10. august 2022: På tide med juleforberedelser!

Det er faktisk på tide å tenke på juleforberedelsene. Jeg vet at det kan høres tidlig ut, men det er ingen grunn til å vente. For hvis julekvelden kommer på deg som den kom på den berømte kjerringa, ligger du ille an. Da havner du fort i den sorte strømregningsgryta.

Vi tenker jo gjerne på jul med glede, en høytidelig anledning til å samles med familien, spise god mat, åpne pakker, senke skuldrene, lade batteriene og i det hele tatt. I min familie pleier vi å spise noe som heter langkål, en rett som kommer fra familiens opphavssted i Lena på Toten. Vi har spist langkål hver julaften så lenge jeg kan huske. Jeg for min del trenger ikke stort annet til julemiddag, bortsett fra sylteagurker og et lite glass romtemperert akevitt. Andre har andre tradisjoner, noen spiser lutefisk, noen spiser torsk, mange spiser ribbe og enkelte foretrekker visstnok pizza. Les hele innlegget...

6. juli 2022: Si det med skilt!

Jeg har hatt skiltdilla siden jeg tok mitt første foto av et skilt for over førti år siden. «Sinoberveien stengt mellom Hadeland» var sikkert et opplagt budskap for noen, men ikke for meg. Stengt mellom Hadeland og hvor da?

Skilt er et et sosiologisk studium der du kommer tettere inn på den norske folkesjela. Et godt skilt er som en novelle, det gjemmer en dypere fortelling. Slike skilt er kommet opp fordi noen har hatt et opplevd problem, diskutert løsninger og deretter bestilt, finansiert og montert det. Et skilt er et resultat av en serie bevisste handlinger. Les hele innlegget...

22. juni 2022: Legg en planetsti langs Alna!

I disse dager feirer Alnaelvas venner 20-årsjubileum, og det er imponerende at de ha klart å holde trøkket oppe over så lang tid. Alnaelva er smilerynken i Groruddalen og fortjener all oppmerksomheten den kan få, og bør være en katalysator for videre utvikling av dalen langs elva på samme måte som Akerselva fungerte som en katalysator.

Derfor tillater jeg meg å legge fram et forslag som kan være tennpluggen i denne katalysatoren, nemlig en planetsti som begynner ved Alnaelvas utløp i middelalderbyen omtrent og som går like opp til Alnsjøen. Ja, det trenger ikke være en sti, altså. Den kan godt være en turvei. Det er en strekning på 22,050 kilometer har jeg regnet ut, og da blir planeten Neptun liggende i Bjørvika og Sola lyser opp demningen ved Alnsjøen. Hele poenget er at planetene skal legges i forholdsmessige avstander langs dette strekket, med en kule som markerer hver enkelt planet. Også disse må være i forhold til hverandre og avstandene, slik at den som går Planetstien får en følelse av hvor enormt universet er, selv om solsystemet bare er en liten fjert i den store sammenhengen. Les hele innlegget...

8. juni 2022: Ledig kasse her!

Det er noe med oss i Norge og køkultur. Det er som olje og vann. Køkulturen får fram det verste i oss, og selv om vi liker å kalle oss et demokratisk land med små forskjeller, er det bare tullball. Vi griper enhver mulighet til å skape forskjeller bare vi får sjansen til det.

«Kampen for tilværelsen» av Christian Krohg.

