«Den skyldige» av Alf Prøysen sto i viseboka «Drengstu’viser», som var den første viseboka han ga ut. Boka solgte i utrolige 135 000 eksemplarer og var startskuddet på karrieren hans. Temaet for sangen var kjærlighet som blir hindret av umulige foreldre, og vi vet jo alle hvordan det gikk. Stigen knakk, gutten fløy over stokk og stein med ville auer mens han spytta blod og jenta ble jaget på dør av far sin. Moralen kunne ramme flere. Den strenge faders skyld var stor, piken måtte vokte seg for syndens slange og gutten kunne ei beskrives i ord. I de to siste linjene snudde Prøysen tragedien til humor: «Men største skylda, det har nå snekker’n, som laga stæga tå røtne bord.»
Kategori: Onsdagspihlsen 2025
25. juni 2025: Hvordan klarte vi oss uten?
En bekjent av meg fortalte at han hadde kjøpt noe genialt, og at han ikke forsto hvorfor han ikke hadde kjøpt det før. Jeg ble naturligvis nysgjerrig, og måtte spørre ham om hva han hadde kjøpt. Jo, han kunne avsløre at han hadde investert i en liten, rød, elektrisk eggekoker, med tre forskjellige programmer. Ett for hardkokte egg, ett for bløtkokte, og ett for sånn midt imellom, hva nå enn vitsen skulle være med det siste. Jeg spurte ham om hva som var galt med en vanlig kjele, men med eggekokeren trengte han ikke passe på tiden, svarte han, for den summet når eggene var ferdig kokt. Men du har jo stoppeklokke på mobilen, innvendte jeg, men det øret ville han altså ikke høre på. Han var fortapt i den lille røde eggekokeren.
11. juni 2025: Rive Ammerudblokkene? Er du gal?
Ja, jeg mener ikke at vi spesifikt skal rive Ammerudblokkene, men det ble jo en overskrift som vekket oppmerksomhet, ikke sant? Siden du sitter her og leser Onsdagspihlsen? Mange er sikkert ikke enige med meg, for eksempel dem som bor i Ammerudblokkene. Mange mener at nettopp disse blokkene er et monument over boligkrisen i Oslo, og at de derfor må få stå i fred. Jeg skal være enig i at de er nettopp det, et monument, men jeg tror kanskje ikke Groruddalen trenger et monument over feilslått politikk. Jeg tror snarere vi trenger steder der grunntanken om Stovnertårnet kan få komme til uttrykk i andre og flere former.
28. mai 2025: Se opp, Nøtteliten!
Kjære Nøtteliten, dette er et trist øyeblikk. Jeg hadde virkelig ikke trodd det skulle komme så langt, men jeg er nødt til å advare deg mot framtiden. Den kommer bare til å bringe deg sorg og elendighet. Det er ikke min skyld, men jeg skal forsøke å forklare så godt jeg kan, selv om det vil høres meningsløst ut.
Du vet at du og jeg har hatt et langt og hyggelig vennskap siden tidlig sekstitall, og at du alltid har vært velkommen til meg. Jeg lærte deg å kjenne gjennom Alf Prøysens fortellinger om deg og ham, og jeg husker fortsatt hvor spent jeg var på om du skulle rekke skolen, eller om du skulle komme for sent. Men så hørte du at skoleklokka slo, og løp fra tre til tre så bustehalen sto, og hopp og sprett og tjo og hei og fire kvister delte seg, så kom Nøtteliten, hei på deg. Du rakk skolen hver gang, og jeg var temmelig imponert. Det var først flere år senere jeg forsto det der med båndopptaker, ta opp lyd og spille den av gang etter gang, uten at det forandret noe som helst.
14. mai 2025: Teslasker og audioter
Jeg har bakgrunn fra mye rart og forskjellig, og en av tingene jeg har drevet med, er markedsanalyse. Vi var noen som startet firmaet Fire Fakta, det første markedsanalyseselskapet som leverte brukervennlige markedsundersøkelser. Der konkurrentene leverte tall på traktormatet pysjamaspapir, leverte vi på A4-ark og i stedet for haranger med tabeller fikk kundene visuelle søyler, grafer og pannekaker. Det gikk bra, Fire Fakta overtok MMI som ble Synovate, og heter i dag Ipsos.
Noe annet vi var først ute med, var gruppesamtaler der våre kunder satt bak et enveisspeil og kunne følge med på hva deres kunder igjen sa om produktene eller tjenestene deres. Markedsanalyse uten filter, kalte vi det. Mang en markedssjef fikk seg en grundig støkk, og flere ganger hendte det at en direktør ringte fabrikken og fikk stoppet produksjonen.
30. april 2025: Tungmetaller? Det er bare naturlig glitter!
