Det er rart med det, men akkurat idet sommerferien og agurksesongen begynner, kryper slåttefolket fram fra steinene de har ligget under hele vinteren og gyver løs på beiteområdene til pollinerende insekter. Først i køen finner vi Statens vegvesen som har utallige bortforklaringer til å rasere alt botanisk mangfold de måtte komme over, og ettersom alle andre har tatt ferie, håper de naturligvis at ingen skal oppdage hva de holder på med.
Men la oss begynne med bakgrunnen. Insekter har større betydning for naturen og matproduksjon på kloden vår enn vi kan forestille oss. Bestandene av insekter går ned, også i Norge. I Norge er flere av de 18 000 artene vi kjenner rødlistet og står i fare for å bli utryddet. Insektene er tallrike og til stede i nesten alle økosystemer. Uten insekter vil prosesser og funksjoner i naturen bryte sammen. Flere av våre viktigste jordbruksplanter og matressurser er dønn avhengig av pollinering fra insekter og derfor er insektene essensielle for en stor del av vår matforsyning. Uten insekter, knapt noen matforsyning. Jepp, uten insekter, ingen mat og vi mennesker dør ut, så enkelt er det. Vi kan ikke spise penger.
Alle som forvalter et areal bør gjøre forholdene bedre for humler, bier, sommerfugler, svermere og andre insekter. Enkelte typer natur er spesielt viktige leveområder. Dette er en av grunnene til at naturtyper som hule eiketrær, kalklindeskog, slåttemark og kystlynghei er beskyttet av naturmangfoldloven som utvalgte naturtyper. Det betyr likevel ikke at det er fritt fram å herje i resten av landskapet, slik stat og kommune landet over holder på med. Eksempelvis står det i anbudskunngjøringen for drift og vedlikehold av veinettet i Oslo øst at én av oppgavene omfatter kantslått og gressklipping i midtrabatter. Og da er det klart at den som vinner anbudet, kantslår midtrabattene og klipper gress uten å stille spørsmål, for det har jo Oslo kommune bestilt, ikke sant? Og Oslo kommune må jo vite hva den gjør, ikke sant?
Klabert. Så da sender de inn en sytten tonn tung Volvo L90G hjullaster utstyrt med en Craft W17 kantslått som har rekkevidde åtte meter i hver retning. Det siste er en motorisert gressklipper med 175 hestekrefter og 200 liters drivstofftank, så de rekker å utradere rikelig med flora før de må fylle drivstoff og spise pølse. Ikke en plante skal føle seg trygg når landeveiens villmenn går berserk. Der kantslått tidligere kunne gjøres ved hjelp av normalt slåtteutstyr i en bredde på en meter eller så, skjer dette i dag med enorme stubbeknusere som destruerer alt som kommer i deres vei. Resultatet er biotoper der alt liv midlertidig er utslettet helt ned til bakkeplan.
Men hvorfor i all verden skal vi kantslåtte midtrabattene når de er verdifulle for insektene våre? Var det ikke sånn at insektbestanden i Norge går nedover og at naturen vil bryte sammen hvis vi ikke har insekter? Joda, men det gjelder bare ikke oss. Ikke her i Norge. Statens vegvesen kan fortelle at de har så mange edle formål med kantslått at det ikke er måte på, ja, det er så du kan tro kloden går under hvis ikke Statens vegvesen får fjernet blomstene som står der til irritasjon. For i følge Statens vegvesen er det viktig å komme i gang med kantslått så tidlig som mulig, selv om veikantene kan være praktfulle å se på, med fargerike blomster og summende insekter. Det er viktig å komme i gang med kantslåtten før lupiner, hundekjeks og andre arter som Statens vegvesen ønsker å bli kvitt, setter frø. At etaten selv er skyldig i å ha plantet de blomstene de nå ønsker utryddet, foretrekker de å stikke under stol. Men unnskyld meg, jeg synes unektelig at disse veiene som Statens vegvesen bygger er mye styggere og mer skjemmende enn en håndfull lupiner. Jeg synes lupiner er vakre, jeg, og kjenner at jeg får lyst til å bli sivilt ulydig. Snike meg rundt etter mørkets frambrudd og spre lupinfrø der Statens vegvesen har forsøplet med betong.
Vegkantene våre har et stort botanisk mangfold, og hvis blomstene skal klare å reprodusere seg må de nesten få lov til å blomstre først. Ved å hindre enkelte blomster å frø seg, sørger kommunen og Statens vegvesen for at alle de andre også blir hindret i det. Det er å rette baker for smed, å massakrere alt bare for å ta ut enkelte planter. Men det er kanskje ikke så lett å se forskjell på plantene fra øverst oppe i kantslåttmonsteret? Eller kanskje de tenker at en blomst er en blomst og dessuten gror de opp igjen og så er det på’n igjen neste år?
Men det er ikke bare blomster som trives i veikantene, det mysser av veps, bier, humler, sommerfugler, marihøner, fluer, mygg, gresshopper og mye annet jeg ikke kan navnet på. En veikant er et eldorado for oss med makroobjektiv, og det er mulig å tilbringe flere timer ved en god veikant. Insekter og andre dyr er avhengige av veikantene også, og da hjelper det ikke om Statens vegvesen mener blomstrende vegkanter ikke er viktige og at insektene vær så god kan finne seg mat andre steder. Så hvorfor ikke fjerne bedriftskantina i Statens vegvesen i samme slengen? Insektene er under sterkt press fra oss mennesker og trenger all den hjelp de kan få.
En ting er at kantslåtterne meier ned matfatet til insektene, men hvor mange insekter går med i den samme kverna? Hva har et dagpåfugløye å stille opp mot en sytten tonn tung Volvo L90G hjullaster utstyrt med en Craft W17 kantslått som har rekkevidde åtte meter i hver retning? Ikke en dritt. Den blir most sammen med de vakre blomstene til en grønn smørje som blir liggende langs veien og råtne, som en forurensende kompost.
Men det er ikke bare blomster og insekter som kan befinne seg i veikanten, fugler og dyr kan meget vel finne på å slå seg til der, fordi veikantene byr på både skjul og mat. Fugler og dyr er fredet i yngle- og hekketiden, og det passer dårlig når du ferdes langveis med en hjullaster utstyrt med krattknuser. Ingen vet hva som går i kverna, men samme det – bare vi blir kvitt lupinene! Er det noen som har forsøkt å regne på hvor mange liv som kvernes til kompost på denne måten landet over?
Trafikksikkerhet, får vi høre. Kantslått er viktig for trafikksikkerheten. Ja vel, men gjelder sikkerhet bare oss mennesker? Skal vi virkelig meie ned alt vi ser, bare fordi vi skal kunne fleske fortest mulig av gårde i bilene våre? Er det virkelig ikke mulig å ha mer enn én tanke i hodet? Heller sulte i hjel enn å bremse på farten, liksom? Og hvis trafikksikkerhet er så viktig, hvorfor planter de busker i rundkjøringene, da?
Jeg tillater meg å tvile på samfunnsnytten av denne slåttegalskapen, det være seg berserkergangen til Statens vegvesen, kommunens, borettslagenes og enkeltpersoners behov for striglete gressplener. Alt trenger ikke se ut som golfbaner. Denne arbeidskraften kan trygt benyttes til bedre formål. De kan heller planteblomster. Hvis vi skal få opp antallet insekter, er vi nødt til å gjøre tingene annerledes enn vi har gjort så langt. Ta skjeen i en annen hånd, for å si det sånn.
Ellers kommer det til å gå til helvete med oss alle, men da det vil i det minste gå på første klasse, så lenge det varer.
