Tilfeldighetene brakte meg et eksemplar av avisen «Østre Aker» utgitt 13. februar 1931. Den ble utgitt annenhver fredag på fjerde året av Østre Aker Velforbund og kostet 75 øre per kvartal. Jeg åpnet avisen med spenning for å finne ut hva folk var opptatt av i Østre Aker for 88 år siden.
Men først: 1931. Hvordan så Norge og verden ut? Jo, Nidaros skiftet navn til Trondheim. Norges første lydfilm, «Den store barnedåpen,» hadde premiere. Thomas Edison leverte inn sitt siste patent. USA tok offisielt i bruk «The Star Spangled Banner» som nasjonalsang. Mikhail Gorbatsjov, Boris Jeltsin, Rolf Just Nilsen og Leonard Nimoy ble født. Odd ble cupmester i fotball etter å ha slått Mjøndalen 3-1. Det er med andre ord en god stund siden.
Avisen «Østre Aker» var en fullformatavis uten farger, men det må du være over femti år for å forstå hva var. La oss heller brette ut og lese, men tilgi meg for at jeg skjærer bort langhalmen.
Nei til eiendomsskatt!
«I den senere tid har kommunepolitikerne vært rene eksperter i å utligne skatt på alt mulig, selv ikke luft er skattefri. I disse dager forfaller jordskatten som skal og må betales. Jeg har en tomt på 1 ½ mål og den årlige skatt er 33 øre. Å betale denne skatt for 10 år fremover med tre kroner og tredve øre er det ikke adgang til, for skatteboken må hvert eneste år presenteres for lensmannen, som kvitterer for beløpet. Inntekten ved en slik skatteoppkrevning kan neppe dekke administrasjonsutgiftene og en har grunn til å spørre: Hvad er egentlig meningen med dette anstaltmakeri?»
Høres kjent ut? Bortsett fra beløpets størrelse?
Østfolds inngangsport til Oslo
«I 50 år har bønderne i det sydlige Akershus og det nordlige Østfold agitert for bygning av en vei gjennem Svartdalen – en ny og verdigere innkjørselsport enn den skrekkelige Ryenbakken som alle er enige om er både livsfarlig og reddsom. Fellesutvalget drøftet spørsmålet om fordeling av utgiftene og i mars 1930 blev en komite nedsatt til å arbeide med saken og komiteen enedes om et forslag. Et hvilkensomhelst fornuftig menneske som blev gjort bekjent med denne overenskomst vilde selvfølgelig ha ventet at de to kommuner (Aker og Oslo) strakshadde vedtatt den og satt arbeidet med Svartdalsveien i gang. Men hvad ser man? Oslo finansutvalg vil ikke gå med på de kroner 50 000 til ervervelsen av grunn, til tross for at Oslo formannskap er enige! Og Aker da? Saken har ennu ikke vært forelagt Akers formannskap. Og imens står Oslo tekniske etat med folk og maskiner ferdig til å ta fatt på Svartdalsveien. Og 600 beboere klatrer daglig opp og ned trappen med de 118 trinn, over den livsfarlige bru og trasker i sølen langs jernbanelinjen til Vålerengen. Veien skal bygges. Hvorfor ikke straks?»
Høres kjent ut? Akkurat som Manglerudtunnelen, bare i mindre skala? Og at veien til og fra Østfold har blitt veien til og fra Europa? Og mens de hadde holdt på i 50 år, så har Manglerudtunnelens forkjempere «bare» jobbet i 25 år. Men handlingslammelsen er den samme, trolig i frykt for at politikerne tror de kan bli arbeidsledige, dersom veien blir ferdig?
4199 motorkjøretøier i Aker
«Ved Aker politimesterembede var der ved årsskiftet innregistrert 4199 biler og motorsykler. Ved begynnelsen av 1930 var antallet 3777. Det var altså en stigning i årets løp med 422. Der er i 1930 utferdiget 1311 certifikater for bestått førerprøven.»
Høres kjent ut? Bortsett fra at det tallet som en gang dekket hele Aker kommune, i dag passer på et nesten hvilket som helst borettslag i Groruddalen?
Pene og stygge bygg
«Selvbyggerne har Skjønnhetsrådet hittil stått maktesløse overfor. De er tapre og nevenyttige og klemmer i vei på egen hånd med gamle dører og vinduer. De kan ødelegge for store verdier i sine omgivelser.»
Høres kjent ut? I dag har vi en Plan- og bygningsetat som virker akkurat like maktesløs overfor alle som har lyst til å klemme i vei på egen hånd, slik eksempelvis bedriftene i Caspar Storms vei ulovlig har forsynt seg av parkområdet.
Hvad 17 øre kan bli til
«En mann som i 1923 kjøpte en tomt i Gratanger beretter at han i eiendomsskatt til staten har betalt 17 øre pr år. Skatten innkreves av lensmannen, som meget godt vet at tomtens eier bor annensteds, men allikevel sender skatten til Gratangsbotn, hvor den blir liggende i årevis før den kommer tomteeieren i hende. Dette medfører selvfølgelig utgifter for mannen, noe lensmannen ikke synes å ta særlig høitidelig. Derimot synes han å være veldig interessert i hvordan han selv skal få mest mulig ut av de 17 ørene. Tomteeieren forteller at han tilfeldigvis fikk se en bekjentgjørelse i en avis hvori hans navn var nevnt. Her het det at skatten for 1929 kr 3,72 måtte være innbetalt innen 15. januar 1931 hvis «auksjon vilde ungåes.»
Kr 3,72 blev sendt pluss skatten for 1930, kvitteringen som kom tilbake var sålydende:
Gårdsskatt for 1929 kr 0,32.
Forkynnelse av varsel kr 2,40.
Auksjonsomkostninger kr 5,70.
Rest kr 4,42.
Så sendte vedkommende restbeløpet samt påny skatten for 1930 med henstilling om å få denne skatt betalt. På dette innløp følgende kvittering fra lensmannen:
Mottatt rest for 1929 kr 4,42.
Skatten for 1929 kr 0,32.
Forkynnelse av varsel kr 2,40.
Til sammen kr 7,14.
Betalt kr 4,74.
Rest kr 2,40.
Mannen måtte altså efter dette sende 3 bankobrev til lensmannen for å få denne skatt av 17 øre pr år betalt. Hele regnestykket for de 6 år mannen har hatt tomten ser ganske enkelt ut slik:
Skatt til staten 6 år a 17 kr 1,02
Omkostninger kr 44,17
Til sammen kr 45,19.»
Høres kjent ut? Omkostningene utgjorde 43 ganger så mye som skatten og lensmannen har funnet seg ny jobb hvor han i dag driver inkassobyrå der han strør om seg med fantasifulle gebyrer og feite blodrenter.
35 000 til gaver
«Akers Sparebank har avsatt kr 35 000 til gaver, og det besluttedes å utdele: Kr 800 til utdeling av frukttrær til mindre bemidlede haveeiere, 400 til utsmykning av Østre Akers kirke, 200 til Grorud speiderkorps for flytting av barakke, 200 til Økern vel for oparbeidelse av lekeplass …»
Høres kjent ut? Sparebankstiftelsen, kaller vi det i dag.
Mye er med andre ord ved det samme, gamle.
