Finansministeren har kommet opp med en idé som etter hans oppfatning er genial, eller i det minste «spennende.» For første gang skal vi forskjellsbehandle skattebetalerne på bakgrunn av flaks og flaks alene. Forslaget går ut på å la ett hundre tusen tilfeldig utvalgte personer mellom 20 og 35 år få inntil 27 500 kroner mindre i skatt. Vi kunne gitt alle landets 123 000 minstepensjonister 2000 kroner mer i måneden som en takk for den innsatsen de har lagt ned for landet, men der har du meg. Tenker ikke på de unge som har det så fælt, men som likevel har det betydelig bedre enn det minstepensjonistene hadde det da de var i samme aldersgruppe.
Kategori: Onsdagspihlsen 2025
15. oktober 2025: Svorske tilstander
Uttrykket svenske tilstander brukes for å beskrive en opplevd økning i kriminalitet, spesielt voldskriminalitet, gjengproblematikk eller sosiale utfordringer knyttet til innvandring, som noen, særlig høyresiden i norsk politikk, mener ligner situasjonen i Sverige. Begrepet har blitt populært i debatter for å peke på frykt for at Norge kan utvikle seg i samme retning som nabolandet vårt. Utviklingen i Norge er ikke mye å skrive hjem om, men det er signifikante forskjeller mellom landene. Eksempelvis har Sverige fortsatt adel og større forskjell på topp og bunn.
1. oktober 2025: Skal vi like gjerne droppe nullvisjonen?
I det siste har jeg begynt å tenke på dette med nullvisjonen, altså at målet skal være null drepte eller hardt skadde i trafikken. Ikke minst utgjør motorsyklister en uforholdsmessig høy andel av de omkomne, selv om Norge er et av de sikreste landene i Europa å være trafikant. Det hjelper likevel ikke, jeg tviler på om vi noensinne vil nå null.
Ved utgangen av august nådde vi tjueto drepte motorsyklister ifølge Trygg Trafikk, og 81 trafikanter til sammen. For hver drepte får vi dessuten 6 hardt skadde. Etter å ha reist rundt på Østlandet og besøkt forskjellige bygdetun denne sommeren, har det gått opp for meg hvorfor vi aldri kommer til å nå nullvisjonen.
17. september 2025: De intellektuelles ketsjup
Jeg hører at voksne mennesker visstnok skal ha blitt oppgitt over at ungene deres liker ketsjup på maten, og vil at de skal slutte å drukne måltidene i denne røde tomatguffa. Snart blir det vel like politisk ukorrekt å bruke ketsjup som det er å røyke, hvis disse matsnobbene får det som de vil. Men alvorlig talt, når ungene har blitt servert rødt skvip på spruteflaske fra de kunne holde i en skje, kan ikke de voksne klage, verken på unger eller ketsjup. Det er helt og holdent deres egen feil, men ketsjup er uansett en av tidenes største, gastronomiske suksesser. Problemet er at voksne kjøper den billigste ketsjupen og ikke bryr seg om kvalitet. Når vann, sukker og fargestoff er de billigste ingrediensene, blir resultatet deretter.
3. september 2025: Sett politikerne ut på anbud!
Det nærmer seg stortingsvalg og det er vanskeligere enn noen gang å vite hvem som skal få stemmeseddelen. Partiene blir likere og likere, de stjeler hverandres saker og synspunkter med begge hender. Det eneste som skiller dem, er innpakningspapiret. Rødt, gult, grønt eller blått papir gjør liten forskjell på innholdet.
Arbeiderpartiet og Høyre er to alen av samme stykke, og hvis det er noe partiene har felles, så er det at de sitter med sugerør i statskassa og har ordnet seg på måter vi andre ikke engang tør drømme om uten å havne i arresten. I debattene snakker de dannet sammen de første to minuttene, deretter gyver de løs på hverandre, snakker så stygt de kan om motstanderne mens de forherliger seg selv og sine ideer. Jeg orker ikke mer. Det er likevel det samme hvem som vinner valget, for på Stortinget er de enige om det meste – så vi har ikke mange måte å protestere på. Jeg har hatt stemmerett i 51 år, og for første gang har jeg besluttet å stemme blankt. Jeg finner ikke ett parti som fortjener min stemme. Hvis vi er mange nok som stemmer blankt, så kanskje en og annen politiker våkner. Skjønt jeg har mine tvil om det, også.
20. august 2025: …men noen stor forfatter blir han aldri
Tor Åge Bringsværd gikk ut av tiden 4. august. Han var vår største eventyrforteller siden Asbjørnsen og Moe, og vi har alle blitt fattigere, nå som han er borte. Jeg tror hver og én av oss kan fortelle når vi møtte Tor Åges forfatterskap første gang, om det var romskipet Marco Polo, Jørgen Moes vei 13, sjøormen Ruffen, Helmer & Sigurdson, Karsten og Petra, kaptein Puma, trollet Tambar eller en av de mange vandrerne han skrev om.
