiden. Fortet ble aldri tatt i bruk, for Karl 12. ble jo drept under felttoget 11. desember 1718. Dette viser at norske myndigheter var godt forberedt og hadde tenkt på de fleste eventualiteter, også at angrepet ville komme om vinteren og langs Elvåga.
Slik har vi holdt på. Mange har bidratt og vi har hatt mye moro. En gang ble jeg spurt om hvor Nuggerudfortet ligger, for vedkommende som spurte hadde aldri vært der. Jeg forklarte etter beste evne, og han skulle sannelig lete det opp neste gang han var på de kanter. Han fant neppe noe fort, men i det minste fundamentet til den gamle saga. Dessuten ble jeg fortalt ved en anledning av en moldenser jeg kjenner at hjulbåten Sara var funnet. Vedkommende hadde lest det et sted, han husket ikke hvor, men kunne fortelle at båten var funnet i Elvåga etter å ha gått i turisttrafikk der noen år. Så, til tross for en tydelig uttalt hensikt om å servere alternative fakta, spredde løgnene seg som ringer i vann. Noe å tenke på i dagens informasjonskrig der sannheten er første offer. Tittelen på denne Onsdagspihlsen er for øvrig et sitat fra Adolf Hitlers bok Min kamp, en politiker som krigsforbryteren Putin åpenbart har lært mye av.