Jeg lærte dette da jeg skulle innom kiosken på Oppsal T-banestasjon for å kjøpe en sjokolade til å ha med til juletentamen på Teisen skole. Det var fire-fem mennesker foran meg i køen, og tidspunktet for t-banens avgang nærmet seg fort, så jeg begynte å bli urolig. Akkurat idet det ble min tur stakk en dame foten fram og spurte om hun bare kunne få lov til å kjøpe Dagbladet. Jeg tenkte at det kunne ikke ta all verdens tid å kjøpe et Dagblad, dessuten var hun voksen og sikkert til å stole på, så jeg lot henne slippe foran. Hun hadde ikke før trykket seg fram, før hun kikket bort på frukthylla og sa: «Ja, de eplene ser forresten ganske deilige ut, jeg lurer på om jeg skal ta et par stykker av dem, jeg». Så var det å veie opp epler i løsvekt før hun oppdaget pærene og ville ha én av dem også, men da alt var pakket kom hun på at pærene kanskje så bedre ut enn eplene, og ville bytte eplene med pærer. På dette tidspunktet hørte jeg t-banen komme dundrende ut av tunnelen, så jeg måtte bare storme av sted for å rekke tentamen. Jeg lærte noe av dette, blant annet at man ikke skal sammenligne epler og pærer. Les hele innlegget...

25. mai 2022: Nyrasismen

Jeg grodde vi var enige om at rasisme er noe vi holder oss for gode til, men slik er det ikke. Rasisme lever i beste velgående, og ingenting tyder på at det kommer til å stoppe sånn med det første. Det verste er at rasisme i enkelte sammenhenger er politisk korrekt. Fenomenet kommer særlig tydelig til syne på Twitter, og blir overraskende ofte fremført av folk på venstresiden i politikken, en side som ellers liker å rope «ingen rasister i våre gater» og fremme wokekulturen i denne sammenheng. Bare ikke når det gjelder deres egne behov for å frem føre rasistiske utsagn mot en spesiell gruppe. Les hele innlegget...

11. mai 2022: Kronerulling for vestkanten

Det har blitt tydelig at vestkanten strir med stadig dårligere råd og utbredt pengemangel. Bærum er blitt kommunenorges fillefrans, og det er jo strengt tatt en skam for landet. Jeg vil derfor ta til orde for en kronerulling slik at fattiglappene på vestkanten kan få litt leveligere og romsligere kår. Vi her i Groruddalen har jo nok av alt og er vant til å tenke på våre medmennesker. Vi har lang og god tradisjon i å forsake stort og smått slik at andre kan få det bedre.

Vi trenger ikke gå lenger tilbake i tid enn til 2013 da de nye ladestasjonene skulle fordeles i byen. Hele 517 stykker skulle plasseres, men vi trengte oss ikke på, vi i Groruddalen. Vi maste ikke for å komme først i køen. Vi gjorde ikke det. Vi nøyde oss med 2 stykker vi, slik at bydel Frogner kunne få 186 og ytterligere 64 året etter. Det er klart, når fattigfransene ikke hadde råd til å reise med kollektivtransport, men måtte nøye seg med elektriske Teslaer, var vi nødt til å trå til. Du vet jo hvor dyrt det er å reise med trikken, så det er ikke rart de måtte ty til Teslaene. Problemet er at det ikke var nok. Vestkanten er fortsatt en slum. Vi er nødt til å gjøre mer for dem. Derfor kronerulling. Les hele innlegget...

27. april 2022: Lade elbil, sa du?

I det siste har det blitt politisk korrekt å kreve at elbilister skal betale mer bompenger. Vi betaler ikke vår andel av gildet, sier de. Det skyldes at folk lever i den villfarelse at elbil fungerer i landet vårt. Da kan jeg fortelle at virkeligheten er ganske annerledes, og før vi elbilister får en infrastruktur som fungerer på linje med fossilbilistenes, er det ingen grunn til at vi skal betale mer. Den rabatten vi får, er en ren erstatning for utholdt tort og svie.

