En dag i sommer begynte jeg å interessere meg for kommunevåpen. Jeg vet ikke hvorfor, det kan være fordi det regnet, eller det ha vært for noe ganske annet. Det som er sikkert, er at jeg lurte på hvordan det kan ha seg at kommunevåpen i Norge har blitt som de har. Jeg tror svaret er at de er vedtatt av kompromissøkende politikere, og ikke av mennesker med kompetanse på grafisk design. Et godt kompromiss gjør som kjent alle parter like sure, men heller det.
Vi på østkanten som holder en knapp på Vålerenga i fotball, må naturligvis ha en mening om kommunevåpenet til Lillestrøm kommune, for de har den fotballklubben vi elsker å hate. Det viser tre stokkebåter, og én av dem er den såkalte Sørumbåten. Glåma har vært brukt som transportåre så lenge det har bodd folk der, og i påsken 1993 ble det gjort et sensasjonelt funn ved utløpet til sideelva Rømua, noen kilometer nord for Fetsund. En uthult tømmerstokk stakk opp av mudderet, og ikke noe tydet på at det var noe spesielt med funnet. Fagfolk dro likevel på befaring til funnstedet og rutinemessig ble det tatt en karbondatering av båten for å bestemme alderen. Forbauselsen var mildt sagt stor da det viste seg at treet båten var laget av, ble felt om lag år 170 fvt. Båten var nesten tusen år eldre enn Osebergskipet og norgeshistorien måtte skrives om! Originalbåten finnes på Norsk Maritimt Museum på Bygdøy, men en kopi ligger ved Fetsund lenser og den kan du beskue hele sommerhalvåret. Om vinteren senkes den ned i Glåma av bevaringsmessige hensyn.
Så langt, så bra. Men hvor kommer de to andre båtene fra? Det finnes ikke sporstoffer etter andre stokkebåter innenfor Lillestrøm kommunes grenser, men ett sted må de jo komme fra, side det er tre av dem i kommunevåpenet? Joda, det viser seg at ved sammenslåingen av kommunene Fet, Skedsmo og Sørum var det noen som følte de trengte et nytt kommunevåpen. Det var for eksempel ikke godt nok å bruke fløterhaken som hadde preget kommunevåpenet i Fet, og som var et redskap som ble hyppig brukt i alle de tre kommunene. Nei, et nytt kommunevåpen skulle det være, og da kom noen på å bruke denne stokkebåten. Og siden det var tre kommuner som ble slått sammen til én, kunne de ikke nøyes med én stokkebåt, nemlig den som ble funnet i Sørum, men måtte ha én for hver kommune, slik at ingen av dem skulle føle seg utenfor. Slik går det når politikere vil ha alle veggene mot syd, da går folk rundt og lurer hvor de to andre båtene kommer fra. Svaret er ingensteds.
Vi er ikke mye bedre i Oslo, vi bruker liket av en drammenser til kommunevåpen, basert på gamle eventyr og overtro. Halvard Vebjørnson skal ha blitt født rundt år 1020 evt på gården Husaby i Lier og var med far sin på handelsreiser i utlandet, særlig langs Østersjøen. Det er ikke mye sagnet forteller om hans liv, det konsentrerer seg mest om hans død, også den er usedvanlig kortfattet. En dag i 1043 evt skulle Hallvard utrette noen ærender i trakten, og kom til en sjø som het Drafn, eller Drammensfjorden som den heter i dag. Da han dro fram en liten båt for å krysse fjorden kom en trellkvinne løpende til ham, redd og skjelvende. Hun ba ham ta henne med seg, og han lot henne hoppe ombord, og de rodde av sted. Kort tid etter kom tre menn løpende, tok en annen båt og rodde raskt etter dem. Kvinnen fortalte de ville anklage henne for tyveri, men hun kunne bevise at hun var uskyldig. Og ganske riktig, de beskyldte henne for tyveri uten å kunne bevise noe, men ville likevel at hun skulle straffes, det vil si bli drept, for tyveri var langt mer alvorlig i 1043 enn det er i 2023. Hallvard nektet å utlevere henne, hun var dessuten gravid og barnet hadde ikke gjort noe galt. Da ble mennene så forbannet at én av dem grep pil og bue og skjøt en pil som traff Hallvard og drepte ham. Etterpå drepte de kvinnen og gravla henne på stranden.
Det var naturligvis klønete, for Hallvard var en mann av en viss klasse og stand, og å ta livet av ham var å signere sin egen dødsdom. Derfor bant de en møllestein til liket av ham og senket det midtfjords. Folk lette lenge og vel etter ham, de fant en tom båt og regnet med at Hallvard hadde druknet. Etter en stund fløt liket til overflaten, fortsatt bundet til møllesteinen, akkurat slik vi finner i andre helgenlegender. Hvis du har forsøkt å løfte på en møllestein slik som jeg, kan vi fort bli enige om at den ikke flyter. Folk tok det for å være et tegn på at noe spesielt måtte ha skjedd. Hallvard ble begravet ved gården Husaby, og de som besøkte graven skal ha opplevd uvanlige ting. Syke skal ha blitt helbredet, og folk skjønte etter hvert at Hallvard måtte være en hellig mann.
Så der lå den avdøde drammenseren altså, i graven på Husaby, samtidig som bispen inne i Oslo hadde et sterkt behov for å ha sin egen helgen, i likhet med de etablerte helgenene i Nidaros og Bjørgvin, nemlig Olav og Sunna. Dette var viktig for markedsføring av byen og tilstrømningen av pilegrimer, en helgen trakk både folk og penger, og da passet det fint med Hallvard. Derfor lot kong Harald 3. Sigurdsson liket av ham graves opp og flyttet det til Oslo der det ble lagt i et praktfullt skrin med forgylte sølvplater og plassert bak høyalteret i den mest fornemme kirken, Mariakirken. For alt vi vet, kan det ha vært den første gangen Hallvard var i Oslo. Og da Oslos domkirke, St. Hallvardskirken sto ferdig i 1130 evt, ble skrinet flyttet dit og satt på høyalteret der.
Selv om Hallvard ble gjort til skytshelgen for Oslo, må det være tillatt å lure på hvorfor vi fortsatt holder oss med en drammenser i byvåpenet? De burde da finnes nok av folk, steder, gjenstander, bygninger og hendelser å ta av i stedet? Og særlig etter at båndet mellom stat og kirke ble løsnet i 2017 etter grunnlovsendringene i 2012, da kan det ikke lenger være noen grunn til at kommunen skal være sterkere bundet til kirken enn det staten er? Hva med å bruke den gamle logoen til Oslo Sporveier, den med silhuetten av Akershus festning? Jeg mener, så glade som det offentlige er i å omprofilere bedriftene sine (Vy, Mesta, Munchmuseet, Oslo Met for å nevne fire), så må det være fint å få drammenseren ut av rådhuset?
Eller er det noe vi ikke har skjønt eller vet om? Finnes det en sammenheng mellom Oslo og Drammen, en hemmelig avtale om et forbund eller en union? Kanskje det er derfor alle bompengene i Groruddalen skal gå til en større og nyere og bedre og bredere vei til Drammen? Må vi kanskje begynne å holde med Strømsgodset også?
