Forfatter: Roger Pihl

Onsdagspihlsen. Det er meg. Litt slem, litt snill, litt morsom.

14. mai 2025: Teslasker og audioter

Jeg har bakgrunn fra mye rart og forskjellig, og en av tingene jeg har drevet med, er markedsanalyse. Vi var noen som startet firmaet Fire Fakta, det første markedsanalyseselskapet som leverte brukervennlige markedsundersøkelser. Der konkurrentene leverte tall på traktormatet pysjamaspapir, leverte vi på A4-ark og i stedet for haranger med tabeller fikk kundene visuelle søyler, grafer og pannekaker. Det gikk bra, Fire Fakta overtok MMI som ble Synovate, og heter i dag Ipsos.

Noe annet vi var først ute med, var gruppesamtaler der våre kunder satt bak et enveisspeil og kunne følge med på hva deres kunder igjen sa om produktene eller tjenestene deres. Markedsanalyse uten filter, kalte vi det. Mang en markedssjef fikk seg en grundig støkk, og flere ganger hendte det at en direktør ringte fabrikken og fikk stoppet produksjonen. Les hele innlegget...

30. april 2025: Tungmetaller? Det er bare naturlig glitter!

Noen ganger vet jeg nesten ikke hvor jeg skal begynne. Det enkleste er selvfølgelig å gripe fatt i den iveren som enkelte utviser etter å forsøple Groruddalen, men det kjennes ikke riktig ut i dette tilfelle. Jeg lurer på om det beste kan være å gripe fatt i tankevirksomheten, eller rettere sagt, mangelen på tankevirksomhet, i hodet til dem som gladelig tenker at å forsøple Groruddalen, at det er jammen en glimrende idé. Det er jo så mye dritt i dalen fra før, og da kan det like gjerne legges litt til dit. Les hele innlegget...

16. april 2025: Drikk mer øl!

Det er mulig jeg får deler av kirken mot meg når jeg i forbindelse med påsken oppfordrer folk til å drikke mer øl, men den sjansen tar jeg. Å drikke øl kan løse problemer eller gi utvidet forståelse av problemene, og da mener jeg ikke at det er rusen i seg selv som er problemløseren, selv om flere jeg kjenner føler seg betydelig klokere etter noen glass øl.

Jeg har en håndfull venner som jeg noen ganger hvert år møtes med for å smake på ulike sorter øl. En blindtest. Noen ganger er det én av oss som har fått det ærefulle verv å kjøpe inn tolv ulike øltyper, og så smaker vi på dem i tur og orden der vi gir poeng etter på forhånd bestemte kriterier, og etterpå gir vi poeng for design, både på flaske og etikett. Jeg skal innrømme at noen ganger blir det morsommere ut over kvelden, men det går aldri over styr. Les hele innlegget...

2. april 2025: Da sikringene røk i rådhuset

I går var det 1. april, og forhåpentligvis ble noen lurt trill rundt. Vi lever riktignok i en tid der falske nyheter har større plass enn noen gang, russerne utelukkende farer med løgn og den amerikanske presidenten er den siste vi kan stole på, men det betyr likevel at vi trenger uskyldige ting å le av også. Sånt som aprilsnarr.

Min favoritt er fortsatt Aftenpostens spøk fra 1950 om at Vinmonopolet hadde gått tom for flasker og solgte derfor unna avgiftsfri rødvin i løsvekt til alle som bragte med seg sin egen bøtte. Det var naturligvis mange som hadde bøtte hjemme, strømmen av forventningsfulle mennesker var stor, og skuffelsen tilsvarende gedigen da de oppdaget at de var tatt for nesen. Men én mann holdt hodet kaldt, han var disponent i et firma og de ansatte hadde lurt ham av sted til bøttekjøp og påfølgende polbesøk. Da han oppdaget sannheten, kjøpte han like gjerne rødvin på flasker i stort nok monn til å fylle bøtta, og vendte tilbake til kontoret der han takket de ansatte for tipset. Det var nok noen og enhver på det kontoret som satte store øyne på bøtta der rødvin skvulpet lystig omkring. Samtidig skal han ha nevnt at det fortsatt var vin igjen på polet, men at det nok ville lønne seg å være kjapt ute for å være sikker på å få. Følgelig ble kontoret på rekordtid tømt for ansatte som slåss om å få kjøpt hver sin bøtte og deretter sprintet til Vinmonopolet, bare for å oppdage at det var flere enn dem som kunne drive aprilsnarr. Les hele innlegget...

19. mars 2025: Det er baktanken som teller

Tiden går så fort, at jeg nesten går surr i den, men sommeren 2020 flyttet barnehagen ut av Teisen gård og siden har bygningen stått til forfall. Snart har det gått fem år, uten at gården har fått vedlikehold eller omtanke av noe slag. Alle som eier et hus eller en hytte, vet at hvis vi ikke vedlikeholder bygningene, vil resultatet være mer enn synlig på fem år. At Teisen gård er fredet, spiller ingen rolle. Det følger ikke penger med fredning. Riksantikvaren er blakk. Byantikvaren er blakk. Det er heller ikke sånn at det mangler på forslag til videre bruk av stedet, men disse ideene faller for døve ører. Hvilket har fått meg til å lure på hva som kan være den egentlige grunnen til at bydelen og kommunen lar gården forfalle? Les hele innlegget...