Onsdagspihlsen 2017 – Side 3

1. mars 2017: Flytt 63 000 arbeidsplasser ut av Oslo!

Har du noen gang kjørt nordover gjennom Groruddalen om morgenen, så vet du at det er en nesten herlig opplevelse å kjøre mot køen. Samme hvilken av de tre motorveiene du velger. Innover står bilene i to og tre felter i stampe, folk slurekjører, mistrives og køen løser seg ikke opp før du er kommet til Kløfta. Bare forbi Karihaugen kjører i gjennomsnitt nær femti tusen biler forbi hver eneste dag hele året. Hverdager, lørdager, søndager, påske og juleuka. Og kjører du hjemover om ettermiddagen er bildet snudd. Da står køen og stamper ut av byen, like sakte som den stampet inn. Les hele innlegget...

15. februar 2017: Legg dritten til Groruddalen!

Jeg har hatt gleden av å skrive biografien til et par profilerte politikere og i den forbindelse har jeg også intervjuet andre politikere. Rikspolitikere med stortingsplass. Bystyrepolitikere. Ordførere i Norge. Noen av dem spurte jeg: «Hva kommer det av at all dritten blir lagt til Groruddalen?» Jeg formulerte meg ikke så direkte, men det var slik spørsmålet var å forstå. Svaret jeg fikk overrasket meg egentlig ikke: «Det er fordi dere aldri lager noe bråk.»

«Det er trygt å legge dritten til Groruddalen, for dere tar ikke igjen. Dere finner dere i det. Et sted må det ligge, sier dere, og biter tenna sammen. Men på vestkanten? Der kan ikke en bystyrepolitiker nyse uten at minst seksti advokater med møterett for Høyesterett sender rekommanderte brev inneholdende dårlig skjulte trusler og krav om erstatning og hint om at de kan hver eneste krinkel og krok av lovverket bedre enn kommunen. Da kryper det fram flisespikkere fra hver eneste stein og stubbe. Du vil ikke tro hvor mange flisespikkere det finnes på vestkanten og hvor gode de er til å spikke fliser. Det blir alt for mye bråk å legge dritt på vestkanten, så da velger vi minste motstands vei. Vi velger Groruddalen.» Les hele innlegget...

1. februar 2017: Farlig lave priser! Nesten gratis!

Foto: Øyvind Elvsborg, Dagens Næringsliv.

For tolv år siden sto jeg ved postkassa mi og skulle til å klistre opp et merke med teksten «Reklame – nei takk!» da jeg grep meg i å lure på hvor mye jeg reklame som faktisk dumpet ned i løpet av året. I stedet for å sette opp merket, bestemte jeg meg for å telle og få en oversikt over mengden. Bare av ren nysgjerrighet.

Det første året, 2005, fikk jeg 86,15 kilo reklame. Nå har jeg altså telt i tolv år, resultatet av denne tellingen har for lengst fått tilnavnet «Pihlindeksen» og er en ørliten begivenhet hver gang den offentliggjøres. Dagens Næringsliv setter som regel av en dobbeltside og det er ikke uvanlig at jeg blir invitert til radio og fjernsyn for å snakke om denne distribusjonsformen. Les hele innlegget...

18. januar 2017: Jeg har kjørt Ferrari

I forbindelse med slukkingen av FM-nettet i Nordland var jeg så uheldig å komme over en oppfordring til alle med DAB+ å oppdatere radioene sine. Gjenopprette fabrikkinnstillinger eller noe sånt. Strengt tatt ble vi bombet før hvert eneste program på NRK i ukesvis. Huff, tenkte jeg. Det er synd på oss som nå må slite med slike oppdateringer resten av livet. Som om vi ikke har noe annet å bruke tiden til?

Oppdater, ellers er det verst for deg selv. Jeg har det sånn på fjernsynsapparatet mitt. Stadig vekk forteller Canal Digital meg at jeg må oppdatere, selv om de to-tre kanalene jeg ser på fungerer helt utmerket og ikke trenger noen oppgradering, så vidt jeg kan skjønne. Men Canal Digital har tvangsmidler; plutselig kutter de ut sendingene til meg og når jeg ringer dem og får snakke med en svenske og spør om de har blitt splitter, pine gale svarer svensken at jeg må vite mitt eget beste. Oppgradering er det eneste saliggjørende. Oppgradering er Himmelen og fabrikkinnstillinger er hans profet. Halleluja! Les hele innlegget...

4. januar 2017: Det er vanskelig å spå, særlig om framtida …

I begynnelsen av januar mangler det sjelden på spådommer om hva det nye året vil bringe, og felles for alle disse spådommene er at de vanligvis tar feil. Det er nemlig vanskelig å spå om fremtiden, og det er mye enklere å fortelle om hvordan det har gått. Og enda enklere å fortelle hvorfor det måtte gå som det gikk. Etterpåklokskap er som kjent den eneste eksakte vitenskap.

Det er for eksempel ikke vanskelig å spå at russerne sender opp sin første satellitt i 1957 eller at amerikanerne lander på månen første gang i 1969. Ja, jeg kan til og med fortelle datoen og klokkeslettet landingen vil skje, og hvilken astronaut som får æren av å være det første menneske som setter sin fot i månestøvet. Men hva hvis vi går tilbake til sekstitallet, flere år før månen ble besøkt, og ser på hva de den gangen trodde om fremtiden? Hva spådde de at fremtiden ville bringe? Les hele innlegget...