Jeg for min del har fulgt Tor Åges forfatterskap siden han debuterte sammen med Jon Bing i novellesamlingen «Rundt solen i ring» i 1968 og har noen hyllemetere av bøkene hans. Da jeg skulle skrive litterær særoppgave på Teisen gymnas i 1972, orket jeg ikke tanken på å skrive om de samme, gamle traverne vi alltid ble tvunget til å tolke og skrive om. Andre kunne like dem så mye de bare ville, men jeg savnet å se framover, tenke utenfor boksen og ikke leve under det tungsinnet vi hadde arvet gjennom generasjoner. Jeg hadde lest George Orwells «1984», Aldous Huxleys «Vidunderlige nye verden» og Karin Boyes «Kallocain», men ingenting kunne måle seg med Bing og Bringsværd.
6. august 2025: Den store norske leksikonkrigen
Jeg vet ikke hvor mange av dere som husker hva dere leste før sommerferien. Jeg har sikkert ikke bedre hukommelse enn gjennomsnittet, men én av de tingene jeg husker, og det med gru, var en kronikk av Frank Rossavik der han blant annet fortalte at 27 prosent av norske 15-åringer scorer lavt på lesing ifølge PISA-undersøkelsen i 2022. Det betyr at de leser så sakte og forstår tekst så dårlig, at de ikke klarer å få med seg teksting på film eller fjernsyn. Det er mildt sagt skremmende, at hvis du skal lykkes med å få fram et budskap i framtiden, må du danse det på Tik Tok eller synge en trall om det på Instagram. Eller så må alt dubbes, slik de gjør i mange utland, Clint Eastwood må snakke norsk, for eksempel totendialekt. Simultantolken til NRK er et skrekkens eksempel, den oversetter selv svensk til norsk for oss. Dette betyr at vi i gjennomsnitt blir stadig dummere. Og når vi blir dummere, blir vi også lettere å manipulere og lede i den retningen noen vil.
9. juli 2025: Men største skylda, det har nå snekker’n …
«Den skyldige» av Alf Prøysen sto i viseboka «Drengstu’viser», som var den første viseboka han ga ut. Boka solgte i utrolige 135 000 eksemplarer og var startskuddet på karrieren hans. Temaet for sangen var kjærlighet som blir hindret av umulige foreldre, og vi vet jo alle hvordan det gikk. Stigen knakk, gutten fløy over stokk og stein med ville auer mens han spytta blod og jenta ble jaget på dør av far sin. Moralen kunne ramme flere. Den strenge faders skyld var stor, piken måtte vokte seg for syndens slange og gutten kunne ei beskrives i ord. I de to siste linjene snudde Prøysen tragedien til humor: «Men største skylda, det har nå snekker’n, som laga stæga tå røtne bord.»
25. juni 2025: Hvordan klarte vi oss uten?
En bekjent av meg fortalte at han hadde kjøpt noe genialt, og at han ikke forsto hvorfor han ikke hadde kjøpt det før. Jeg ble naturligvis nysgjerrig, og måtte spørre ham om hva han hadde kjøpt. Jo, han kunne avsløre at han hadde investert i en liten, rød, elektrisk eggekoker, med tre forskjellige programmer. Ett for hardkokte egg, ett for bløtkokte, og ett for sånn midt imellom, hva nå enn vitsen skulle være med det siste. Jeg spurte ham om hva som var galt med en vanlig kjele, men med eggekokeren trengte han ikke passe på tiden, svarte han, for den summet når eggene var ferdig kokt. Men du har jo stoppeklokke på mobilen, innvendte jeg, men det øret ville han altså ikke høre på. Han var fortapt i den lille røde eggekokeren.
11. juni 2025: Rive Ammerudblokkene? Er du gal?
Ja, jeg mener ikke at vi spesifikt skal rive Ammerudblokkene, men det ble jo en overskrift som vekket oppmerksomhet, ikke sant? Siden du sitter her og leser Onsdagspihlsen? Mange er sikkert ikke enige med meg, for eksempel dem som bor i Ammerudblokkene. Mange mener at nettopp disse blokkene er et monument over boligkrisen i Oslo, og at de derfor må få stå i fred. Jeg skal være enig i at de er nettopp det, et monument, men jeg tror kanskje ikke Groruddalen trenger et monument over feilslått politikk. Jeg tror snarere vi trenger steder der grunntanken om Stovnertårnet kan få komme til uttrykk i andre og flere former.