Når du skal fylle bensin eller diesel er det bare å se etter de store, tydelige neonskiltene til selskapene, det være seg Circle-K, YX, Caltex, Gulf eller hva de nå enn heter, og så vet du hvor du får fylt tanken med bensin eller diesel. Like enkelt er det ikke når du skal fylle strøm, for ladestasjonene er ikke merket. Selve ladepunktet kan befinne seg hvor som helst i terrenget, inne på en parkeringsplass, langs fortauet, på baksiden av et kjøpesenter, oppe på et tak, inne i en blindgate eller på steder du aldri ville tenke deg å fylle drivstoff. Derfor kan du ikke bare kjøre til den adressen ladeselskapet oppgir, for det er bare en omtrentlig plassering. Når du kommer dit, er du nødt til å begynne å lete. Da kan det være at du har flaks og finner ladestasjonen med én gang, men det kan også hende at ladepunktet er flyttet eller lagt ned. Du har ingen garanti for at det faktisk finnes. Les hele innlegget...

13. april 2022: Vi må snakke om mobberne

Det finnes knapt ett eneste menneske som ikke fikk med seg den store hendelsen i årets Oscar-utdeling. Da Will Smith klabbet til komikeren Chris Rock. NRK Dagsrevyen viste slaget sju-åtte ganger minst, og straks kokte sosiale medier over av fordømmelse i alle former og fasonger. Ja, komikeren Wanda Sykes mente det var kvalmende, følte seg fysisk syk og ble traumatisert av det, til tross for at hun ikke så slaget direkte.

Litt slapt bilde, avfotografert av TV-skjermen.

Will Smith fikk beskjed om at hvis han ikke tåler en spøk fra en komiker som gjør jobben sin, så trengte han ikke å dra på et show med en komiker som gjør jobben sin. At Will Smith var nominert til (og fikk) en Oscar ville jo for de fleste være grunn god nok til å dra på showet, selv om det var en komiker til stede som gjorde jobben sin. Imidlertid kan en jobb gjøres på flere måter, den kan for eksempel gjøres bra og den kan gjøres dårlig. Det er et fenomen vi kjenner til fra andre bransjer også, ikke bare komikere. Les hele innlegget...

20. mars 2022: Promperne kommer!

I Onsdagspihlsen 9. juli 2014 skrev jeg om alle motoriserte udyr som våkner når våren kommer. Høyttrykkspylere, hekksakser, motorgressklippere, kantklippere, terrassevaskere, kompostkverner, kappsager, motorsager, slipemaskiner, vinkelslipere, spikerpistoler, bormaskiner, gjæringssager og borhammere. Men jeg glemte dem verste av dem alle. Promperne. Når våren kommer, våkner promperne til liv.

Doble utblås, som det heter. Eller dobbel promp, spør du meg.

Jeg eide en gang en hardangerrød Saab 90 som jeg solgte etter seksten år, og på et eller annet tidspunkt kom det et hull i eksospotta. Eller lydpotta, som er en mer dekkende beskrivelse, for ifølge Norsk akademisk ordbok er det en komponent som motvirker sjenerende støy i eksosanlegg på motorkjøretøy med forbrenningsmotor. Hvis det var noe lydpotta hadde gjort, så var det å holde lyden inne i bilen. Men med hull hørtes det ut som om hele formel 1-sirkuset var kommet til bygda, og særlig inne i parkeringshus gjallet lyden virkelig i veggene. Følgelig var det fristende å tråkke litt ekstra på gassen samtidig som jeg sluret med clutchen, for å få mest mulig effekt ut av resonansen og likevel holde farten nede.  Les hele innlegget...

16. mars 2022: Sjåføren er den farligste delen av drosja

Jeg er delvis vokst opp i drosje. Min bestefar var drosjesjåfør og jeg har ikke tall på hvor mange turer jeg har hatt i bilene hans. Løyvenummeret var A-317. Den første bilen jeg husker var en burgunder Opel Kapitän, men etterpå hadde han en mørk blå Ford Consul og en rød Vauxhall Victor 101 Super. Bildet til denne Onsdagspihlsen er fra Opelen, der vi barnebarna vanligvis sto eller satt i forsetet mens de voksne satt i baksetet og røyket. Sikkerhetsbeltet var ennå ikke påtenkt, men trafikken var forholdsvis beskjeden ettersom bilrasjoneringen fortsatt var gjeldende. Les hele innlegget...