Skreppa – Side 2 – Onsdagspihlsen

Skreppa 5: En oversikt over historisk industriproduksjon på Breivollen (1)

Breivoll var opprinnelig en gård i den sørvestre delen av Groruddalen, men forbindes i dag mest med de store næringsområdene på Alnabru, ikke minst de store varehusene på Alnasenteret. Breivollområdet er i ferd med å begynne på sin fjerde transformasjon. Først fra landbruk til ulike produksjonsbedrifter, så fra produksjon til detaljhandel og tjenesteytende næringer og i disse dager fra detaljhandel og tjenesteytende næringer til den produktive boligbyen. Nærhet mellom boliger, et mangfold av arbeidsplasser og tjenestetilbud som skaper en levende by der folk vil gå og sykle mer. Kort sagt; 10-minuttersbyen. I påvente av den fjerde transformasjon, her er en oversikt over noen av de produksjonsbedriftene som har ligget på Breivollen. Les hele innlegget...

Skreppa 4: Asbjørn Kloster, Østre Akers totalavholdsforening og Klosterheim

Klosterheim ble anlagt i 1910, for en stadig voksende befolkning i det som den gang var et sted langt ute på landet i Aker kommune. To kjente personer fra området, Harald Halvorsen og Ole Devik, mente det var behov for et forsamlingslokale, og ga sin støtte til oppførelsen av huset. Det ble bygget for Bryn avholdslag og oppkalt etter avholdsbevegelsens grunnlegger i Norge, Asbjørn Kloster (1823 – 1876).

Asbjørn Kloster; avholdsbevegelsens grunnlegger
Asbjørn Kloster var en avholdsagitator av de sjeldne. Oppveksten under fattige kår på et lottebruk under Ulstein kloster i Rogaland hindret ham ikke i å lese seg til en masse kunnskap på egen hånd, samtidig som han måtte gjete farens saueflokk. Han hentet etternavnet sitt fra klosteret og kom seg tidlig til Stavanger, hvor han fikk jobb i en butikk. Her lærte han engelsk på egenhånd. Allerede som ganske ung hadde han følt avsky for drikkfeldigheten, og han forlot sin første stilling som butikkbetjent fordi han måtte selge øl og brennevin. Han ble tidlig overbevist om det riktige i prinsippet om totalt avhold fra all alkohol, og denne overbevisningen ble styrket gjennom kontakten han fikk med totalavholdsbevegelsen i Storbritannia. Les hele innlegget...

Skreppa 3: Kristiania teglverk, ett av de mange teglverkene i Groruddalen

Du kjenner den digre trebygningen der den ligger like nord for motorveibrua der Brynstunnelen kommer ut i retning Teisen. En treetasjes bygning i bindingsverk, kledd med horisontal panel og med gavlvegg i fuget tegl. Bygningen har en grunnflate på 1915 kvadratmeter og forteller om et gammelt industrimiljø der også Erlanger Bryggeri, Bryn & Halden Tændstikfabriker, Johan Petersens lin- og bomullsvarefabrikker, Den norske Zinkhvittfabrikk, N K Nielsens Jernstøperi og Den kemiske fabrikk Norden inngikk. Ja, det lå til og med en sjokoladefabrikk på østsiden av Alnaelvea nedenfor Brynsfossen, men der finnes så vidt tuftene tilbake. Les hele innlegget...

Skreppa 2: Sølvskatten på Teisen

En stor sølvskatt ble funnet på Teisen sommeren 1844, samme år som Oscar 1 ble konge i Sverige-Norge, og overraskelsen var nok stor for eieren av gården. Ikke over kroningen, men hvor mye edelt matell kunne det ligge på tomta hans? Skatten kunne han ikke beholde, den ble behørig registrert og havnet i utstilling på Historisk museum der den rettmessig hører hjemme.

Det sies at skatten ble funnet fordi de oppdaget noen gamle hustufter på Teisen gård, like nord for der Solvang ligger i dag, og begynte å rote rundt i hustuftene. Allerede her foreligger en seiglivet misforståelse – for ble den funnet på Teisen gård eller ble den funnet like nord for Solvang? Sannheten er at det vi kjenner som Solvang, ikke høyblokka, men den gamle, store sveitservillaen som måtte vike plass for høyblokka, er den opprinnelige Teisen gård. Og det vi kjenner som Teisen går i dag, der barnehagen holdt hus helt til nylig, het i 1844 Teisen Eng. Følgelig ble skatten trolig funnet nord for Solvang, den opprinnelige Teisen gård. Les hele innlegget...

Skreppa 1: Teisen skole – kjært barn med mange navn

Dette er den første i en serie historiske artikler fra Teisenområdet, følgelig er det naturlig å oppkalle den etter den første skoleavisen på den såkalte middelskolen – eller Bryn høyere skole som den het før den til slutt fikk navnet Teisen skole. Den første skoleavisen var noe for seg selv, i det minste sett med dagens øyne. Skreppa utkom i bokform, med ett eneste eksemplar som opplag. Redaksjonen hadde en stor og tykk protokoll der de tegnet omslaget til første utgave av avisen, og lot resten av innholdet komme fortløpende utover. Alt laget for hånd, tekst og illustrasjoner. Fordi opplaget bare var én, måtte Skreppa leses på omgang. Den gjorde den riktignok lite tilgjengelig, i det minste når vi sammenligner med medier i dag, men den var like fullt svært populær. Det første nummeret ble utgitt i 1943, med Per Nyhus og Ivar W Rydberg som redaktører. Les hele innlegget...