Noen ganger vet jeg nesten ikke hvor jeg skal begynne. Det enkleste er selvfølgelig å gripe fatt i den iveren som enkelte utviser etter å forsøple Groruddalen, men det kjennes ikke riktig ut i dette tilfelle. Jeg lurer på om det beste kan være å gripe fatt i tankevirksomheten, eller rettere sagt, mangelen på tankevirksomhet, i hodet til dem som gladelig tenker at å forsøple Groruddalen, at det er jammen en glimrende idé. Det er jo så mye dritt i dalen fra før, og da kan det like gjerne legges litt til dit.
16. april 2025: Drikk mer øl!
Det er mulig jeg får deler av kirken mot meg når jeg i forbindelse med påsken oppfordrer folk til å drikke mer øl, men den sjansen tar jeg. Å drikke øl kan løse problemer eller gi utvidet forståelse av problemene, og da mener jeg ikke at det er rusen i seg selv som er problemløseren, selv om flere jeg kjenner føler seg betydelig klokere etter noen glass øl.
Jeg har en håndfull venner som jeg noen ganger hvert år møtes med for å smake på ulike sorter øl. En blindtest. Noen ganger er det én av oss som har fått det ærefulle verv å kjøpe inn tolv ulike øltyper, og så smaker vi på dem i tur og orden der vi gir poeng etter på forhånd bestemte kriterier, og etterpå gir vi poeng for design, både på flaske og etikett. Jeg skal innrømme at noen ganger blir det morsommere ut over kvelden, men det går aldri over styr.
2. april 2025: Da sikringene røk i rådhuset
I går var det 1. april, og forhåpentligvis ble noen lurt trill rundt. Vi lever riktignok i en tid der falske nyheter har større plass enn noen gang, russerne utelukkende farer med løgn og den amerikanske presidenten er den siste vi kan stole på, men det betyr likevel at vi trenger uskyldige ting å le av også. Sånt som aprilsnarr.
Min favoritt er fortsatt Aftenpostens spøk fra 1950 om at Vinmonopolet hadde gått tom for flasker og solgte derfor unna avgiftsfri rødvin i løsvekt til alle som bragte med seg sin egen bøtte. Det var naturligvis mange som hadde bøtte hjemme, strømmen av forventningsfulle mennesker var stor, og skuffelsen tilsvarende gedigen da de oppdaget at de var tatt for nesen. Men én mann holdt hodet kaldt, han var disponent i et firma og de ansatte hadde lurt ham av sted til bøttekjøp og påfølgende polbesøk. Da han oppdaget sannheten, kjøpte han like gjerne rødvin på flasker i stort nok monn til å fylle bøtta, og vendte tilbake til kontoret der han takket de ansatte for tipset. Det var nok noen og enhver på det kontoret som satte store øyne på bøtta der rødvin skvulpet lystig omkring. Samtidig skal han ha nevnt at det fortsatt var vin igjen på polet, men at det nok ville lønne seg å være kjapt ute for å være sikker på å få. Følgelig ble kontoret på rekordtid tømt for ansatte som slåss om å få kjøpt hver sin bøtte og deretter sprintet til Vinmonopolet, bare for å oppdage at det var flere enn dem som kunne drive aprilsnarr.
19. mars 2025: Det er baktanken som teller
Tiden går så fort, at jeg nesten går surr i den, men sommeren 2020 flyttet barnehagen ut av Teisen gård og siden har bygningen stått til forfall. Snart har det gått fem år, uten at gården har fått vedlikehold eller omtanke av noe slag. Alle som eier et hus eller en hytte, vet at hvis vi ikke vedlikeholder bygningene, vil resultatet være mer enn synlig på fem år. At Teisen gård er fredet, spiller ingen rolle. Det følger ikke penger med fredning. Riksantikvaren er blakk. Byantikvaren er blakk. Det er heller ikke sånn at det mangler på forslag til videre bruk av stedet, men disse ideene faller for døve ører. Hvilket har fått meg til å lure på hva som kan være den egentlige grunnen til at bydelen og kommunen lar gården forfalle?
5. mars 2025: En kloss til besvær
Noen menn jeg kjenner liker å mekke når de skal slappe av og kople ut, slik at hjernen får hvile. Da kjøper de seg en motorsykkel som de skrur på, eller de skaffer seg en veteranbil som de har planer om å pusse opp fra bunnen av. Personlig synes jeg det kanskje er å ta i litt vel hardt, selv om jeg forstår dem. Jeg bygger heller legobiler, sånne store der motorene har gir og stempler, hjulene har støtdempere og bilen har styring, stundom på alle fire hjul. Slike sett har gjerne rundt fire tusen klosser, så det tar noen kvelder å få satt bilen sammen.