Jeg begynte i skolehagen på Trasop våren 1965 og gikk der ut høsten 1968. Etter fire år hadde jeg gjort meg fortjent til både diplom og skolehageknappen i sølv, men den viktigste belønningen var alle blomstene, grønnsakene og frukten jeg bar hjem hver høst. Eller syklet, for det var en altfor tung bør å bære helt hjem til Oppsal.
overlærer Ole Devik med hvit hatt til høyre i bildet.
Blomkål, epler, gressløk, gulrøtter, hodekål, istappreddiker, kålrabi, løk, neper, persille, poteter, purre, pærer, rabarbra, reddiker, ringblomster, rips, rosenkål, salat, selleri, solbær, sukkererter og tagetes. Det var ikke bare et bevis på den innsatsen jeg hadde lagt ned gjennom året, det var også et kjærkomment tilskudd til husholdningen. Dessuten var skolehagen en læringsarena og sosial møteplass der gutter og jenter flørtet og sa det med poteter. Jeg kan fortsatt ikke sette fra meg en spade eller et greip uten å vaske det først og jeg kan ikke skrelle poteter uten å tenke på mine agrare erfaringer.
Nå har Bymiljøetaten funnet ut at skolehagen på Bryn skole ikke lenger er i bruk, og da er det fristende å spørre om etaten har hatt litt for mye hjemmekontor og om det ikke er mulig å finne fram munnbindet og ta seg en tur ut der folk bor og lever? Da vil etaten oppdage at skolehagen i aller høyeste grad er i bruk og at hvem-det-nå-enn-er i etaten som påstår noe annet, er helt på jordet. At Bymiljøetaten kan ha rett i at kommunens innsats og økonomiske bevilgninger til skolehagen er lik null, kan stemme, men det er en annen sak. Det betyr ikke at den uorganiserte bruken er fraværende, bare at skolehagene har vært en salderingspost på budsjettet i alt for mange år.
Initiativet til skolehagene i Aker kommune ble tatt av overlærer Ole Devik på Bryn skole i samarbeid med handelsgartner Schou på Helsfyr. Bryn skole var en av de første skolene i Norge som fikk skolehage og den første i Aker, og dette er i dag den siste lille biten av jordene til Teisen gård som fortsatt er dyrkbar mark. Gjennom hele 26 år deltok Ole Devik i ledelsen av jordbruksopplæringen av lærere i landet vårt, og skolehagen er et konkret resultat av hans arbeid. Han er med rette blitt kalt skolehagens far i Aker, og sånt sett har Bryn skolehage også en betydelig metaverdi. I april 1907 satte Devik og 65 elever spadene i bakken for første gang. Mange er de elevene på Bryn som har fått sitt første møte med landbruket i Deviks skolehage, for skolehagen var i noen år obligatorisk for både 5. og 6. klasse. Tusenvis av barn har kommet gledesstrålende hjem med store mengder grøde etter sin iherdige innstas, og enda flere har fått oppleve råvarene fra skolehagen bli tilberedt på skolekjøkkenet.
Historien stopper ikke med Ole Devik. Skolehagen på Bryn skole blir brukt flittig og er et velkomment tilskudd til nærmiljøet. Skolehagelaget ble opprettet i 2010 og har i samarbeid med FAU kjøpt og plantet flere bærbusker i et området av skolehagen og en stor jordflekk blir harvet opp hver høst og vår hvor elevene planter. Vaktmesteren klipper plenen og i 2020 hadde skolehagen blant mye annet tomater, agurker, poteter, gresskar, grønnkål, sukkererter og forskjellige urter. Hele sommeren gikk vanning på rundgang blant frivillige i skolehagelaget slik at alt vokste gjennom sommeren og barna kunne lære om det de hadde plantet og høste grønnsaker på høsten. I skolehagen er det en fin bålplass som ble opprettet på dugnad i regi av skolehagelaget og blir flittig brukt av de fleste skoleklassene. Ofte bruker skoleklassene skolehagen som klasserom. Det er også satt opp et leskur der de kan være når det regner. I regi av skolen og AKS har det blitt satt opp en stor lavvo som alle er velkomne til å bruke både til hverdags og fest. Skolehagelaget har hatt mange dugnader og har et årshjul hvor 3.trinn og 5.trinn har ansvar for det som skal i jorda om våren, og bruker de resultatet i arbeidet på skolekjøkkenet på høsten. Akkurat som på Ole Deviks tid! Bryn samarbeider med skolehagen på Geitmyra som høstpløyer og vårfreser jordstykket Bryn dyrker på. Planter og løk blir også hentet derfra. I 2020 ble jorda forbedret med matjord og sand slik at kvaliteten er blitt bedre for dyrking av poteter og grønnsaker. Skolehagelaget har også kjøpt nye redskaper slik at elevene kan luke og jobbe i hagen. Et av de nye prosjektene er kompostering og alt det spennende barna kan lære fra det.
Når Bymiljøetaten nå har funnet ut at skolehagen ikke er i bruk, blir jeg mistenkelig. Hva kan grunnen til det være? Hva er den egentlige årsaken til at etaten mener skolehagen ligger brakk? Hvem har noe å vinne? Jeg blir ikke overrasket hvis masterplanen er å slå kloa i skolehagetomter over hele byen med formål å bygge boligblokker. Det har ikke manglet på slike forslag opp gjennom årene, særlig ikke fra private utbyggere som forsøkte å berike seg på fellesskapets bekostning. Det er klart det blir fristende, med en irriterende grønn flekk mellom all herlig asfalt og betong. Heldigvis har det ikke blitt til noe så langt, men faren er nok betydelig større hvis det er Oslo kommune selv som har uredelig hensikt.
Ungene sitter mer enn nok foran skjerm i våre dager og noen er så dårlig finmotorisk utviklet at de har vanskelig for å krysse et kjøpesenter uten å snuble. Derfor trenger de å bevege seg i ulendt terreng og å bruke kroppen. Det kan de gjøre i skolehagen. Like før jul i fjor ble resultatene fra en finsk undersøkelse publisert, de viste at unger som er vokst opp på bygda har lavere risiko for allergier og immunrelaterte sykdommer. Å utsettes for et mangfold av ufarlige mikrober og allergener når du er liten, ser ut til å få immunsystemet på rett kjøl. De satte inn skogbunn, plantebokser og gressmatter i finske bybarnehager og oppdaget at det endret samfunnet av mikrober på huden og i magen til barna. Det hadde også en effekt på immunsystemet. Kontakt med naturen forhindrer forstyrrelser i immunforsvaret, så kanskje vi skal slutte med plastunderlag der ingen kan slå seg og la ungene våre leve litt i stedet? Få dem ut i skolehagen, tråkke i gresset, luke i bed, grave i jorda og bli møkkete? Det kan fort bli det billigste for samfunnet det, å bruke penger på skolehagene.
Avslutningsvis har jeg sendt en henvendelse til byantikvaren med en oppfordring til henne om å frede skolehagen på Bryn. Som den eldste i Aker og en av de første i Norge er det på sin plass å verne om denne viktige delen av historien. Før gribbene slår kloa i den.
